Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

I anleggsbransjen har det i alle år jobbet flest menn.

Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer arbeiderne innenfor private anlegg og maskinbedrifter, og har de siste årene satset på å få flere jenter inn i bransjen.

På ettersommeren kom derfor forbundet med en kampanje. Der fortalte blant annet den 28 år gamle anleggsarbeideren Connie Ravndal at kvinner nå kan kreve egen garderobe på jobb.

«Forestill deg å hver dag måtte skifte med bare mannlige kolleger» lød overskriften. Det budskapet falt enkelte tungt for brystet.

Da kampanjen ble lansert i sosiale medier, dukket det nemlig opp flere stygge meldinger i kommentarfeltet.

«Krenka bleiesamfunn»

«Enda en god grunn til å ikke ansette eggstokkmennesker» konstaterte en mann.

En annen skrev «Gleder meg til at det tredje kjønnet også skal ha eget skifterom. Og så må det vel bli ett for de som er midt i en kjønnsskifteprosess? Blir vel at alle skal ha egen garderobe til slutt?»

En tredje ga uttrykk for at han forestilte seg å «bare bytte med damer».

En fjerde skrev blant annet at det «krenka bleiesamfunnet vårt er blitt patetisk. Kvinner står i fronten av klaging, sutring og hvor forferdelig de har det i ett av verdens mest feministiske land.»

Bakgrunn: Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

«Man lever lenge på et kompliment om stjerten»

Det var også enkelte jenter som kommenterte kampanjen.

En mente at det ikke akkurat er nødvendig å «stå i babydollen» (kort nattkjole, red.anm.) når man kler av seg arbeidsklær, «dessuten lever man lenge på et kompliment om stjerten.»

Felles for flere av kommentarene var en holdning om at alle bør kunne skifte i samme garderobe når det nå satses på likestilling i bransjen. «Da stiller man jo likt» lød resonnementet.

Arbeidsmanden gjør oppmerksom på at vi ikke har sitert kommentarene ordrett, men rettet opp i enkelte skrivefeil.

Bildet av anleggsarbeider Connie Ravndal som ber folk forestille seg å måtte skifte i samme garderobe som menn på jobb hver dag, vakte reaksjoner. Norsk Arbeidsmandsforbund måtte endre inngangen på vervekampanjen til teksten «Jeg jobber for ordna forhold på arbeidsplassen.»

Håvard Sæbøe. Innfelt: Plakat, Arbeidsmandsforbundet

Ungdomssekretæren blir forbanna

Det var i lønnsoppgjøret i 2020 at det kom inn i overenskomsten for private anlegg at alle nye anlegg skal ha separate dame- og herregarderober og toalett med egen inngang.

Det samme kom inn i overenskomsten for maskin under oppgjøret i 2022.

Det var dette godet Arbeidsmandsforbundet vinklet på i egenreklamen med Connie Ravndal – nettopp for å få kvinner til å føle seg velkomne på anleggene.

– Dette er jo ikke greit. For at en arbeidsplass skal bli god, må den ha mangfold. Og det er nok ikke sånn at en kvinne på vei inn i anleggsbransjen føler at «jøss, her er jeg velkommen» etter å ha lest de kommentarene der, sier Karina Veum, ungdomssekretær i forbundet.

Hun er overrasket over at folk tør skrive slike ting under fullt navn og bilde på Facebook.

– Og hva i alle dager vil de oppnå ved å si sånne ting til en 28 år gammel arbeidstaker som vil slippe å skifte sammen med en mann på rundt 50? Jeg blir forbanna på vegne av Connie.

Mange jenter i mannsdominerte yrker tenker om krenkende kommentarer at «dette må jeg tåle for å passe inn». – Men det skal de faen ikke, sier Karina Veum i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Brian Cliff Olguin

Ravndal følte seg misforstått

Veum støttet Connie Ravndal da kommentarene kom.

Ungdomssekretæren sørget for at Arbeidsmandsforbundet endret overskriften på kampanjen etter ønske fra Ravndal selv, så det ikke ble så hardt vinklet på kravet om egne garderober.

«Jeg jobber for ordna forhold på arbeidsplassen» lød den nye inngangen. Først når du klikker deg videre i kampanjen, kommer argumentet om garderobene.

Ravndal følte seg nemlig oppfattet som kravstor som ville skifte uten mannlige kolleger til stede.

– Da jeg leste kommentarene, følte jeg meg egentlig litt dum. Jeg tror ikke folk hadde kommentert på den måten om de hadde lest hele teksten, sier hun.

Connie ble overrasket da hun så kommentarene på kampanjen som skulle inspirere kvinner til å begynne i samme yrke som henne.

Jan Inge Haga

LO-koordinator har ikke ord

Situasjonen får Malin Trellevik til å reagere.

Hun er LO-koordinator på Nye Veiers prosjekter på Sørlandet og følger opp hvordan anleggsarbeiderne har det på jobb.

Trellevik har selv jobbet på anlegg som eneste jente. Hun har også vært tillitsvalgt i Arbeidsmandsforbundet i mange år, og ofte tatt til orde for at bransjen må tilrettelegges så flere kvinner vil jobbe der.

Hun er klokkeklar når det kommer til kravet om egne damegarderober: Det skal ikke gjelde andre normer på en arbeidsplass enn ellers i samfunnet.

– Jeg har ikke ord for hva jeg følte da jeg så de kommentarene – det er klart vi skal skille kvinner og menn med hver sine garderober! Hadde du hatt lyst til å gå inn i en svømmehall og skiftet sammen med det motsatte kjønn? spør Trellevik.

Stadig mye sexisme i bransjen

Både hun og Karina Veum erfarer at mange jenter i mannsdominerte yrker føler seg dumme som setter krav for å ha det bra på jobb. Denne «jeg vil ikke være til bry»-holdningen vil Veum til livs.

Hun vet at det er mange jenter i anlegg som får sexistiske kommentarer i et miljø med en røff sjargong.

– Jeg tror at mange unge kvinner som kommer inn i anlegg og andre mannsdominerte bransjer tenker at «dette må jeg tåle for å passe inn». Men det skal de faen ikke. De skal ikke behøve å finne seg i noe som helst! På en arbeidsplass skal du bli vurdert etter det du er satt til å gjøre, ikke for hvilket kjønn du tilhører.

Malin Trellevik vet hvordan det er å få sexistiske kommentarer på jobb. Hun har for eksempel måtte høre at «nå står du perfekt» – «nå er det bare å trykke han inn» hvis hun har bøyd seg fram.

Hun kommer selv fra anleggsbransjen og har i mange år jobbet med en hovedvekt av mannlige kolleger. Nå har LO-koordinator Malin Trellevik ansvar for å følge opp arbeidstakere innenfor anlegg.

Privat

Både Trellevik og Veum er enige i at slike kommentarer ikke alltid er vondt ment, men kan være forsøk på humor og sjargong.

– Men folk må da kunne oppføre seg og i hvert fall late som de kommer fra et møblert hjem, sier Veum.

Les mer: Dette kan du gjøre hvis du blir utsatt for seksuell trakassering

Ravndal vil glemme kommentarene

Connie Ravndal har fått sin andel røffe og seksuelt hentydende kommentarer på arbeidsplassen. Også hun har tenkt at «såpass får hun tåle». Men i det siste har hun begynt å si ifra.

– Jeg tenker jo nå at det ikke er greit å kommentere på den måten, sier hun.

Det samme mener hun om responsen på sosiale medier i forbindelse med vervekampanjen.

– Det var en del unødvendige kommentarer – det reagerte jeg på.

Da Arbeidsmanden spør om hvilke hun opplevde som verst, kan hun ikke huske ordlyden. 28-åringen forteller at hun har blokket kommentarene ut – det ble rett og slett for vondt å bære på dem.

Connie har fått seksuelle kommentarer på arbeidsplassen, og har tenkt at «såpass får hun tåle». I det siste har hun begynt å si ifra.

Jan Inge Haga

Dette gjør Arbeidsmandsforbundet med saken

Hva er det så Arbeidsmandsforbundet gjør for å få jenter til å føle seg mer velkomne i denne bransjen?

Ungdomssekretær Karina Veum valgte å lage skjermdumper av kommentarene og ta dem med i et foredrag om mangfold i Arbeidsmandsforbundets ulike bransjer.

Hun poengterer at forbundet plikter å ta vare på minoritetene innenfor de ulike bransjene, og innenfor anlegg er det kvinnene som er en minoritet.

Arne Presterud er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund med ansvar for anlegg. Han sier at forbundet i lang tid har lagt til rette for å rekruttere flere jenter til disse bransjene, men at det nå jobbes enda mer målrettet.

Satser på å lage egne kvinnenettverk

I mars samler forbundet seks kvinnelige tillitsvalgte fra anlegg, maskin, asfalt- og bergindustri. Disse skal sitte sammen og diskutere hvordan trivselen kan økes for jenter i disse yrkene. Til høsten planlegger forbundet en større konferanse for kvinner i mannsdominerte bransjer.

– De er jo jentene selv som har skoene på og best vet hvilke utfordringer som trenger å løses. Derfor satser vi nå på å lage egne nettverk av kvinner i disse yrkene, sier Arne Presterud.

LO-koordinator Malin Trellevik har brukt saken til Connie Ravndal for å ta opp etiske problemstillinger der hun jobber.

– Vi gjorde entreprenørene i Nye Veier på Sørlandet oppmerksomme på at det finnes holdninger der ute som ikke er bra. Jeg vet at flere bedrifter tok det opp på morgenmøtene sine og sa til de ansatte at «sånne holdninger skal vi ikke ha her».

Tillitsvalgte fra anlegg, maskin, asfalt- og bergindustri inviteres nå til et kvinnenettverk, forteller Arne Presterud i Arbeidsmandsforbundet.

Øyvind Aukrust

– Alltid noen tullebukker og grisegutter

Både Malin Trellevik, Karina Veum, Arne Presterud og Connie Ravndal var uforberedt på de negative kommentarene knyttet til vervekampanjen på ettersommeren.

– Jeg tenker at samfunnet – herunder anleggsbransjen – er kommet lenger, men blir fortsatt overraska og forbanna når jeg ser slike ting. Selv om anlegg kan være en tøff bransje med mye kultur og holdninger fra eldre «kæller», bør man kunne forvente mer enn dette i dag, sier Karina Veum.

Connie Ravndal har merket en bedring i holdninger til jenter i bransjen på de ti årene hun har jobbet der.

Det samme rapporterer Malin Trellevik. Hun tror ikke kommentarene i forbindelse med kampanjen representerer holdningene i bransjen slik den er nå.

– Men det er alltid noen tullebukker og grisegutter som kommer med de samme, skitne kommentarene, sier Trellevik.

Forbundet mener det er et tilbakeslag

Også forbundssekretær Arne Presterud ser bedring på flere områder for jenter i anleggsbransjen.

Den har fått flere kvinnelige ansatte, særlig innenfor maskin, og flere rettigheter på arbeidsplassene, som å kunne kreve egen garderobe og tilpassede arbeidsklær.

Presterud mener også at språket ute i anleggsbedriftene har bedret seg.

– Nettopp derfor er det skuffende å se sånne kommentarer som de Connie Ravndal fikk. Det er et tilbakeslag i en bransje jeg opplever er på vei til noe som er bedre, sier Arne Presterud.