13 spørsmål og svar om fagbrev på jobb med full lønn

TITTI BRUN

titti.brun@fagbladet.no

– Dette er vinn-vinn – nå kan du utdanne deg og jobbe samtidig, sier Fagforbundets leder.

Tall fra SSB viser at over en halv million voksne nordmenn er uten formell utdanning. Samtidig stuper etterspørselen etter arbeidsfolk uten utdanning. Målet med ordningen er å sikre Norge flere fagarbeidere.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at vi vil trenge 71.000 flere fagarbeidere i 2035. KS sine beregninger viser at behovet for fagarbeidere innen helse og omsorg øker med 26 prosent fra 2017 til 2027.

• Nå kan du endelig søke om å ta fagbrev på jobb med full lønn

Fagforbundets leder Mette Nord er strålende fornøyd med at folk nå kan utdanne seg og jobbe samtidig.

– Det er en hyperrelevant fagopplæring, konstaterer hun.

– Det er flott at arbeidsplassen blir læringsarena, det vil også stryke kvaliteten på tjenestene. Ikke bare for de som er i et opplæringsløp, men for alle ansatte.

(Saken fortsetter under bildet.)

Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Fagforbundet (pressefoto)

Fire års løp

Den nye ordningen fagbrev på jobb krever ett år praksis før du kan avtale et opplæringsløp med arbeidsgiver og fylkeskommunen. Den nye ordningen legger opp til et fire års løp: Ett opplæringsår og tre praksisår. All relevant praksis fra fagområdet kan forkorte praksistiden. Da kan du ta du fagbrevet som fagbrev på jobb-kandidat.

– Mange har opparbeidet masse uformell kompetanse innen sitt felt etter mange år i arbeid. I tillegg har mange av forskjellige grunner hoppet av videregående etter første eller andre året. Det er sunn fornuftig at også den realkompetansen teller, påpeker Nord.

Stor interesse

Mange er interessert i å få vite mer om fagbrev på jobb. Fylkeskommunene har allerede fått mange henvendelser. Fagbladet har også registrert stor interesse og har fått mange spørsmål om temaet. Her finner du alt du må vite om den nye ordningen:

• Her startet de sin egen helsefagarbeider-utdanning for å møte nye krav fra kommunen

13 spørsmål og svar om fagbrev på jobb

1. Hva er en kontrakt om fagbrev på jobb?

Kontrakten garanterer veiledning og opplæring som må til for å kunne gå opp til selve fagprøven. Du må regne med egeninnsats. Fagbrev på jobb stiller de samme kravene til kompetanse i faget, eksamen og fagprøven som for lærlinger eller praksiskandidater. Før du melder deg opp til fagprøven må du opp til en teoriprøve (fem timers skriftlig eksamen).

2. Hvor lang tid tar det å få fagbrev på jobb hvis jeg jobber fulltid?

Vanligvis fire år, inklusive opplæringsåret. Samlet krav til praksistid og opplæring før fagprøven skal ta utgangspunkt i lengden på lærefaget. For de fleste fagene vil det si fire år i heltidsstilling.

3. Gjelder det alle fagbrev?

Ja.

4. Må jeg ha fast jobb?

Nei. Ordningen krever ikke at du har fast jobb for å inngå en kontrakt, men kontrakten faller bort dersom arbeidskontrakten din faller bort.

5. Hva er forskjellen på praksiskandidat og fagbrev på jobbkandidat?

Tidligere måtte du samle fem års praksis før du kunne gå opp til den teoretisk og praktiske fagprøven. Da tok du fagbrev som praksiskandidat. Den ordningen fortsetter som før. Som praksiskandidat tar du fagbrevet som privatist.

Her skiller den nye ordningen seg ut. Fagbrev på jobb er en opplæringsordning.

6. Hvor lenge må jeg ha jobbet for å søke?

Du må være i jobb og ha minimum ett års allsidig praksis i det faget du ønsker å gå opp til fagprøven. Dersom du jobber deltid, må du dokumentere tilsvarende ett års praksis.

7. Hvordan finner jeg ut hvor mye praksis jeg har?

Du må ha dokumentert tidligere arbeid og annen relevant praksis. Du får hjelp av fylkeskommunen til å vurdere din realkompetanse.

Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte.

8. Hvis jeg fra før har begynt på fagbrev på videregående, teller det?

Ja, første og andre året på videregående teller i fratrekk på praksistiden, dersom de er innenfor området du nå vil ta/fullføre fagbrev.

9. Må jeg ta videregående fag som norsk, matte og engelsk?

Nei, det er ikke krav om å ta fellesfagene i videregående opplæring. Ordningen legger vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter i tilknytning til arbeidsoppgavene som skal utføres. Vær oppmerksom på at fordi du ikke har fellesfagene fra videregående, kan du ikke søke direkte videre til høyskoler (Y-veien), men du kan studere videre på fagskoler.

10. Må jeg ha praksis fra andre arbeidsplasser?

Nei, du må ikke ha praksis fra forskjellige praksisplasser, den regelen ble avskaffet for flere år siden.

11. Hva gjør jeg for å komme i gang?

Snakk med din arbeidsgiver, sammen søker dere fylkeskommunen om å få en kontrakt om fagbrev på jobb. Kontrakten må ha en minstetid på ett år, som er opplæringsåret.

12. Hva med lønna?

Du beholder din lønn i opplæringsperioden. Etter bestått fagprøve har du rett til lønn som fagarbeider når kompetansen er relevant for stillingen og arbeidsoppgavene.

13. Hvordan melder jeg meg opp til eksamen?

Etter at opplæringen er gjennomført, melder lærebedriften/arbeidsgiver eller skolen deg til fagprøven. Etter bestått får du fagbrev som kandidat til fagbrev på jobb.

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Kompetanse Norge