Ap-handlingsplan for et seriøst og organisert arbeidsliv
Stortingsflertallet stemte ned 30 av 31 forslag fra Ap for et seriøst og organisert arbeidsliv
Behandlet 31 tiltak – får flertall for ett.
Kun ett av de opprinnelig 30 forslagene er bifalt i innstillingen som ble behandlet torsdag formiddag.
Erlend Angelo
helge@lomedia.no
– Dette viser nok en gang at regjeringen verken har evne eller politikk for å rydde opp i de bransjene som preges av useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, sier stortingsrepresentant Rigmor Aasrud til LO-Aktuelt.
– Vi får stadig rapporter som melder om at arbeidslivskriminaliteten øker i omfang, er blitt grovere og mer omfattende. Derfor er det skuffende, men kanskje ikke så overraskende, at dagens regjering enten ikke har vilje, eller evne, til å fremme tiltak som faktisk fungere. Det handler om kampen for den norske modellen, om et seriøst og organisert arbeidsliv, som etter fire år med Høyre-regjering stadig utsettes for politiske angrep med mindre trygghet i arbeidslivet, legger hun til.
• Hanne Marte har nulltimerskontrakt: Må jakte på vakter
– Det virker nesten som regjeringen tror man er ufeilbar på dette området. Da vil jeg foreslå at man ser seg litt rundt og tar en samtale med fagbevegelsen. Og spør om de har den samme opplevelsen, påpeker Aasrud.
Stortingsrepresentant Rigmor Aasrud er skuffet over behandlingen i komiteen.
Martin Guttormsen Slørdal
• Følg oss på Facebook
Handlingsplan
Kun ett av de opprinnelig 30 forslagene er bifalt i innstillingen som ble behandlet torsdag formiddag. Venstre tok initiativet til å vedta punkt åtte i handlingsplanen, som går ut på at Stortinget skal be regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsprinsippet.
– Ap foreslår å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet, forsterke arbeidsmiljøloven og sette inn tiltak i enkeltbransjer som byggebransjen ved blant annet å fjerne bemanningsbransjens kontrakter såkalt fast ansatt uten lønn mellom oppdrag. Dette er saker vi dessverre taper i Stortinget i denne perioden, men kommer til å følge opp ved et regjeringsskifte til høsten, sier Aasrud.
Også NHO har i et høringsbrev etterlyst tiltak som man i bransjesammenheng er enige om må følges opp av myndighetene.
– Selektive virkemidler rettet mot bransjer som er særlig eksponert for kriminalitet har vist seg å være vellykket. Enkelte bransjer melder imidlertid om et samarbeid preget av formell struktur og uklar, skriver NHO og direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard i et høringsnotat til handlingsplanen.
NHO har også ved flere anledninger anmodet regjeringen om å evaluere dagens allmenngjøringsordning, uten at et slikt arbeide er igangsatt.
– Et seriøst og godt organisert arbeidsliv er et gode både for norske arbeidstakere og arbeidsgivere, men også for landet som helhet. Et omfattende trepartssamarbeid basert på høy organisasjonsgrad blant arbeidslivets parter, er en sentral del av den norske arbeidslivsmodellen, mener NHO.
Holden-utvalget
I begrunnelsen for forslaget, viser Arbeiderpartiet blant annet til Holden III-utvalget, som i en offentlig utreding skriver om lønnsdannelsen, utfordringer for norsk økonomi og fordelene med trepartssamarbeidet:
«Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst.»
Utvalget peker også på en avtakende organisasjonsgrad blant arbeidstakere i organisasjoner med sentral samordning, endringer i næringssammensetningen, økt internasjonalisering og økt arbeidsinnvandring som et problem for dagens trepartssamarbeid.
«For å opprettholde en koordinert lønnsdannelse må den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv. Høy organisasjonsgrad kan lette koordineringen og gi en lønnsdannelse som bedre ivaretar hensynet til høy sysselseng og lav ledighet. Både partene og myndighetene må støtte opp om koordineringen» het det i Holden-utvalgets tredje utredning.
Politisk oppgave
– Det er en politisk oppgave å bidra til at den norske modellen, som baserer seg på et seriøst og organisert arbeidsliv med et omfattende trepartssamarbeid, styrkes, mener Ap-representantene.
De peker blant annet på at det i visse bransjer er vanskelig å konkurrere på pris for aktører som ønsker å drive lovlig.
– Dette får en uheldig, konkurransevridende effekt på et lovlydig arbeidsmarked, mener forslagsstillerne.
– Etter snart fire år med en regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet er det vanskelig å se spor av omfattende tiltak for å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet. Trepartssamarbeidet benyttes i mindre grad enn tidligere. I flere saker har regjeringen gjennomført endringer som i realiteten svekker det organiserte arbeidslivet, ikke minst gjennom sine svekkelser av arbeidsmiljøloven. En rekke initiativer fra Stortinget med tiltak for å støtte opp under et seriøst og organisert arbeidsliv er nedstemt av regjeringspartiene og deres støttepartier.
Forslagsstillerne mener det er behov for kraftigere tiltak for å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet. Dette bør først og fremst gjøres gjennom tiltak for å styrke det organiserte arbeidslivet, men også tiltak for å styrke myndighetenes direkte arbeid overfor sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Slår inn åpne dører
Lederen i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe (H), mener Arbeiderpartiet prøver å slå inn åpne dører og mener regjeringen fører en offensiv kamp mot arbeidslivskriminalitet.
– Regjeringens strategi har allerede 25 konkrete punkter i en plan som er bedre enn Arbeiderpartiets forslag, sier Kambe til LO-Aktuelt.
Han peker på trepartssamarbeidet, bransjeprogrammer, vurdering av ulike deler av innleie av arbeidskraft, bedre og koordinert samarbeid med alle etatene, bedre registre, redusere antall kontraktsledd i offentlige anbud, gjøre det enklere for seriøse bedrifter, målrettet informasjon til utenlandske arbeidstakere og styrke godkjenningsordningene for renholdsbedrifter.
– Regjeringen har opprettet sju samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet med gode resultater og ønsker å fortsette dette arbeidet. Det arbeides godt med å opprette et seriøsitetsregister og en håndverkerportal som oppfølging av forslag fremmet av byggenæringen. Allmenngjøringsordningen skal videreføres som et sentralt virkemiddel mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, dette gjelder også dagens bestemmelser om solidaransvar, sier Kambe.
Forslaget som flertallet stemte ned sier at Stortiget ber regjeringen:
1. Fremme tiltak for å øke organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet, herunder å lage en opptrappingsplan for å doble fagforeningsfradraget i løpet av neste stortingsperiode.
2. Vurdere om det skal etableres flere treparts bransjeprogram, og viser her blant annet til anleggsbransjen og bilbransjen.
3. Gjeninnføre faste stillinger som hovedregelen i arbeidsmiljøloven gjennom å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.
4. Fremme forslag om å definere hva en fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven bør inneholde. Minimumskrav må være en bestemt stillingsprosent med arbeidsplan som også gir en forutsigbar ukentlig/månedlig arbeidstid, og disse arbeidsvilkårene må fremgå av arbeidsavtalen og dermed utgjøre grunnlaget for lønns- og arbeidsplikt.
5. Fremme forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett og vurdere om retten bør utvides til å omfatte ansatte i utleiebedrift så vel som i innleiebedrift.
6. Fremme forslag om å definere «arbeidstaker» og «arbeidsgiver» i lovverket nærmere slik at det blir vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvaret eller frata ansatte rettigheter.
7. Gjennomgå regelverket for innleie slik at det ikke fortrenger faste ansettelser og rekruttering, men begrenses til arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser.
8. Gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene. (her fikk partiet gjennomslag)
9. Fremme forslag om å innføre en registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere, utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende, som utfører arbeid i Norge. Forslaget skal inneholde informasjon om arbeidssted, tidsperiode og de personer som utfører arbeidet.
10. Fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven slik at avtaler med tillitsvalgte om tidsbegrenset innleie og avvik fra arbeidsmiljølovens alminnelige arbeidstidsbestemmelser bare kan inngås der det er hjemlet i landsdekkende overenskomst.
11. Gjennomføre Seriøsitetsregisteret med den informasjonen som ble beskrevet i rapporten «Enkelt å være seriøs».
12. Fremme forslag om å innføre registreringsplikt for arbeid på eiendom.
13. Fremme forslag om å styrke allmenngjøringsordningen og gjøre det enklere å ta den i bruk, blant annet ved å forenkle dokumentasjonskravet.
14. Gjennomføre en evaluering av konsekvensene ved å øke terskelverdien i forskriften om krav i offentlige kontrakter fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner og skjerpe kravet til og bruken av lærlinger i offentlige kontrakter.
15. Fremme forslag om å begrense antall ledd i offentlige kontrakter slik at utgangspunktet er hovedentreprenør og et underliggende ledd, men at flere ledd i leverandørkjeden kan aksepteres når særlig kompetanse eller et fåtall leverandører gjør det nødvendig. Dette må i så fall begrunnes og godkjennes før kontrakt inngås. Innleie omfattes av bestemmelsen.
16. Fremme forslag om å utvide solidaransvar til bestiller, og utvide ansvarets lengde til seks måneder.
17. Sikre et bedre samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivets parter. Dette gjøres blant annet gjennom å bidra til at kunnskap om arbeidslivet får økt plass i innholdet i relevante utdanninger og opplæringsløp, ved å legge til rette for at elevene får kunnskap om organiseringen av arbeidslivet, herunder samarbeidet med arbeidslivets parter, svart arbeid og retter og plikter som arbeidstaker, og ved å oppfordre utdanningsinstitusjonene til å trekke på samfunns- og arbeidsliv for å bidra til oppdaterte og relevante utdanninger.
18. Sikre at arbeids- og tjenesteinnvandrere gis bedre opplæring både i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, herunder deres rettigheter og plikter som arbeidstakere.
19. Fremme forslag om å forbedre godkjenningsordningen for renhold gjennom å sikre at det blir etablert en felles informasjonsportal som bidrar til at det blir enkelt å velge seriøst, og der alle berørte offentlige etater og relevante aktører fra bransjen presenterer sine ressurser samordnet, oversiktlig og brukervennlig.
20. Fremme forslag om å innføre forbud mot å kjøpe renhold fra virksomheter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet, og øke kontrollvirksomheten overfor selgere og kjøpere av renhold for å motvirke svart arbeid.
21. Foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket som er til hinder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet, herunder reglene om taushetsplikt, med det formål å forenkle og tydeliggjøre regelverket og bedre mulighetene til å dele informasjon for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
22. Etablere arbeidskriminalitetssentre i alle landets politidistrikter og sikre felles opplæring og planer for disse.
23. Sikre bedre kompetanse i offentlig sektor om oppdragsgivers oppfølging av oppdragstakers etterlevelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår, herunder sikre at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig kompetanse til å føre tilsyn mot sosial dumping.
24. Bidra til et bedre samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter for å avdekke og motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
25. Vurdere å utvide perioden for lagring av elektroniske mannskapslister til tre år.
26. Sørge for at kontrolletatene og politiet har kompetanse og ressurser til å kunne identifisere og følge opp ofre for arbeidslivskriminalitet og menneskehandel, med det formål å hjelpe personer som utnyttes og som et ledd i arbeidet med å nå dem som står bak organisert arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.
27. Sørge for at det innføres et krav om kartlegging av situasjonen til personer som arbeider ulovlig i Norge før de eventuelt sendes ut av landet, som et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.
28. Sørge for at myndighetene har en helhetlig tilnærming til hvordan politiet og kontrolletatene møter personer som arbeider uten tillatelse og ikke har lovlig opphold, slik at de som kan være utsatt for grov utnyttelse eller menneskehandel, opplever tillit til myndighetene.
29. Sørge for at ofre for menneskehandel gis den beskyttelsen de har behov for og krav på etter nasjonal og internasjonal rett.
30. Styrke tiltakene overfor konkursryttere ved å vurdere om strafferammene for brudd på konkurslovgivningen bør økes og om terskelen for å bli ilagt konkurskarantene senkes.
31. Bidra til å styrke forskningen på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måte bidra til at myndighetene kan fremme tiltak som er treffsikre.
Ber Støre diskutere arbeidsliv
Lederen i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe (H) mener Arbeiderpartiet er kommet på defensiven i arbeidslivspolitikken.
Han henviser til avisoppslagene om Ap-lederen etter at Dagbladet avslørte at han har investert i et boligprosjekt der arbeidsforholdene ikke står i stil med politikken som han selv forfekter. Det fikk Støre til umiddelbart å selge seg ut av prosjektet.
– Ap på defensiven
– Arbeiderpartiet er på defensiven i arbeidslivsspørsmål. Derfor forventer jeg at Jonas Gahr Støre deltar i debatten i stortingssalen for å rydde opp og ikke fortsetter å sende andre Ap-folk til å forsvare seg, sier Arve Kambe til LO-Aktuelt.
– Jeg er glad for at regjeringen har skjerpet arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og håper dette inspirerer Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre til bedre investeringer, sier Kambe.
Torsdag var han med på å stemme ned 30 av 31 forslag fra Arbeiderpartiet om et anstendig og seriøst arbeidsliv. Uten å komme med et eneste nytt forslag. Kambe mener regjeringen allerede er i gang med å gjennomføre de fleste av tiltakene og viser til at regjeringen allerede er i gang med å gjennomføre tiltakene som Arbeiderpartiet har foreslått.
Keiser uten klær
Jonas Gahr Støre mener Arve Kambe framstår som en keiser uten klær og at kritikken framstår som hul.
– Han stemmer jo imot alle forslagene som kunne gjort noe for å rydde opp i norsk arbeidsliv. Kritikken blir ikke mindre hul når vi ser at virkemidlene han gjemmer seg bak enten er tiltak vi gjennomførte, men som Høyre og Frp stemte imot, som allmenngjøring og solidaransvar. Eller er tiltak som vi satte i gang under Stoltenberg II-regjeringen, og som Høyre og Frp i regjering bare halvhjertet har fulgt opp, sier Jonas Gahr Støre til LO-Aktuelt.
– Ett eksempel på det er innsatsen for å sikre bedre samordning mellom tilsynsmyndighetene. Et annet er hvordan det offentlige bruker sin innkjøpsmakt til å sikre lærlinger, rettferdig konkurranse og et organisert arbeidsliv. Begge deler har regjeringen fått krass kritikk for fra Riksrevisjonen, som konkluderte at Høyre og FrPs innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet er «svak og lite avskrekkende». Vi mener at lover og regler bør skjerpes for å sikre bedre seriøsitet i bygg- og anleggsbransjen. Dette bidrar jeg best til gjennom mitt politiske arbeid, ikke gjennom en liten, passiv eierandel. Derfor har jeg bestemt meg for å selge mine eierandeler, svarer Jonas Gahr Støre.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Forslaget som flertallet stemte ned sier at Stortiget ber regjeringen:
1. Fremme tiltak for å øke organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet, herunder å lage en opptrappingsplan for å doble fagforeningsfradraget i løpet av neste stortingsperiode.
2. Vurdere om det skal etableres flere treparts bransjeprogram, og viser her blant annet til anleggsbransjen og bilbransjen.
3. Gjeninnføre faste stillinger som hovedregelen i arbeidsmiljøloven gjennom å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.
4. Fremme forslag om å definere hva en fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven bør inneholde. Minimumskrav må være en bestemt stillingsprosent med arbeidsplan som også gir en forutsigbar ukentlig/månedlig arbeidstid, og disse arbeidsvilkårene må fremgå av arbeidsavtalen og dermed utgjøre grunnlaget for lønns- og arbeidsplikt.
5. Fremme forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett og vurdere om retten bør utvides til å omfatte ansatte i utleiebedrift så vel som i innleiebedrift.
6. Fremme forslag om å definere «arbeidstaker» og «arbeidsgiver» i lovverket nærmere slik at det blir vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvaret eller frata ansatte rettigheter.
7. Gjennomgå regelverket for innleie slik at det ikke fortrenger faste ansettelser og rekruttering, men begrenses til arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser.
8. Gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene. (her fikk partiet gjennomslag)
9. Fremme forslag om å innføre en registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere, utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende, som utfører arbeid i Norge. Forslaget skal inneholde informasjon om arbeidssted, tidsperiode og de personer som utfører arbeidet.
10. Fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven slik at avtaler med tillitsvalgte om tidsbegrenset innleie og avvik fra arbeidsmiljølovens alminnelige arbeidstidsbestemmelser bare kan inngås der det er hjemlet i landsdekkende overenskomst.
11. Gjennomføre Seriøsitetsregisteret med den informasjonen som ble beskrevet i rapporten «Enkelt å være seriøs».
12. Fremme forslag om å innføre registreringsplikt for arbeid på eiendom.
13. Fremme forslag om å styrke allmenngjøringsordningen og gjøre det enklere å ta den i bruk, blant annet ved å forenkle dokumentasjonskravet.
14. Gjennomføre en evaluering av konsekvensene ved å øke terskelverdien i forskriften om krav i offentlige kontrakter fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner og skjerpe kravet til og bruken av lærlinger i offentlige kontrakter.
15. Fremme forslag om å begrense antall ledd i offentlige kontrakter slik at utgangspunktet er hovedentreprenør og et underliggende ledd, men at flere ledd i leverandørkjeden kan aksepteres når særlig kompetanse eller et fåtall leverandører gjør det nødvendig. Dette må i så fall begrunnes og godkjennes før kontrakt inngås. Innleie omfattes av bestemmelsen.
16. Fremme forslag om å utvide solidaransvar til bestiller, og utvide ansvarets lengde til seks måneder.
17. Sikre et bedre samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivets parter. Dette gjøres blant annet gjennom å bidra til at kunnskap om arbeidslivet får økt plass i innholdet i relevante utdanninger og opplæringsløp, ved å legge til rette for at elevene får kunnskap om organiseringen av arbeidslivet, herunder samarbeidet med arbeidslivets parter, svart arbeid og retter og plikter som arbeidstaker, og ved å oppfordre utdanningsinstitusjonene til å trekke på samfunns- og arbeidsliv for å bidra til oppdaterte og relevante utdanninger.
18. Sikre at arbeids- og tjenesteinnvandrere gis bedre opplæring både i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, herunder deres rettigheter og plikter som arbeidstakere.
19. Fremme forslag om å forbedre godkjenningsordningen for renhold gjennom å sikre at det blir etablert en felles informasjonsportal som bidrar til at det blir enkelt å velge seriøst, og der alle berørte offentlige etater og relevante aktører fra bransjen presenterer sine ressurser samordnet, oversiktlig og brukervennlig.
20. Fremme forslag om å innføre forbud mot å kjøpe renhold fra virksomheter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet, og øke kontrollvirksomheten overfor selgere og kjøpere av renhold for å motvirke svart arbeid.
21. Foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket som er til hinder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet, herunder reglene om taushetsplikt, med det formål å forenkle og tydeliggjøre regelverket og bedre mulighetene til å dele informasjon for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
22. Etablere arbeidskriminalitetssentre i alle landets politidistrikter og sikre felles opplæring og planer for disse.
23. Sikre bedre kompetanse i offentlig sektor om oppdragsgivers oppfølging av oppdragstakers etterlevelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår, herunder sikre at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig kompetanse til å føre tilsyn mot sosial dumping.
24. Bidra til et bedre samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter for å avdekke og motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
25. Vurdere å utvide perioden for lagring av elektroniske mannskapslister til tre år.
26. Sørge for at kontrolletatene og politiet har kompetanse og ressurser til å kunne identifisere og følge opp ofre for arbeidslivskriminalitet og menneskehandel, med det formål å hjelpe personer som utnyttes og som et ledd i arbeidet med å nå dem som står bak organisert arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.
27. Sørge for at det innføres et krav om kartlegging av situasjonen til personer som arbeider ulovlig i Norge før de eventuelt sendes ut av landet, som et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.
28. Sørge for at myndighetene har en helhetlig tilnærming til hvordan politiet og kontrolletatene møter personer som arbeider uten tillatelse og ikke har lovlig opphold, slik at de som kan være utsatt for grov utnyttelse eller menneskehandel, opplever tillit til myndighetene.
29. Sørge for at ofre for menneskehandel gis den beskyttelsen de har behov for og krav på etter nasjonal og internasjonal rett.
30. Styrke tiltakene overfor konkursryttere ved å vurdere om strafferammene for brudd på konkurslovgivningen bør økes og om terskelen for å bli ilagt konkurskarantene senkes.
31. Bidra til å styrke forskningen på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måte bidra til at myndighetene kan fremme tiltak som er treffsikre.
