Mourad Abarkach

Russlands krig mot Ukraina, og de iverksatte sanksjonene mot aggressoren, rammer Sør-Varanger på en hel annen måte enn resten av landet på grunn av nærheten til og samkvemmet over grensen. 

I en 3-dagers markering i forbindelse med arbeidernes dag, har Henning Bråten i LO Sør-Varanger og 1. mai komiteen først og fremst villet skape glede og lage liv i kommunen med konserter, debatter og møteplasser, men de har også villet sette lys på den aktuelle situasjonen.

– Vi vil utfordre lederne sørfra på hva fagbevegelsen kan bidra med for å lette situasjonen i Sør-Varanger. Fagbevegelsen har en rolle å spille for å bære fram de gode løsningene. Det har vært tøft for Sør-Varanger, først rett ut av pandemien og så rett inn i krigen i Ukraina, forteller Bråten.

Forbundsleder Anita Johansen i Arbeidsmandsforbundet deler sin bekymring over situasjonen i Sør-Varanger.

I sine 1. mai-appeller foran rallarmonumentet og i Samfundshuset talte hun varmt om mineralnæringen. Hun ønsker en mineralsatsing i Finnmark og gjenoppstart av Sydvaranger Gruve.  

– Det må bo folk i Øst-Finnmark, og dere har jaggu fortjent at Norge stiller opp for dere nå når det trengs, sa Anita Johansen.

Hennes kollega, Jon-Vidar Rydland, leder av Norsk Arbeidsmandsforbund Avd. 9 Nord, streifet også innom tanken da han talte foran rallarmonumentet.

– Jeg vet det jobbes iherdig for å åpne Sydvaranger Gruve igjen, og Arbeidsmandsforbundet gjør hva de kan for å støtte det arbeidet.

Oppstart eller ei, så vil fagbevegelsen i Sør-Varanger ha et ord med i laget når veien videre stakes ut.

– Vi må ha en sterk fagbevegelse for å verne om de rettighetene, vi kanskje tar for gitt. Den internasjonale arbeiderdagen er fortsatt viktig, og det er bruk for den, sier Henning Bråten.

Fikk du med deg denne? Slik rammer Ukraina-krigen naboskapet i nord: – Det er en rar stemning her

Kameratskap og samhold på tvers av tid

1. mai appellene i Sør-Varanger starter alltid foran rallarmonumentet i Bjørnevatn.

– Hadde det ikke vært for rallaren så hadde vi ikke hatt et Norsk Arbeidsmandsforbund. Rallerne ved Sydvaranger var de første medlemmene, og de grunnla vår organisasjon. Hans kamp er i grunn den samme som vi kjemper i dag, sier forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund Anita Johansen.

Sammen med Rydland og Jorunn Hasselberg, tidligere sekretær i Nordens klippe, talte hun under markeringen foran rallaren i Bjørnevatn. En årlig begivenhet for å minnes historien og kampen til gårsdagens helter i fagbevegelsen.

Saken fortsetter under bildet.

Forbundsleder Anita Johansen i Arbeidsmandsforbundet er bekynret over situasjonen i Sør-Varanger. Hun ønsker en mineralsatsing i Finnmark og gjenoppstart av Sydvaranger Gruve.  

Mourad Abarkach

En historie som igjen er uløselig knyttet til den sovende gruvekjempen Sydvaranger og fagforeningen Nordens klippe, forgjengeren til Arbeidsmandsforbund Avd. 9 Nord.

– Kampen mellom skillelinjene er fortsatt ikke vunnet, sier Ryland.

– Den tids arbeidere kjempet for å få vaske seg etter endt skift i stuffen eller verket. Nåtidens arbeidsgivere ønsker å ha oss til å selge vårt arbeid på auksjon, og de tilbyr jobb til den som underbyr sine kollegaer. I anleggsbransjen, som jeg tilhører, vinner den som betaler minst flest anbud. Det igjen setter press på tariffavtalene, som er viktige for å sikre arbeideren en anstendig del av overskuddet, fortsetter han.

Hans kollega skulle Johansen fortsatte i samme tone og veksle mellom det tilbakeskuende og aktuelle.

– Rallerne hadde nok kjent misunnelse over alle de store maskinene og utstyret, men en ting hadde han kjent igjen, humoren, den kvikke replikken, samholdet og det gode kameraderiet. Det er universelt og går på tvers av tid og generasjoner.

Og ikke minst påpekte Johansen den viktige rollen kvinner har hatt i fagbevegelsen og på arbeidsplassen.

Kvinner som Jorunn Hasselberg som begynte som sveiser på Sydvaranger på 70-tallet. Da som nå, et svært mannsdominert yrke.  

Ekteparet Wessel

– Se dere rundt, hva ser vi? Spurte Hasselberg

– Vi ser velstelte hus med hager, regulerte veier og store gråbergtipper. Tenk dere tilbake til før 1906 [etableringen av Sydvaranger], trolig var det skog og myr, uberørt villmark og en og annen reinflokk som beitet. Antall ansatte ved Sydvaranger økte fort og det ble fortalt at boforholdene var ubeskrivelig dårlig de første åra. Mange lå på gulvet på arbeidsrommet, som sild i tønne, med tøyet på. Skitt og utøy florerte,

Det fikk Dr. Wessel, distriktslegen i Sør-Varanger, til å erklære at «det er en ulykke for distrikter med større industrielle anlegg at disse inntar arbeidere i ubegrensede antall. Uten hensyn, til at det finne boliger til å noenlunde huse, på en anstendig måte, de mange tilstrømmende arbeiderfamiliene.

– Stiftelsen av arbeiderforeningen Nordens Klippe var en nødvendighet, for å stå samlet bak krav om bedre vilkår. Enkeltvis kom ikke arbeideren noen vei.

Nøden som oppsto med opprettelse av Sydvaranger gjorde at legefruen Ellisif Wessel engasjerte seg politisk og sosialt. Hun ble en fødselshjelper for opprettelsen av Nordens klippe, og for dette bidraget holdes hun kjært i Sør-Varanger.

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen: Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Invasjonen av Ukraina som bakteppe

– Vi arrangerte Ellisif Wessel-dagene i forbindelse med 1. mai, for å sette en strek over koronaårene og ta opp tråden fra 2019, forteller Henning Bråten i LO Sør-Varanger.

Sammen med 1. mai komiteen i Sør-Varanger har han viet uken til å hedre minne etter Ellisif Wessel og Nordens klippe.

Allerede torsdag starte 1. mai på Kirkenes videregående skole. Der elevene fikk Ellisif Wessel, Nordens Klippe og arbeiderbevegelsen på timeplanen. Gjennom fredag og lørdag var det flust av arrangementer før Åge Aleksandersen og Gunnar Pedersen rundet av på Samfundshuset lørdag kveld.

Søndag formiddag var det duket for det sedvanlige 1. mai-toget gjennom Kirkenes. I år ble ruten til toget endret litt, med stopp på Rådhusplassen for appell ved det som var Grubeforeningen Nordens Klippes stiftelsessted, Maihaugen.

Hovedparolen i år var «Mennesker er ingen handelsvare – Nei til sosial dumping, privatisering og det stykkprisfinansierte samfunn!».

Underparolene sier: «Igangsett planlagte offentlige prosjekter – Sør-Varanger trenger mer enn nye spioner» og «Bygg Sør-Varanger. Arbeid -Bolig -Utdanning og velferd til alle», og ikke minst, «Stopp Russlands krig mot Ukraina. Ja til fred, nedrustning og samarbeid mellom øst og vest».