JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Jan-Erik Østlie

Arbeidsavklaringspenger

Høyre sier karensåret etter AAP gir raskere avklaring. Ikke mulig å fastslå, mener Nav

Høyre-nestleder Henrik Asheim mener innstrammingene til Solberg-regjeringa gjorde at folk på AAP fikk raskere svar fra Nav. Ikke mulig å fastslå, ifølge Nav selv.



24.11.2022
10:27
25.11.2022 10:40

yngvil@lomedia.no

Høyre vil gjeninnføre det mye kritiserte «karensåret» i ordningen for arbeidsavklaringspenger, som Støre-regjeringa nylig skrotet.

Arbeidsavklaringspenger er Nav-stønaden syke og skadde skal leve av mens de er i behandling, venting eller utredning i helsevesenet og Nav prøver å finne ut om de kan jobbe. Eller om de i stedet skal få uføretrygd.

Karensåret innebar at Nav etter tre år stanset arbeidsavklaringspengene til syke som verken er friske eller ferdig avklart i ett helt år.

«Vi gjeninnfører karensåret for AAP-mottakere, som bidrar til at flere raskere får svar på om de skal i jobb eller få uføretrygd», skriver partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023 som Høyre presenterte tidligere denne uka.

Nav avviser påstanden

Høyre fastslår at karensåret uten inntekt bidro til at folk ble raskere avklart for arbeid eller uføretrygd. Nav avviser at det er mulig å fastslå det.

Navs kunnskapsavdeling har gått gjennom effektene av det strengere regelverket Høyre-regjeringa innførte. FriFagbevegelse spør Nav om det stemmer at karensåret bidro til raskere avklaring.

– Det kan vi verken svare ja eller nei på, sier Ivar Lima, seniorrådgiver i Navs kunnskapsavdeling, til FriFagbevegelse.

Lima forklarer at de så på hele gruppa samlet av AAP-mottakere som mottok stønaden i maksimal tid.

– Vi hadde ikke mulighet til å se på virkningene av karensåret isolert fra de andre regelendringene som ble innført i 2018, sier han. Han legger til at det er vanskelig å skille på hva som var hva.

To ulike tiltak

– Er kortere makstid og karensåret to forskjellige tiltak, spør FriFagbevegelse.

– Ja, det er ulike ting, svarer seniorrådgiver Ivar Lima i Nav.

Lima fastholder at innstrammingen i muligheten til å få arbeidsavklaringspenger i over fire år var den største regelverksendringen i 2018 for de som nådde makstiden på denne ytelsen.

Karensåret: Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

Høyre står på sitt

FriFagbevegelse spør Høyre-nestleder Henrik Asheim om han fortsatt mener det blir riktig at karensåret bidro til at folk ble raskere avklart for arbeid eller uføretrygd.

– Ja, svarer Henrik Asheim, som representerer Høyre i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Asheim begrunner svaret ved å vise til en artikkel fra Navs kunnskapsavdeling, som konkluderer med at kortere makstid førte til raskere avklaring til arbeid og uføretrygd.

Han tolker dette som at alle regelendringene Solberg-regjeringa innførte, inkludert karensåret, til sammen bidro til en kortere avklaringstid.

FriFagbevegelse spør statistikksjef i Navs kunnskapsavdeling. Nav undersøkte ikke effektene av karensåret i denne artikkelen heller, kun reduksjonen i maksimaltid, forklarer statistikksjef Ulf Andersen.

Funnene i artikkelen kan derfor ikke brukes til å verken bekrefte eller avkrefte påstanden, skriver Andersen i en epost til FriFagbevegelse.

Henrik Asheim sier seg enig i at kortere makstid er noe annet enn karensåret, men de to tingene henger sammen, sier Asheim.

Høyre ville gi unntak fra karensåret

Henrik Asheim gjentar at hensikten med strengere regler var å få fortgang i avklaringen syke og skadde må gjennom. Han forteller at han har møtt mennesker som har gått mange år på arbeidsavklaringspenger og som savner en avklaring.

– Også Arbeiderpartiet er enig i at AAP skal være en tidsbegrenset ytelse. Det er rart å ikke ha noen verktøy for å få fortgang i avklaringen, mener Asheim.

Høyre-nestlederen minner om at den borgerlige regjeringa i 2021 foreslo å innføre unntak fra karensåret for folk som ikke var ferdig avklart fordi de sto i helsekø.

– Hvis man står i helsekø, er det helt urimelig å stanse arbeidsavklaringspengene av den grunn, sier Henrik Asheim.

Studie: Hva skjer når Nav-pengene blir satt på pause?

– Fattigdom gjør ikke frisk

– Det er så jeg ser rødt, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen, om at Høyre vil ha karensåret tilbake. Thoresen mener det tyder på at Høyre ikke har «fulgt med i timen».

– Ingen blir fortere avklart av å tvinges ut i karensåret. Ingen blir friskere av å være fattig, sier hun.

– Sender regninga videre

Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, mener gjeninnføring av karensåret vil være «uverdig og stygt». Det vil bety at folk igjen skal bli kastet ut i fattigdom, selv om de ikke er ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd, mener hun.

«Høyre sender regninga for sine budsjettprioriteringer til dem som har det aller tøffest fra før», skriver stortingsrepresentanten i en epost til FriFagbevegelse.

– Hjelper lite med 300 ekstra i måneden

– Å gjeninnføre karensåret, betyr at syke folk på arbeidsavklaringspenger blir skjøvet ut av velferdsstaten, sier Mimir Kristjansson fra Rødt.

Han synes det er bra at Høyre vil øke barnetrygden, men påpeker at det ikke vil veie opp for andre kutt «for dem som trenger det mest».

– Hvis du har unger, ikke er ferdig avklart av Nav og mister arbeidsavklaringspengene dine på grunn av karensåret, hjelper det lite med rundt 300 kroner i måneden i mer barnetrygd, understreker Kristjansson, som også sitter i arbeids- og sosialkomiteen.

FriFagbevegelse spør om Høyres Henrik Asheim er enig med ham.

«At vi øker barnetrygden med 3000 kroner for alle barn opp til 18 år, er ikke til erstatning for disse ordningene men et tillegg til alle familier», svarer Asheim. 

Han påpeker at folk som ikke er ferdig avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger, kan ha krav på andre stønader som tiltakspenger eller deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.

SV: – Et brutalt kutt

SVs nestleder Kirsti Bergstø kaller Høyre-forslaget «brutalt». Hun har snakket med folk som har vært så fortvila at de har vært på randen til å ta sitt eget liv, fordi Nav stanset arbeidsavklaringspengene deres. Hun forteller at de ble stående på bar bakke, uten inntekt og uten helsa i behold.

– Det er brutalt å ta inntektsgrunnlaget til syke som ikke er avklart for verken arbeid eller uføretrygd, mener Bergstø, som også er leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Les også: Nav får ros fra AAP-aksjonen. 18.000 syke slipper å gå inn i jula uten inntekt

Fakta om arbeidsavklaringspenger

• Den Høyre-ledede Solberg-regjeringa innførte strengere regler for arbeidsavklaringspenger i 2018.

• Reglene Høyre fikk innført sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år. Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen.

• Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres. «Karensåret» ble det kalt.

• Høyre-regjeringa innførte også mye strengere regler for å få unntak fra makstiden, og det ble dermed vanskeligere å få forlenget arbeidsavklaringspengene.

• Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet i flere år for å få skrotet karensåret.

• AAP-aksjonen fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles. Til slutt vant de fram.

• I november i år ble ordningen permanent fjernet av Støre-regjeringa.

• Høyre sier nå at de ønsker å innføre karensåret igjen.

Kilde: FriFagbevegelse

24.11.2022
10:27
25.11.2022 10:40

Fakta om arbeidsavklaringspenger

• Den Høyre-ledede Solberg-regjeringa innførte strengere regler for arbeidsavklaringspenger i 2018.

• Reglene Høyre fikk innført sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år. Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen.

• Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres. «Karensåret» ble det kalt.

• Høyre-regjeringa innførte også mye strengere regler for å få unntak fra makstiden, og det ble dermed vanskeligere å få forlenget arbeidsavklaringspengene.

• Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet i flere år for å få skrotet karensåret.

• AAP-aksjonen fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles. Til slutt vant de fram.

• I november i år ble ordningen permanent fjernet av Støre-regjeringa.

• Høyre sier nå at de ønsker å innføre karensåret igjen.

Kilde: FriFagbevegelse




Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

Omar Sejnæs

Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene


Flere saker