Øyvind flyttet myr: Ministeren ble «blown away» av jobben hans

Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Maskinfører Øyvind Lekven sto på scenen og fikk sin del av oppmerksomheten under Arendalsuka onsdag.

Han fortalte historien om hvordan han og Finn Roar Vågan, også han maskinfører, flyttet tusenvis av kubikkmeter myr. Det skjedde i forbindelse med byggingen av Hålogalandsvegen mellom Harstad og Sortland.

Veibyggingen er omtalt som Nord-Norges største samferdselsprosjekt gjennom tidene.

Nybrottsarbeid

Maskinføreren understreket smilende at det ikke er vanlig for ham å stå foran et publikum som det han hadde i Arendal denne dagen.

– Gi meg 70 sure og sinte arbeidere, og jeg skal fikse det hver dag, sa Lekven til latter fra salen.

Prosjektet han fortalte om, har fått oppmerksomhet både i byggebransjen og blant forskere.

Da den nye veitraseen måtte krysse myrområder, valgte entreprenørene å prøve noe som ifølge Skanska aldri tidligere er gjort i samme skala i Norge: De gravde opp myrmassene, fraktet dem til et nytt område og bygde opp myra på nytt.

Her flyttes matter med levende myrvegetasjon for å etablere myra på nytt.

Geir Anders R. Ørslien/Skanska

Ifølge Skanska ble nesten 11.000 kubikkmeter torv og myrmasser flyttet. Vegetasjonsmattene på toppen ble skåret ut og lagt tilbake som et puslespill på den nye myra.

Ingeniørselskapet Sweco var med på å planlegge hvordan myra skulle flyttes og restaureres.

Det fikk Byggenæringens klimapris for 2025. Øyvind Lekven var blant dem som tok imot prisen sammen med maskinfører-kollega Finn Roar Vågan.

– Ble «blown away»

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) var invitert av Norsk Arbeidsmandsforbund til å høre Øyvind Lekvens historie.

På arrangementet fortalte forbundet om prosjekt «Veiskille», som skal få fagarbeidere til å engasjere seg i den grønne omstillingen.

Minister Bjelland Eriksen ble imponert av det maskinfører Lekven fortalte.

– Jeg ble litt «blown away» av å sitte og høre på Øyvind, sa ministeren da han kom på scenen like etter.

Til Arbeidsmanden forklarer minister Bjelland Eriksen hvorfor han ble så imponert.

– Det viser hvor mye det går an å få til på naturrestaurering. Dette må vi få til enda mer av framover, sier han.

Han peker på at samfunnet fortsatt vil trenge veier, sykehus, sykehjem og industriutbygginger som krever inngrep i naturen.

– Men å utnytte naturrestaurering og potensialet som ligger i det så mye som mulig, det er viktig, sier han.

Samtidig var det en annen side av historien som gjorde inntrykk på Bjelland Eriksen.

– Når folk som vanligvis sitter bak spakene i gravemaskinen snakker om hvor fint det er å se insekter komme tilbake til myra de har restaurert, viser det hvordan slike prosjekter skaper lyst til å ta vare på naturen.

Aktuelt: Mener forbud mot å bygge på myr kan true arbeidsplasser

Her ser man hvordan hundrevis av biter med levende myrvegetasjon er lagt som et puslespill oppå den transporterte torven.

Geir Anders R. Ørslien/Skanska

– Veldig stas

Lekven setter pris på rosen.

– Det var veldig stas. Veldig kjekt at du blir hørt når du snakker om jobben du har fått være med på, sier han til Arbeidsmanden.

Maskinføreren har jobbet i 16 år og mener prosjektet kan vise vei for framtidige utbygginger.

– Det er kjekt å se at arbeidet vårt gjør en forskjell for naturen og at det har påvirkning på klimaet. Det er veldig moro å bli lagt merke til.

Han er entusiastisk og tror dette er begynnelsen på noe stort.

– Med de rette folkene kan vi finne bedre løsninger framover, sier han.

På vei ut i Arendal sentrum var Lekven og klimaministeren enige om at når fagarbeiderne selv får eierskap til prosessene, da synes de det er spennende å ta vare på naturen.

Her legges vegetasjonen på plass i den nye myra.

Geir Anders Rybakken Ørslien/Skanska

Skal følges av forskere

Myr er blant de største karbonlagrene vi har og den regulerer CO2-innholdet i atmosfæren.

Norske myrer inneholder 3,5 milliarder tonn karbondioksid, som tilsvarer 66 års norske klimagassutslipp, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi.

I årene fremover skal forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) følge med på hvordan den nye Torvmyra sør for Harstad utvikler seg og hvor godt den holder på klimagassene, ifølge Forskning.no.  

I tillegg til vannstandsmålere er det satt ut måleinstrumenter som viser om det lekker ut klimagasser. 

Slik ser området ut etter at torv og vegetasjon er lagt på plass.

Geir Anders R. Ørslien/Skanska