Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

– Vi sliter ikke med seksuell oppmerksomhet fra kollegaer, her er det publikum som er det største problemet.

Tillitsvalgt i vaktselskapet Skan-kontroll, Helene Domaas, snakker med tydelig bergensdialekt om hverdagen som vekter. 

Hennes betraktninger om bransjen er generelle, og gjelder ikke et spesifikt vaktselskap.

Sammen med forbundskollega og tillitsvalgt i Vaktcompaniet, Silje Kobbeltvedt, har hun tatt turen til Olavsgaard utenfor Lillestrøm.

I to dager til ende skal de to, sammen med om lag 30 andre kvinnelige vekterkollegaer, ta stilling til om det skal opprettes et eget kvinnettverk for vaktbransjen.

– Vi ønsker et nettverk der vi kan snakke sammen, der vi kan bli sterkere og støtte hverandre.

– Selv om andelen kvinner i vaktbransjen er ganske høy, opplever vi ofte ikke å bli hørt når vi tar opp utfordringene våre, sier de to.

Silje Kobbeltvedt og Helene Domaas.

Jan-Erik Østlie

Spør om hun «vil kjenne»

I Vaktcompaniet jobber Silje Kobbeltvedt med å kontrollere lastebiler og sjåfører på en av Norsea Group AS sine forsyningsbaser.

I løpet av en dag kan hun og kollegaene gjerne ha innom 200 lastebiler, og da skjer det rett som det er at sjåførene knapper opp skjorta og spør om hun vil kjenne.

– Det har jeg ikke så lyst til, sier jeg. De som oppfører seg sånn slipper jeg ikke inn på basen, og i de tilfellene der de må, tar Norsea kontakt med vedkommendes arbeidsgiver, sier Kobbeltvedt.

Hun forteller at flere av kollegaene lar slik oppførsel passere, og tenker at det er en del av jobben.

– Denne holdningen må vi bort fra. Arbeidsgiveren min og spesielt kunden tar slikt på alvor, men den ubehagelige opplevelsen har jo allerede skjedd.

– Norsea slår veldig hardt ned på slike hendelser, og støtter vekterne når vi faktisk rapporterer inn – vi må bare bli flinkere til å rapportere og ikke bare tenke at det er en del av jobben, sier Kobbeltvedt.

Hun fortsetter:

– Om vi kunne fått hele Norge til å snakke om at dette ikke er greit, så kanskje det kan bli litt bedre.

Første samling

Både Domaas og Kobbeltvedt har latt seg inspirere av nettverket som Arbeidsmandsforbundet har for kvinner i mannsdominerte bransjer, ERNA-nettverket, og begge er tydelige på at tiden er moden for et tilsvarende forum for vektere.

Domaas og Kobbeltvedt forteller at det har vært hvisket om et kvinnenettverk i vaktbransjen helt siden opprettelsen av ERNA-nettverket for to år siden.

De to legger ikke skjul på at de er fornøyde med å ha fått i stand en første samling for vekterne, og at de nå håper at dette er noe både de frammøtte og forbundet ønsker å gå videre med.

– Det er veldig spennende. Som sagt, så er det ikke våre kollegaer vi sliter mest med, det er publikum. Vi trenger at forbundet er med på å gi oss drahjelp, sier Kobbeltvedt og utdyper:

– Vi håper at vi i nettverket kan være den stemmen som sier «heisann, dette skjer, og dette må vi ta tak i». Om vi blir mange nok, blir vi kanskje også hørt. Vi må også få arbeidsgiverne til å skjønne at dette er et tema, sier Domaas.

Startet nettverk etter hets: – Vi må få inn flere kvinner i anleggsbransjen

Var skeptisk i starten

Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, forteller at det var hovedverneombud i Securitas, Simon Knutzen, som først nevnte ideen om et kvinnettverk i bransjen.

I vaktbransjen ligger kvinneandelen på cirka 26 prosent. Mikkelsen innrømmer at han i begynnelsen var litt skeptisk til ideen, spesielt siden kvinneandelen ikke er så lav som i de mannsdominerte bransjene.

For å finne ut mer om både behov og ønske, utarbeidet forbundet en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle vekterne i forbundet. Hele 700 tok seg tid til å svare. 

– I undersøkelsen kom det fram at det var mange som mente at det var en god ide med et kvinnenettverk. Det kom også fram at det er utfordringer med tanke på uønsket oppmerksomhet, tilrettelegging, og at kvinner blir tatt mindre på alvor enn menn, sier Mikkelsen. 

Han beskriver samlingen på Olavsgaard som historisk, men legger ikke skjul på at det er vekterne selv som må bestemme om kvinnenettverket er noe de ønsker å gå videre med.

– Om det er signaler fra samlingen her om å gå videre med det, tar jeg det med videre til ledergruppa i forbundet. Dersom det blir tilslutning der, blir det lagt fram for forbundsstyret, sier Mikkelsen.

– Om forbundsstyret sier ja, blir det opprettet budsjett og en fast styringsgruppe. 

Jan-Erik Østlie

Og hva ble så besluttet etter to dager med samling?

Signalet er at vekterne ønsker å gå videre med å danne et kvinnenettverk. Noe navn ble ikke besluttet, men dersom forbundsstyret stemmer ja til å opprette nettverket, vil det bli laget en egen navnekonkurranse.