Ane Børrud, Ragnhild Heyerdahl og Berit Baumberger

ane.borrud@lomedia.no

Da Naemy Aasen var 24 år og nybakt mor, var hun på et møte i tariff-rådet sammen med andre tillitsvalgte fra renhold.

Hun fikk en åpenbaring: Hvis hun ikke begynte å spare nå, kunne hun risikere å bli en veldig fattig pensjonist.

Siden har hun spart til pensjon.

Men målet hennes er å få på plass et pensjonssystem som gjør at ingen arbeidsfolk skal bli fattige pensjonister.  

At det ikke skal være god helse eller arv som avgjør om har nok penger til å kunne betale regningene dine.

Dette var også budskapet hennes til LO-kongressen.

– Hvis vi sammen sikrer pensjonen for alle arbeidstakere uansett yrke og status, er det langt flere enn meg som kan se egne barn, barnebarn, nieser og nevøer i øynene og si, du kan bli hva du vil når du blir stor, for du kommer til å klare deg fint uansett, sa hun fra talerstolen.

Splittet: LOs to største forbund vil ha hver sin AFP-løsning. Slik svarer de andre forbundene

Striden om AFP

Hva du får i pensjon, kommer an på tre deler:

Hva du får i alderspensjon fra folketrygda, hva du får fra jobbens pensjonsordninger og om du får avtalefestet pensjon (AFP).

Hvem som skal ha rett på avtalefestet pensjon (AFP) i framtida er en av denne LO-kongressens viktigste saker.

Dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning. Kravet til å få AFP-pensjon er at du har jobbet i en bedrift med tariffavtale i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.

Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis du blir arbeidsledig, uføretrygdet eller hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, mister du retten til AFP.

Da spiller det ingen rolle hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift tidligere. Du er ikke lenger kvalifisert for AFP og får ingenting.

Innad i LO er det bred enighet om at ordningen slår urettferdig ut for mange. Så mange som 7 av 10 som jobber i en AFP-bedrift i løpet av yrkeslivet, får ikke AFP-pensjon, ifølge LO selv.

Av dem som jobber i en AFP-bedrift som 53-åring, eller kommer inn som 54- eller 55-åring, har mer enn én av fire ramlet ut av ordningen før de fyller 62 år, viser tall fra forskningsstiftelsen Fafo.

Frifagbevegelse skrev nylig om Laila på 58 år, som har mistet AFP-en.

Fellesforbundet mot Fagforbundet

I morgen skal LO-kongressen gjøre et vedtak på hva slags AFP-ordning organisasjonen skal jobbe for.

Fellesforbundet mot Fagforbundet, LOs to største forbund, vil ha hver sin AFP-løsning.

• Fellesforbundet vil bygge videre på dagens kvalifiseringsordning. De vil endre modellen, slik at også den kommer flere til gode, men de vil altså beholde en del av dagens kvalifikasjonskrav.

• Fagforbundet vil ha en opptjeningsordning, som vil komme flere til gode. Her vil du tjene opp rettigheter til AFP hele yrkeslivet i bedrifter med tariffavtale, men utbetalingen kan bli lavere.

Det ble lenge jobbet for at de to forbundene skulle bli enige, men første dagen av LO-kongressen ble det klart: De to partene ble ikke enige om et felles forslag.

Fagforbundet la fram sitt eget forslag til en ny AFP-ordning, som ble sendt over til redaksjonskomiteen.

Dermed er det nå opp til redaksjonskomiteen på LO-kongressen å prøve å finne et kompromiss som alle forbund kan leve med.

Støtter en opptjeningsordning

Arbeidsmandsforbundet støtter Fagforbundet i prinsippet om at AFP bør bli en opptjeningsordning.

– Det er altfor mange som detter ut av AFP-ordningen mot slutten av arbeidslivet, sier Naemy Aasen.

– AFP må fungere som det det er ment for, en sikkerhet for sliterne som ikke klarer å stå i jobb til langt ut i 60-årene, fortsetter hun.

Men forbundet støtter ikke alle detaljene i Fagforbundets forslag.

– Dessuten gir forslaget altfor lite rom for forhandlinger når LO skal møte arbeidsgiversiden og staten for å få på plass ny AFP-ordning, slår Aasen fast.

Håper på enighet

Nå håper Naemy Aasen på at LO-kongressen kommer fram til et vedtak om AFP i morgen som alle forbund kan stille seg bak.

– Og så håper jeg dert blir en opptjeningsordning ivaretar våre folk.