MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Det er mye usikkerhet blant oss postansatte nå, forteller Jess Hansen.

Han er postbud i Frederikssund, en snau time utenfor København.

Hansen ble ansatt i Posten Danmark i 1988. Men selv med 30 års ansiennitet føler han seg ikke trygg på at han får flere år.

– Vi har fått beskjed om at kanskje så mange som 4000 stillinger kan bli borte i PostNord, og at arbeidsdagen vil bli endret. De fleste av oss lurer på hvordan arbeidet vil bli. Og ikke minst om fortsatt vil ha en jobb. Så det er en blanding av fortvilelse og bekymring blant oss som jobber i PostNord, sier Hansen.

• Konsernsjef Tone Wille, Posten Norge: Det blir kutt i dager med postomdeling, spørsmålet er når

Digital suksess

Folk og bedrifter sender stadig mindre brev. I Danmark sender de enda mindre enn her hjemme. Danske myndigheter er kommet enda lengre i digitaliseringen enn i Norge. Det merkes hos den danske delen av PostNord.

I år 2000 ble det sendt 1,5 milliarder brev. I fjor postet danskene 300 millioner.

– De siste årene har brevvolumet falt med 20 prosent, og vel så det. Vi er nå nede på én femtedel av det volumet som vi hadde på det meste. Det er alvorlig, fastslår Lars Chemnitz, leder av 3F Post – de danske postansattes fagforening.

– Det er et resultat av en suksess for den statlige digitaliseringen. All offentlig kommunikasjon skal foregå digitalt. Man må ha dispensasjon, for eksempel hvis man er veldig gammel, for å sende brev til det offentlige. Det er ingen suksess for oss, konstaterer Chemnitz.

• Post tre dager i uka, om Finlands regjering får det som den vil

15 000 jobber er borte

Mens Post Danmark i glansdagene hadde 25 000 ansatte – de aller fleste medlemmer i hans forbund, er det i dag om lag 9500 ansatte.

Færre skal det bli. På kort tid.

For de siste to-tre årene har PostNord i Danmark gått med underskudd. Det er det selskapet nå prøver å gjøre noe med. Fra 2018 vil danskenes postvaner endres. Pakker og ekspressbrev vil det fortsatt være mulig å få daglig. Men postbudet kommer bare én dag i uka med den vanlig brevposten.

Den ulønnsomme posten, som ukeaviser og reklame, skal bort fra veskene til postbudene. Men det er ikke nok. PostNord har bedt eierne om nærmere tre milliarder norske kroner. Chemnitz håper svaret er positivt.

– Vi får ikke penger til drift. Men vi kan få penger til omstilling. Det trenger vi. Det er mange som vil stå uten jobb, og som trenger hjelp til å finne en ny. Hjelp til å finne ut hva de kan, og hjelp til litt utdannelse.

Utdanning og kurs

Fagforeningslederen forteller at de som mister jobben får brukt deler av oppsigelsestiden til å komme seg videre. Utdanning og kurs er sentralt.

– Det første for de som har mistet jobben er et kurs for å finne ut hva de kan og hva de vil. Selv om det bare er noen få dager, så er de som har deltatt veldig fornøyde. Mange tror de bare kan jobbe som postbud. Men i løpet av disse timene skjønner de at de kan mye. Etter dette er det mulighet til å ta arbeidsrelaterte kurs på seks uker. Det er ikke mye, men det er en start. Og vi tror at de som har mistet jobben får en litt lettere overgang til arbeidslivet utenfor PostNord, sier Chemnitz.

Ute av maskinrommet

Selv om 3F og ledelsen i selskapet har et godt samarbeid i omstillingsarbeidet, er ikke samarbeidet like godt som før. I likhet med i Norge hadde fagforening og ledelse en felles forståelse om hva som var det beste for selskapet. Tøffe tider har gjort dette samarbeidet vanskeligere.

– Jeg bruker å si at vi før var i maskinrommet. Våre medlemmer har vært vant til det. Den epoken er slutt. Vi kommer ikke til å være i maskinrommet lengre. Vi må bare innse det. Vi kommer ikke til å få gode løsninger. Det blir «lort» uansett, fastslår Chemnitz.

Han forteller at 3F har trukket seg litt ut av prosessen. De har forlatt maskinrommet. Igjen står ledelsen i PostNord.

– Vi kan ikke være en stor del av planleggingen av det som skjer nå. Litt fordi vi har fått ny ledelse i selskapet. En ledelse som er mye mer markedsorientert enn den forrige. Og litt på grunn av krisens karakter. Derfor trekker vi oss litt tilbake for å gi dem tid til å bli ferdige med planleggingen. Så skal vi sette oss ned å forhandle. Men vi har en felles forståelse for at vi må gjøre noe. Nå er vi nødt til å få en felles forståelse og støtte til de som ikke skal være med lenger, sier Chemnitz.

Venter på beskjed

Jess Hansen konstaterer at den forståelsen begynner å sige inn blant de som jobber ute i selskapet. Flere har begynt å vurdere en framtid utenfor selskapet.

Da den forrige oppsigelsesbølgen kom i 2016, var det mange som ble nødt til å finne seg noe annet å gjøre. Posten var ikke lengre en arbeidsgiver man hadde hele livet. Mange av de som nå står i fare for å miste jobben, kjenner kollegaer som forsvant den gang.

– De fleste av oss vil jo fortsette i jobbene våre. Men vi vet jo ikke hvor lenge det varer. Samtidig har man historiene om kollegaene, som har fått seg en annen jobb, i bakhodet. Det gjør at det helt sikkert er mange som vurderer å finne seg en ny jobb, eller ta utdanning, sier Hansen.

Men de aller fleste venter på å få en endelig beskjed. Den håper Hansen kommer snart.

– Vi vil ha en avklaring på hva som skal skje. Forhåpentligvis kommer den i løpet av våren. Den bør i alle fall komme før sommerferien. Vi har seks måneders oppsigelse, så skal noe skje fra første januar, bør vi få beskjed i juni. Vi kan ikke gå rundt og vente lenge. Stemningen er anspent, fastslår Hansen.

• PostNord vil fjerne disse tre tillitsvalgte
• Postkoms forbundsleder om framtida for Posten Norge: – Dette er ikke en vond drøm vi vil våkne opp fra