Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm

ole.palmstrom@lomedia.no

– Jeg ser på meg selv som en ressurs for Nav. En som kan bidra til å få ned de lange ventetidene for de som har søkt om arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

Janne Cecilie Thorenfeldt er fortsatt ansatt i Nav, men har lenge sittet uten arbeidsoppgaver. Hun har tidligere vært mye omtalt i pressen etter at hun varslet mot sin egen arbeidsgiver, altså Nav.

Hun mente etaten har for dårlig kontroll på sensitive opplysninger om både henne og så godt som alle andre av landets innbyggere.

Saken ble tatt til retten i Oslo, hvor hun fikk delvis medhold. Den skal også behandles av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Datatilsynet ga i 2023 Nav et gebyr på 20 millioner kroner for manglende kontroll med personvern og informasjonssikkerhet.

Dette ble senere opphevet av Personvernnemnda som mente feilene ikke ble gjort med forsett, altså med vitende og vilje.

Datatilsynet har fortsatt ikke avsluttet det opprinnelige tilsynet med Nav, og Thorenfeldt mener det hele viser at hun varslet om forhold det var grunn til å kritisere.

Fysisk utestengt

Janne Cecilie Thorenfeldt var sykemeldt en periode i etterkant av varslingen og søksmålet.

Da hun kom tilbake til jobben sin som saksbehandler i januar 2024, fikk hun ingen saker å jobbe med.

– Jeg satt fra januar til august uten arbeidsoppgaver. Jeg purret flere ganger på ledelsen, men ble møtt med taushet. Det føltes som en planlagt isolasjon, sier hun.

Fra høsten 2024 blir hun i tillegg utestengt fra både fagsystemer og interne systemer, som intranett, e-post og lønnssystem. Hun kan rett og slett ikke logge seg på PC-en.

– Jeg har ingen tilgang, ikke engang til lønnsslippene mine. Det er total ekskludering, selv om jeg fortsatt er ansatt, sier hun.

FriFagbevegelse har spurt Nav om det er noen sammenheng mellom rettssakene og det hun nå opplever, men det velger Nav å ikke svare på.

Da Nav ble bedt om å uttale seg om saken, kom det først krav om at Thorenfeldt måtte sende en bekreftelse på at hun fritar arbeidsgiver for taushetsplikten.

Hun sendte den fra sin private e-post, men ble da bedt om å gjøre dette fra sin Nav-konto. En konto hun har vært utestengt fra i nesten et år.

– Man er som et byråkratisk gissel. De krever noe de selv har gjort det umulig for meg å utføre, påpeker hun.

Gjengjeldelse i flere etapper

Nav vil altså ikke kommentere om dette handler om gjengjeldelse.

Birthe Maria Eriksen er en av landets fremste juridiske eksperter på varsling og har tilleggsutdanning i organisasjonspsykologi og ledelse. Hun kjenner ikke saken til Thorenfeldt godt nok til å kommentere den, men sier på generelt grunnlag:

– Utstøtelse er ofte siste «stasjon» i en prosess med gjengjeldelse som pågår over tid. Når en arbeidstaker ytrer seg kritisk om noe, så kan man først bli ignorert, deretter avvist og deretter igjen gjengjeldt dersom man ikke gir seg.

Ifølge Eriksen kan dette igjen ende i form av sykmeldinger, avslutning av arbeidsforhold og så videre.

– Har man vært sykemeldt over tid, kan man oppleve at muligheten for å komme tilbake blir umulig fordi arbeidsgiver ikke oppfyller plikten sin til å tilrettelegge. I store offentlige virksomheter og større private selskap går denne plikten langt.

Eriksen påpeker at utstøtelse og isolasjon innebærer en betydelig helsemessig risiko.

– Dersom den ansatte i forkant allerede har stått i en langvarig varslings- og gjengjeldelsesprosess, så vil dette samlet kunne innebære en stor risiko for helsen.

– Store personlige omkostninger

Professor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har vært borti en rekke varslingssaker i karrieren som advokat.

Han sier til FriFagbevegelse at klientene aldri har klart å fortsette hos samme arbeidsgiver.

– Det å varsle kommer med store, personlige omkostninger.

Han mener dette er alvorlig og i strid med intensjonen i loven.

– Varsleren trenger sterk støtte fra andre for i det hele tatt å overleve – fra fagforeningen, kolleger eller nærmiljøet. Men selv da holder det hardt. Personen står i utgangspunktet i en svak posisjon, mens arbeidsgiver har alle ressursene, påpeker han.

Plikten til å tilrettelegge

At plikten til å tilrettelegge, strekker seg langt, er noe Nav selv ofte påpeker overfor arbeidsgivere med ansatte som har nedsatt funksjonsevne.

Det er en del av etatens samfunnsoppdrag, og et krav de følger opp gjennom veiledning, IA-avtaler og kontroll.

Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) har også vært tydelig: Alle i jobb. Om de ikke kan jobbe hundre prosent, skal de bruke den såkalte restarbeidsevnen sin.

– Det er dette som gjør saken min så alvorlig, sier Thorenfeldt.

– Arbeidsgivere over hele landet blir presset og veiledet av Nav til å finne løsninger for ansatte med helseutfordringer. Samtidig sitter jeg – ansatt i Nav – uten arbeidsoppgaver, utestengt og uten tilrettelegging.

Thorenfeldt mener at når staten bryter både norsk lov, FN-konvensjoner og sine egne prinsipper, står ikke bare en enkelt varsler igjen som taper.

Må jobbe mest hjemmefra

Det hun selv ber om for å komme tilbake i aktivitet, er å ha hjemmekontor som hovedregel og oppmøte på kontoret når det er nødvendig i forbindelse med møter og opplæring.

Dette fordi hun blant annet har en kronisk sykdom som gjør at formen varierer mye og at hun må være ekstra forsiktig med å utsette seg for smitte. Fastlegen hennes har vært tydelig overfor Nav på at det er slik tilpasning Thorenfeldt har behov for.

Nav-ansatte flere steder i landet jobber utelukkende fra hjemmekontor, dette har FriFagbevegelse fått bekreftet fra flere kilder i etaten. Men for Thorenfeldt er dette en løsning det har vært umulig å få gjennomslag for i møtene der hun har hatt med fastlegen.

– Det fungerte utmerket både under pandemien og i tiden etter. Hvorfor skal de ikke være mulig nå, undrer Thorenfeldt.

Nav argumenterer i de samme møtene med at det er umulig å ha en annen ordning enn en viss andel fast kontortid i løpet av uken.

På spørsmål fra FriFagbevegelse om hvorfor dette er nødvendig, svarer Magnus Askim, avdelingsdirektør i Nav Oslo, på e-post:

«Den fysiske arbeidsplassen er en viktig arena for daglig arbeid, kulturbygging, samhandling, uformell kontakt og nettverksbygging.

Alle medarbeidere i Nav i Oslo har arbeidsoppgaver som forutsetter at en møter noe opp på den fysiske arbeidsplassen.»

Opplever at de vil bli kvitt henne

Janne Cecilie Thorenfeldt sier for sin del at hun i jobben som saksbehandler aldri har fysiske møter med brukere. All opplæring foregår via nett, og det samme gjelder det meste av møter.

Navs egen analyse for årene fram mot 2035, beskriver en fremtid der arbeidet skal foregå digitalt.

Likevel får altså ikke Thorenfeldt lenger saker hun kan behandle på hjemmekontor.

Hun forteller at da hun ble sittende hjemme uten arbeidsoppgaver fra januar 2024, sa lederen hennes at hun kunne se på det som en kortvarig permisjon med lønn.

Hun kunne for eksempel sitte og surfe på det interne nettstedet til Nav, foreslo han ifølge Thorenfeldt.

– Det viste seg senere at ledelsen ved Nav Nordstrand trodde jeg hadde planer om å søke AAP. Men det har jeg aldri antydet at jeg vurderte, fastslår hun.

AAP står for arbeidsavklaringspenger, som ofte er første steg på veien mot status som ufør.

Liten støtte som varsler

Janne Cecilie Thorenfeldt opplever at man som varsler blir stående veldig alene. Ikke engang fagforeningen, der hun i mange år hadde vært tillitsvalgt, ville stille opp for henne, sier hun.

Ironisk nok kom støtten fra et annet hold:

– NTL (Norsk Tjenestemannslag), som jeg ikke engang var medlem av, tok kontakt, lyttet og forsøkte å hjelpe. De viste faktisk mer solidaritet enn mitt eget forbund, sier hun stille.

Nå har hun meldt overgang.

Lederen av NTL Nav, Torgeir Homme, sier på generelt grunnlag at en så stor arbeidsgiver som Nav, med mange ulike arbeidsplasser å spille på, burde kunne strekke seg ekstra langt i saker som handler om tilrettelegging.

Thorenfeldt har varslet Diskrimineringsnemnda om at hun mener hun er utsatt for diskriminering når hun ikke får tilrettelegging. På grunn av lang saksbehandlingstid og kapasitetsutfordringer har hun per dags dato ikke fått noe svar.

Siden oppstart i 2018, har det vært nesten en tredobling i antall saker om gjengjeldelse hos nemnda, fortalte nylig statssekretær Erlend Hanstveit (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet til FriFagbevegelse i en sak om varslere.

– Hadde du trodd at du kunne ende opp i en slik situasjon?

– Der skulle jeg ønske jeg kunne sagt nei. Vi er dessverre mange i samme situasjon, og jeg ønsker nå å gi disse et ansikt. Vise hvordan Nav faktisk opptrer mot varslere. Flere som har støttet meg, har selv opplevd ekskludering og har måttet finne seg annet arbeid for å slippe unna, sier Thorenfeldt.

OPPDATERING: Det ble lagt inn en presisering kl. 07.30 om at Personvernnemnda overprøvde gebyret Datatilsynet hadde ilagt Nav.