Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.
Jan-Erik Østlie
Arbeidsavklaringspenger
Høyre sier karensåret etter AAP gir raskere avklaring. Ikke mulig å fastslå, mener Nav
Høyre-nestleder Henrik Asheim mener innstrammingene til Solberg-regjeringa gjorde at folk på AAP fikk raskere svar fra Nav. Ikke mulig å fastslå, ifølge Nav selv.
yngvil@lomedia.no
Høyre vil gjeninnføre det mye kritiserte «karensåret» i ordningen for arbeidsavklaringspenger, som Støre-regjeringa nylig skrotet.
Arbeidsavklaringspenger er Nav-stønaden syke og skadde skal leve av mens de er i behandling, venting eller utredning i helsevesenet og Nav prøver å finne ut om de kan jobbe. Eller om de i stedet skal få uføretrygd.
Karensåret innebar at Nav etter tre år stanset arbeidsavklaringspengene til syke som verken er friske eller ferdig avklart i ett helt år.
«Vi gjeninnfører karensåret for AAP-mottakere, som bidrar til at flere raskere får svar på om de skal i jobb eller få uføretrygd», skriver partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023 som Høyre presenterte tidligere denne uka.
Nav avviser påstanden
Høyre fastslår at karensåret uten inntekt bidro til at folk ble raskere avklart for arbeid eller uføretrygd. Nav avviser at det er mulig å fastslå det.
Navs kunnskapsavdeling har gått gjennom effektene av det strengere regelverket Høyre-regjeringa innførte. FriFagbevegelse spør Nav om det stemmer at karensåret bidro til raskere avklaring.
– Det kan vi verken svare ja eller nei på, sier Ivar Lima, seniorrådgiver i Navs kunnskapsavdeling, til FriFagbevegelse.
Lima forklarer at de så på hele gruppa samlet av AAP-mottakere som mottok stønaden i maksimal tid.
– Vi hadde ikke mulighet til å se på virkningene av karensåret isolert fra de andre regelendringene som ble innført i 2018, sier han. Han legger til at det er vanskelig å skille på hva som var hva.
To ulike tiltak
– Er kortere makstid og karensåret to forskjellige tiltak, spør FriFagbevegelse.
– Ja, det er ulike ting, svarer seniorrådgiver Ivar Lima i Nav.
Lima fastholder at innstrammingen i muligheten til å få arbeidsavklaringspenger i over fire år var den største regelverksendringen i 2018 for de som nådde makstiden på denne ytelsen.
Karensåret: Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav
Høyre står på sitt
FriFagbevegelse spør Høyre-nestleder Henrik Asheim om han fortsatt mener det blir riktig at karensåret bidro til at folk ble raskere avklart for arbeid eller uføretrygd.
– Ja, svarer Henrik Asheim, som representerer Høyre i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Asheim begrunner svaret ved å vise til en artikkel fra Navs kunnskapsavdeling, som konkluderer med at kortere makstid førte til raskere avklaring til arbeid og uføretrygd.
Han tolker dette som at alle regelendringene Solberg-regjeringa innførte, inkludert karensåret, til sammen bidro til en kortere avklaringstid.
FriFagbevegelse spør statistikksjef i Navs kunnskapsavdeling. Nav undersøkte ikke effektene av karensåret i denne artikkelen heller, kun reduksjonen i maksimaltid, forklarer statistikksjef Ulf Andersen.
Funnene i artikkelen kan derfor ikke brukes til å verken bekrefte eller avkrefte påstanden, skriver Andersen i en epost til FriFagbevegelse.
Henrik Asheim sier seg enig i at kortere makstid er noe annet enn karensåret, men de to tingene henger sammen, sier Asheim.
Høyre ville gi unntak fra karensåret
Henrik Asheim gjentar at hensikten med strengere regler var å få fortgang i avklaringen syke og skadde må gjennom. Han forteller at han har møtt mennesker som har gått mange år på arbeidsavklaringspenger og som savner en avklaring.
– Også Arbeiderpartiet er enig i at AAP skal være en tidsbegrenset ytelse. Det er rart å ikke ha noen verktøy for å få fortgang i avklaringen, mener Asheim.
Høyre-nestlederen minner om at den borgerlige regjeringa i 2021 foreslo å innføre unntak fra karensåret for folk som ikke var ferdig avklart fordi de sto i helsekø.
– Hvis man står i helsekø, er det helt urimelig å stanse arbeidsavklaringspengene av den grunn, sier Henrik Asheim.
Studie: Hva skjer når Nav-pengene blir satt på pause?
– Fattigdom gjør ikke frisk
– Det er så jeg ser rødt, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen, om at Høyre vil ha karensåret tilbake. Thoresen mener det tyder på at Høyre ikke har «fulgt med i timen».
– Ingen blir fortere avklart av å tvinges ut i karensåret. Ingen blir friskere av å være fattig, sier hun.
– Sender regninga videre
Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, mener gjeninnføring av karensåret vil være «uverdig og stygt». Det vil bety at folk igjen skal bli kastet ut i fattigdom, selv om de ikke er ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd, mener hun.
«Høyre sender regninga for sine budsjettprioriteringer til dem som har det aller tøffest fra før», skriver stortingsrepresentanten i en epost til FriFagbevegelse.
– Hjelper lite med 300 ekstra i måneden
– Å gjeninnføre karensåret, betyr at syke folk på arbeidsavklaringspenger blir skjøvet ut av velferdsstaten, sier Mimir Kristjansson fra Rødt.
Han synes det er bra at Høyre vil øke barnetrygden, men påpeker at det ikke vil veie opp for andre kutt «for dem som trenger det mest».
– Hvis du har unger, ikke er ferdig avklart av Nav og mister arbeidsavklaringspengene dine på grunn av karensåret, hjelper det lite med rundt 300 kroner i måneden i mer barnetrygd, understreker Kristjansson, som også sitter i arbeids- og sosialkomiteen.
FriFagbevegelse spør om Høyres Henrik Asheim er enig med ham.
«At vi øker barnetrygden med 3000 kroner for alle barn opp til 18 år, er ikke til erstatning for disse ordningene men et tillegg til alle familier», svarer Asheim.
Han påpeker at folk som ikke er ferdig avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger, kan ha krav på andre stønader som tiltakspenger eller deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.
SV: – Et brutalt kutt
SVs nestleder Kirsti Bergstø kaller Høyre-forslaget «brutalt». Hun har snakket med folk som har vært så fortvila at de har vært på randen til å ta sitt eget liv, fordi Nav stanset arbeidsavklaringspengene deres. Hun forteller at de ble stående på bar bakke, uten inntekt og uten helsa i behold.
– Det er brutalt å ta inntektsgrunnlaget til syke som ikke er avklart for verken arbeid eller uføretrygd, mener Bergstø, som også er leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Les også: Nav får ros fra AAP-aksjonen. 18.000 syke slipper å gå inn i jula uten inntekt
Fakta om arbeidsavklaringspenger
• Den Høyre-ledede Solberg-regjeringa innførte strengere regler for arbeidsavklaringspenger i 2018.
• Reglene Høyre fikk innført sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år. Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen.
• Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres. «Karensåret» ble det kalt.
• Høyre-regjeringa innførte også mye strengere regler for å få unntak fra makstiden, og det ble dermed vanskeligere å få forlenget arbeidsavklaringspengene.
• Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet i flere år for å få skrotet karensåret.
• AAP-aksjonen fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles. Til slutt vant de fram.
• I november i år ble ordningen permanent fjernet av Støre-regjeringa.
• Høyre sier nå at de ønsker å innføre karensåret igjen.
Kilde: FriFagbevegelse
Fakta om arbeidsavklaringspenger
• Den Høyre-ledede Solberg-regjeringa innførte strengere regler for arbeidsavklaringspenger i 2018.
• Reglene Høyre fikk innført sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år. Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen.
• Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres. «Karensåret» ble det kalt.
• Høyre-regjeringa innførte også mye strengere regler for å få unntak fra makstiden, og det ble dermed vanskeligere å få forlenget arbeidsavklaringspengene.
• Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet i flere år for å få skrotet karensåret.
• AAP-aksjonen fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles. Til slutt vant de fram.
• I november i år ble ordningen permanent fjernet av Støre-regjeringa.
• Høyre sier nå at de ønsker å innføre karensåret igjen.
Kilde: FriFagbevegelse
Mest lest
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB