MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Fagforeningene til statlig ansatte i Frankrike vurderer å oppfordre til storstilt streik 10. oktober. Det er sterk misnøye med presidentens reformiver i arbeidslivet.

Hittil er det først og fremst ansatte i privat sektor som har tatt til gatene for å protestere mot president Emmanuel Macrons forsøk på å effektivisere og liberalisere arbeidslivet. Men 10. oktober får de trolig følge av statlig ansatte som i tillegg frykter nedsatt kjøpekraft i årene fremover.

Dette skyldes først og fremst at indeksen som brukes for å justere lønnen til offentlig ansatte, kommer til å fryses fra og med 2018.

• Advokat: – Statsansatte har fått dårligere stillingsvern med Ny lov om statens ansatte

Store protester

Flere hundre tusen mennesker tok til gatene 12. september, da en av landets største fagforeninger i privat sektor, CGT, ba folk vise hva de mener om presidentens store ryddesjau. De langet ut mot endringer i arbeidsloven som blant annet vil gi mindre makt til fagforeningene i små og mellomstore bedrifter og gjøre det lettere å si opp ansatte.

– Loven er et alvorlig, sosialt tilbakeskritt, sa CGT-leder Philippe Martinez til Financial Times i forkant av demonstrasjonene.

Den nyvalgte presidenten, Emmanuel Macron, mener på sin side at gjennomgående reformer og liberalisering av arbeidslivet er eneste måte å få ned den høye arbeidsledigheten på. Den passerte nylig 10 prosent.

• Trump legger bånd på offentlig ansatte

Kan skape en bølge

Frankrike er ett av landene i Europa med lavest andel fagorganiserte. Tallet ligger på rundt 11 prosent. Men når det skal demonstreres mot usosiale forslag, får de som regel følge av et stort antall sympatisører uten organisasjonstilknytning. Det hjelper også godt på oppslutningen når landets overhode kalle franskmenn for «latsabber».

Flere eksperter på fransk samfunnsliv ser for seg at disse første protestene kan være starten på en større bølge av misnøye, som stadig nye grupper kommer til å slutte seg til.