KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Etter åtte år som vikar på Ammerudhjemmet, var Firewoine Teklebrhan (48) aldri i tvil om hun skulle ta imot tilbudet om fagutdanning da Kirkens Bymisjon startet en egen skole for ansatte på sykehjemmene organisasjonen drifter. Hun merker at hun har fått en bedre forståelse for arbeidet.

– Før satte jeg en strømpe på beboeren fordi det var rutine. Nå skjønner jeg at beboeren trenger støttestrømpe for å øke blodsirkulasjonen, forteller hun.

• Følg oss på Facebook!

75 prosent på landsbasis

Og det er nettopp mer kunnskap Oslo kommune ønsker av ansatte på byens sykehjem, enten de er drevet av kommunen, private selskaper eller ideelle organisasjoner. Kommunen krever nå at minst 85 prosent av pleierne som til enhver tid er på jobb, skal være utdannet helsefagarbeider eller sykepleier.

Henrik Mevold, direktør for samfunnskontakt i Sykehjemsetaten, begrunner kravet om høyere kompetanse med at de som får plass på sykehjemmene i dag, er sykere enn tidligere beboere.

På landsbasis har 75 prosent av de ansatte i kommunal helse- og omsorgssektoren fagutdanning, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Så lenge utdanninga henger sammen med de oppgavene som skal utføres, må det være positivt at ufaglærte blir faglærte, sier Fafo-forsker Torgeir Nyen. Han mener det er god grunn til å tro at pleierne gjør jobben på en bedre måte med mer utdanning.

– Det betyr ikke at ikke uformell læring også er viktig, understreker han.

Saken fortsetter under bildet.

VIKTIG ROLLE: Nils Nilsen stiller opp når pleieassistentene på Ammerudhjemmet tar fagprøven. – Men det er ikke så greit å stå der uten en tråd. Sammen med alle damene. Det er i hvert fall litt uvant, ler 99-åringen. Morgenstell eller dusj hos en beboer, under påsyn av to sensorer, er en del av fagprøven for helsefagarbeidere. Firewoine Teklebrhan og Sofia Gundersen bestod begge prøven med glans.

Erik M. Sundt

Startet sin egen skole

Kirkens Bymisjon trenger flere pleiere med formell kompetanse for å oppfylle det nye kravet fra kommunen. Uten flere fagarbeidere kan de ikke vinne nye anbudsrunder.

– Samtidig er det viktig for oss å ta vare på våre dyktige pleieassistenter, sier Øyvind Jørgensen, daglig leder ved Ammerudhjemmet bo- og kultursenter.

Løsningen ble å starte sin egen helsefagarbeiderskole. Alle ufaglærte ansatte og vikarer på de fire sykehjemmene bymisjonen drifter, fikk i fjor tilbud om å ta utdanningen. Deltakerne avlegger teoretisk og praktisk prøve som privatister.

Hittil har 26 tatt den teoretiske prøven. Ti av disse hadde i oktober også bestått den praktiske fagprøven og er dermed ferdig utdannet helsefagarbeidere.

• Nå er alt klart for å ta fagbrev på jobb med full lønn

Føler seg sikrere i jobben

Sofia Gundersen (61) er en av dem. Hun hadde seks år bak seg som pleieassistent på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter da hun startet helsefagarbeiderskolen. Hun stortrivdes som elev og lot seg begeistre av alle fagene. Til og med fagprøven syntes hun var morsom.

– Det viktigste vi lærte var nok å se hele mennesket. Vi arbeider ikke med diagnoser, men med mennesker – som også har noen diagnoser, sier den nybakte helsefagarbeideren med sosionomutdanning fra Polen.

Hun tror skolen ble så vellykket først og fremst fordi alle elevene fikk tett oppfølging. De kunne ta kontakt med ledelsen og lærerne når som helst.

Også i hverdagen på sykehjemmet fikk de veiledning og støtte fra kolleger. De erfarne hjelpepleierne Monika Søgård og Ellen Nykaas var med på flere av samlingene og underviste blant annet i hygiene og HMS (helse, miljø og sikkerhet). Andre sykepleiere og helsefagarbeidere fra sykehjemmene til Bymisjonen underviste også.

– Vi gjorde vårt beste for å motivere og trygge dem når det var nødvendig, sier Nykaas.

Stor glede

Nå står jubelen i taket hver gang en ny medarbeider har klart fagprøven.

– Det er en stor glede for oss alle, sier Ellen Nykaas.

Som verneombud vet hun at flere fagarbeidere trygger arbeidsplassene, og at det har mye å si for arbeidsmiljøet. Jo flere fagarbeidere, jo større blir sjansen for at bymisjonen får fortsette å drifte sykehjemmet.

– Økt fagdekning trygger jo også framtida til de gamle på Ammerud, supplerer Monika Søgård.

Om de merker en forskjell når pleieassistentene nå er blitt helsefagarbeidere?

– Ja, absolutt. Skolen har gjort dem mer nysgjerrige. De stiller andre og mange flere spørsmål nå.

Kan miste kontrakten

Henrik Mevold i Sykehjemsetaten sier fagkravene er en av flere politiske satsninger på eldreomsorgen i Oslo og er vedtatt i bystyret.

Fagdekningen blir kontrollert gjennom jevnlige møter med kommunale, ideelle og kommersielle selskaper som driver sykehjemmene.

– Vi gjennomfører også anmeldte tilsyn og stikkprøver for blant annet å kontrollere planlagt og faktisk gått turnus, opplyser han.

Sykehjemsetaten har ifølge Mevold gjennomført flere uanmeldte tilsyn etter klager fra ansatte eller pårørende. Dersom tilsynene avdekker at fagdekningen ikke er i tråd med kontrakten, får leverandøren et økonomisk trekk. Kommunen har hittil ikke sagt opp noen kontrakter kun på grunn av brudd på fagdekning.