Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

– Det er viktig med en sånn gruppe for å høre hvordan andre kvinner rundt omkring i landet har det. Vi som er her i dag kommer fra hele Norge, og det er veldig fint å få høre hvordan de andre har det på sine arbeidsplasser, sier Connie Ravndal.

Det er mandag formiddag i lokalene til Norsk Arbeidsmandsforbund midt i hovedstaden. Snøen laver ned på utsiden av vinduene, men inne er stemningen god.

Rundt et bord sitter seks spente kvinner med to ting til felles: De jobber alle i mannsdominerte yrker, og er alle en del av Arbeidsmandsforbundets nyopprettede kvinnenettverk.

I løpet av de neste to dagene skal de gjennom to tettpakkede oppstartsdager, med flere foredrag, diskusjonsgrupper og eget besøk på Stortinget. Så skal det lages mandat, gruppa skal få navn, og det skal velges leder.

Bakgrunn: Connie (28) ville hjelpe jenter i anleggsbransjen. Isteden fikk hun hets på nett

Ble hetset på nett

Ravndal jobber som anleggsarbeider, og var i fjor høst med i en vervekampanje i regi av Arbeidsmandsforbundet. Der fortalte hun blant annet at kvinner nå kan kreve egen garderobe på jobb.

Da kampanjen ble lansert i sosiale medier, dukket det opp flere stygge meldinger i kommentarfeltet.

Det er vervekampanjen og historien til Ravndal som nå har dannet bakgrunn for det nye kvinnenettverket, og forbundssekretær Arne Presterud er klar i sin tale når han åpner nettverkets første dag, mandag 13. mars:

– Historien til Connie gjorde at vi var nødt til å gjøre noe. Kvinneandelen i bransjen er altfor lav, her må det jobbes, sier han.

– Vi må få inn flere kvinner i anleggsbransjen, mener Tove Rønning (til høyre). Hun har jobbet i mannsdominerte yrker hele livet. Nå skal Rønning og de andre i kvinnenettverket hjelpe kvinner i bransjen.

Leif Martin Kirknes

Det nikkes rundt bordet.

– Det er nok mange flere der ute som får stygge kommentarer, sier Ravndal.

Nettopp av den grunn synes hun det er viktig å få i gang et sånt tilbud som kvinnenettverket. Nå håper hun at arbeidet på sikt vil føre til at det å jobbe i mannsdominerte yrker vil oppleves positivt for dem som kommer etter. 

 – Jeg håper de kvinnene som kommer etter oss vil føle at folk bryr seg om dem, og at de vil merke at vi har gjort en jobb for at det skal bli bedre. Nå gjelder det å få budskapet ut, gjerne i skolene, både i ungdomsskolen og på videregående, sier hun.

Håper på økt rekruttering

En annen som har tatt turen til konferansen, er Tove Rønning.

Rønning har jobbet i mannsdominerte yrker hele livet, og har bakgrunn som både langtransportkjører og tankbilkjører, og har i tillegg jobbet i gruve på Svalbard og som maskinfører i Veidekke Anlegg – der hun nå er hovedverneombud på fulltid. 

– Det hadde vært veldig artig å få inn flere kvinnfolk. Vi er veldig få i bransjen, sier hun på klingende trøndersk. 

Rønning forteller at hun gjerne skulle hatt andre kvinnelige kollegaer å dele erfaringer med, at det er noe eget å dele fellesskap og tilknytning med noen av samme kjønn. 

Nå håper hun på økt rekruttering av kvinner, og drømmescenarioet er klart:

 – Vi må få inn flere kvinner i anleggsbransjen. På anlegg er du borte i fjorten dager, så målet er at det blir mer tilrettelagt for dem som har små barn. Så håper jeg at vi får til mellom 10 og 20 prosent kvinner, sier hun.

 – Hvorfor er det så viktig med et sånt nettverk?

 – For at vi skal få utvekslet erfaringer, og at vi i fullskap kan finne en måte å inspirere andre kvinner, sier hun.

Les mer: Ina var 13 år da hun visste hva yrket hennes skulle bli