Nav stoppet pengene til «Maria» uten varsel. Så ble hun innlagt på psykiatrisk

Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

I 2018 hadde «Maria» nettopp kjøpt seg ny bolig. Huset lå fint til mellom jorder og sjø en times kjøring utenfor storbyen, men hadde ikke innlagt vann og strøm.

Det var ikke noe toalett der, gulvet var iskaldt og hun måtte dusje i vann fra takrenna.

Det var det hun hadde råd til for seg og tenåringssønnen.

Fire år tidligere hadde hun blitt alene etter ti års samliv. Hun kjøpte først eksen ut av rekkehuset i storbyen for å beholde nærmiljøet for sønnen, så gikk det ikke lenger.

«Maria» var fysisk syk og levde av arbeidsavklaringspenger fra Nav, inntekten var ikke stor nok til å holde på rekkehuset.

Planen var å komme tilbake i jobb for å søke om lån til vann og strøm i det nye huset.

Men i februar kom ikke arbeidsavklaringspengene inn på konto som vanlig.

Hun stusset, men tenkte at pengene bare var forsinket. Måneden etter skjedde det samme.

Først etter tre måneder fikk hun avklaringen: En veileder på Nav sa at det hadde kommet nye regler.

Endringen innebar at Nav etter tre år stoppet arbeidsavklaringspengene (AAP) til de som fremdeles ikke var ferdig avklart i Nav og av helsevesen, men fortsatt var syke.

Først etter ett år kunne «Maria» og de andre som ble rammet av kuttet, søke på AAP på nytt. Året «på lufting» ble kalt karensåret.

– Der satt jeg, i en bolig uten do, vann og varme, uten arbeidsevne og noen som helst inntekt. Jeg gikk i sjokk. Jeg ble altså så sjuk.

Vil advare

Maria vil være anonym av hensyn til sønnen og de nærmeste, hun skammer seg over det som skjedde med henne. Likevel vil hun fortelle sin historie.

Hun mener nemlig at loven om karens har ødelagt livet til langt flere enn henne.

Karensåret ble innført av Solberg-regjeringen i 2018, og fjernet av den rødgrønne regjeringen i 2022. Året etter sa Høyre i sitt alternative statsbudsjett at de ville ha karensåret tilbake.

Nå er Maria redd for at Høyre skal komme til makten og gjeninnføre ordningen. Hun er nå 54 år, og har levd de sju siste med psykiske og fysiske arr etter karensåret.

– Jeg har stått mellom liv og død, og jeg er ikke i tvil om at det er karensåret som kastet meg ut i det.

Omskolerte seg for å tjene nok

Maria jobbet i flere år som lærer i ungdomsskolen, med utdanning innenfor fagene historie og språk. Hun hadde fast stilling i kommunen, men jobbet i ulike stillingsprosenter, siden hun har slitt med fysisk sykdom i hele voksenlivet.

For å klare å forsørge sønnen, omskolerte hun seg så hun i tillegg kunne jobbe som treningsinstruktør. Det er et arbeid som er mer fleksibelt enn å være lærer, og noe hun tenkte det var lettere å stå i med hennes helse.

I flere år hadde hun delvis inntekt fra jobb og delvis fra arbeidsavklaringspenger. Så kom samlivsbruddet, og en operasjon som gjorde at Maria måtte 100 prosent over på AAP.

Hun hadde akkurat kjøpt huset på landet da pengene fra Nav brått uteble.

– Jeg fikk ikke noe varsel, verken skriftlig eller muntlig. Da jeg tok kontakt med det lokale Nav-kontoret, fikk jeg beskjed om at de ikke hadde tilgang til opplysninger om meg, siden jeg hadde byttet kommune og fått ny saksbehandler. Først etter tre måneder fikk jeg beskjeden: «Nå er det nye regler. Du må vente i ett år med å søke AAP igjen.»

FOR SENT: Her er en skjermdump fra brevet Maria fikk fra Nav da hun gikk ut i karens. AAP-en ble stoppet 2. februar. Varselet er datert og sendt til Maria først 26. april. 

Privat

Måtte bruke sønnens sparepenger

Marias eneste mulighet for å få inntekt, var nå å søke Nav om sosialhjelp. Men for denne støtten gjelder prinsippet om «siste utvei».

Det betyr at du må ha forsøkt alle andre muligheter for å forsørge deg selv før du får hjelp, blant annet må du bruke opp eventuelle sparepenger.

På den tida hadde Maria en konto med 45.000 kroner som tilhørte sønnen.

– Det var penger fra dåp, bursdager og konfirmasjon. Han hadde vært kjempenøye med å spare.

– Men disse måtte du bruke?

– Jeg ble tvunget til det. Jeg brukte opp alle sparepengene hans.

I tillegg måtte sønnen flytte tilbake til storbyen og inn til eksmannen hennes.

– Han kunne ikke bo her uten strøm og vann. Det var dritkaldt. Jeg ble tidlig alenemor for ham, vi har alltid stått hverandre nær. Men nå hadde jeg ikke råd til å forsørge ham. Det var forferdelig å se ham flytte.

Bare skrek, så løste hun kryssord

Inkassokravene hopet seg opp. Maria sluttet å gå til postkassa og å åpne meldinger.

Hun, som hadde hatt full kontroll over egen økonomi i alle år, som hadde vært det hun kaller regnskapsansvarlig for seg og sønnen i samlivet, en perfeksjonist, mistet plutselig all kontroll.

– Jeg ble fratatt evnen til å håndtere mitt eget liv. Økonomi er helt grunnleggende. Jeg forsvant inn i redsel og skam.

Læreren, treningsinstruktøren og kostholdsveilederen ble liggende på sofaen.

Hun sultet seg gjennom dagene for å spare penger, for så å kaste i seg en kilo med spagetti og ketsjup på natta. Hun klarte ikke fortelle om problemene til noen, men i juli gikk hun til fastlegen.

Da ble hun hasteinnlagt på psykiatrisk avdeling.

– Jeg hadde tenkt til å ta livet mitt. Jeg orket ikke mer.

På psykiatrisk fikk hun tilsyn hver time. Først la hun seg til å sove – en uke i strekk. Etter hvert begynte hun å skrike da folk kom inn, hun var så redd. Da hun ble friskere, løste hun kryssord for å finne ordene sine igjen.

– Jeg hadde sluttet å snakke, sier hun.

– Vasset i møkk

På psykiatrisk avdeling fikk Maria hjelp av en sosionom til å søke sosialhjelp.

Nå hadde hun tømt både bufferkonto og sønnens konto og fikk innvilget støtte. Men sosialhjelp gir langt mindre inntekt enn arbeidsavklaringspenger, og inkassokravene måtte vente.

Etter ett år i karens søkte hun om AAP på nytt, og fikk ja – etter 15 måneder. De tre månedene hun ventet på vedtaket, ble hun innlagt igjen.

– Å ha kontakt med Nav igjen, gjorde meg livredd.

I 2023 fikk Maria full uføretrygd fra Nav og ro rundt økonomien. Men skadene er store, både på økonomi og hus, psyke og relasjoner. Hun har fått et startlån fra kommunen og fått lagt inn vann, avløp og strøm i boligen.

– Men jeg har så vonde minner fra det huset. Jeg har ikke klart å legge karensåret bak meg, jeg har levd veldig i det traumet. Jeg har kastet søppel inne, latt hundene gjøre fra seg der, jeg har vasset i møkk og rotter har gnagd seg inn i huset. Jeg har ikke dusjet og spist, bare ligget der.

Vendepunkt på sykehus

Nylig fikk Maria en betennelse på synsnerven og ble lagt inn på sykehus med store doser kortison. Det dempet betennelsesnivået i kroppen hennes og ble et vendepunkt.

Hun hadde isolert seg helt – ingen hadde satt sin fot i huset hennes de siste to årene. Sønnen var 17 år da han flyttet. Nå er han 25, og fikk en telefon fra moren sin.

– Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og han sa: «Det er fantastisk at du sier høyt hva som er blitt feil. Jeg har ikke visst hvordan jeg skulle få deg til åpne opp det rommet du har stengt meg ute fra.»

Nå turte hun også å fortelle foreldrene om hvordan hun har hatt det. De har, sammen med naboer, hjulpet henne å fylle en konteiner med søppel fra huset, og få vasket det.

– Nå ser det lysere ut, sier Maria.

Det sier hun til tross for at hun har fått brystkreft. Hun skal nå gjennom sine andre operasjon for å få fjernet svulsten.

– Jeg er overbevist om at også kreften kan lenkes til min opplevelse av livssituasjonen, det å miste all kontroll, sier hun.

– Samfunnet taper millioner

Maria vil gjerne få gi en beskjed både til Nav og politikere som vil ha karensåret tilbake. Til Nav sier hun dette:

– De som har kontakt med oss brukere, må ha en fullstendig og oppdatert oversikt over regelverket, og de må sørge for at regelverket er mottatt og forstått av den det rammer. De må også møte oss med respekt. Jeg opplever at Nav tror at vi er ute etter å lure dem.

Beskjeden til politikerne lyder slik:

– Karensåret er brukt som et virkemiddel for å bedre arbeidslinja, men som politisk verktøy er karens ekstremt farlig. Å gjøre folk fattigere er ikke et akseptabelt politisk grep for å få flere i arbeid, det virker tvert om.

Hun utdyper:

– For meg har det tatt sju år å rydde opp i livet mitt, og jeg er ikke ferdig ennå. Karensåret har fått konsekvenser for helsa, både fysisk, psykisk og sosialt, og det påvirker også neste generasjon: sønnen min. Alt dette gir langsiktige økonomiske konsekvenser for det offentlige: Å betale et ekstra år med AAP for meg hadde vært fillepenger sammenlignet med hva det koster å reparere skadene for det karensåret. Nå koster jeg samfunnet millioner av kroner. Regnestykket er ganske enkelt.

Maria ser på folketrygden som en forsikring, og karensåret som et brudd på avtalen.

– Har du en gjenstand som er forsikret i et privat selskap, får du erstatning for skade. Folketrygden er den eneste forsikringen vi har som er obligatorisk, vi betaler for den over skatteseddelen. Så kommer det plutselig en regelendring med liten skrift som gjør at vi mister alle rettigheter.

– Har sønnen din fått igjen sparepengene sine?

– Nei, det har jeg ikke hatt råd til ennå. Men heldigvis har vi et godt forhold i dag – han har fått moren sin tilbake.

AAP-aksjonen: – Ikke et enkelttilfelle

Elisabeth Thoresen er leder av AAP-aksjonen, som i flere år har jobbet for å gi folk bedre vilkår i Nav. Ifølge Thoresen er ikke Maria et enkelttilfelle. Mange mistet inntekten uten forvarsel da det nye regelverket kom.

– Nav klarte ikke følge opp regelverket rundt karens den gangen. Mange mistet pengene over natten: Ikke fikk de varsel, ikke fikk de noe vedtak, de forsto ikke hva som var skjedd. Og når de ringte til Nav, fikk de ikke noe svar på de lokale Nav-kontorene.

Bare én uke etter at loven trådte i kraft i 2018, begynte meldingene å renne inn til Thoresen: «Jeg har mistet AAP-en. Hva skal jeg gjøre?»

Du kan lese mer om Thoresens kritikk og flere historier fra karensåret i denne saken.

KIRTISK: Folk blir sykere, de får tilleggsdiagnoser, sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen.

Merete Holtan

Høyre: – Utelukker ikke endringer

Høyre har fått lese «Marias» beskjed og kritikk av karensåret. De har også fått vite at hun ville ta sitt eget liv, og at hun mener det skyldes regelendringen.

Partiet sier at de på generelt grunnlag ikke går inn i enkeltsaker, men utelukker ikke endringer i dagens AAP-regelverk hvis de kommer i regjering.

– Målet med karensperioden var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet. Forskning og erfaring viser at jo lengre en arbeidstaker blir stående utenfor arbeidslivet, jo mer øker sannsynligheten for å falle helt ut, sier Anna Molberg, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre på Stortinget.

Nav beklager

Nav bekrefter at «Maria» ikke fikk noe varsel om at AAP-en ble stoppet, og at vedtaket kom først etter tre måneder.

De sier også at det lokale Nav-kontoret hadde tilgang til all informasjon om Maria, og beklager at hun ikke fikk den informasjonen hun skulle hatt.

Du kan lese hele svaret til Nav under.