Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Dette er jeg stolt av å få være med på.

Vi står på et gulv av betong 50 meter under bakken, på Skøyen i Oslo.

Det er Olav Inge Beisland som leder an. Han er hovedtillitsvalgt på fjerde året for 1100 medlemmer i Norsk Arbeidsmandsforbund i Skanska. Skanska er et av Norges største prosjektutvikler- og entreprenørkonsern.

Grimstad-mannen Beisland, med fagbrev som forskalingssnekker og murer, har jobbet 35 år i bedriften.

Historisk gulv

Skanska er med på å bygge Fornebubanen.

Denne T-baneutbyggingen er den største i Norge siden de store utbyggingene av T-banen på Oslos østkant på 1960- og 70-tallet.

I 2029 åpner banen. Da vil 8000 passasjerer fraktes daglig i de seks heisene som er planlagt ved inngangen til Skøyen stasjon her vi står. Vi ser dagslys på toppen av heissjakta.

Fredag den 17. oktober ble det skrevet betonghistorie her. For aller første gang ble det støpt med en betongtype som har tilnærmet null CO₂-utslipp.

– Det markerte et viktig skritt mot grønnere bygging i Norge, sier Skanskas miljørådgiver Måns Linde.

– Vi støpte rundt 15 kubikk med evoZero-betong, som har et CO₂-innhold på bare rundt 50 kilo per kubikkmeter, mot rundt 200 kilo i lavkarbonbetongen vi benytter i prosjektet ellers, fortsetter Arne Vatnar på telefon. Han er betongteknolog i Skanska.

– Dette er mulig takket være karbonfangst ved sementfabrikken i Brevik.

Bakgrunn: Karbonfangst i Brevik: – Ingen i verden har kommet like langt som oss

Betongens klimabelastning

Betong står for rundt sju prosent av verdens klimagassutslipp. I Norge slipper sementindustrien ut omtrent 800.000 tonn CO₂ årlig.

Karbonfangst-anlegget i Brevik skal i full drift fange 400.000 tonn årlig, og kutte én prosent av Norges totale utslipp.

Det er verdens første fullskala karbonfangstanlegg integrert i en sementfabrikk.

– Heidelberg Materials er blant de første i verden som har kommet så langt, skryter betongteknologen Vatnar.

Heissjakta på Skøyen stasjon på Fornebubanen sett ovenfra. Det er rundt 50 meter ned til betongen.

Jonas Sandboe

Karbonfangst gir grønnere betong

Hos Heidelberg Materials, tidligere Norcem, fanges CO₂ fra sementproduksjonen og fraktes til Kollsnes i Bergen, før den pumpes ned i gamle oljebrønner i Nordsjøen – det selskapet kaller sin «karbonbank».

– Når nok CO₂ er lagret, kan Heidelberg selge sementer med sterkt redusert CO₂-innhold, som evoZero sementen, til kunder og prosjekter med høye miljøambisjoner, som oss, sier Vatnar.

20.000 kubikk betong – 700 kubikk med evoZero

Skanska skal levere mellom 18.000 og 20.000 kubikkmeter betong til Skøyen stasjon. Rundt 700 kubikk av dette er evoZero-betong.

Resten er lavkarbon-betong. Også denne typen har betydelig lavere utslipp enn tradisjonell betong.

– Stort sett all betong vi bruker på anlegg, har redusert CO₂-utslipp, typisk Lavkarbonklasse A, så også her på Fornebubanen, sier Vatnar. 

– Sammenlignet med betong fra ti til femten år tilbake, er utslippene kraftig redusert.

– Men hvorfor bare 700 kubikk med markedets mest miljøvennlige betong?

– Det har foreløpig mest med pris å gjøre, det er alltid en kost/nytte vurdering. Den er dobbelt så dyr som tradisjonell betong.

Grønnere regnskap

Driftsleder Trond Gunnar Haug forteller at det var Skanska selv som foreslo å bruke evoZero-betong, selv om det ikke var et krav i kontrakten med byggherre Oslo kommune.

– Vi hadde andre miljøkrav, som elektrisk transport. Men vi så at evoZero ga et bedre miljøregnskap enn å levere alt med elbiler, sier Haug.

El-biler, ja. I tunnelene under bakken på Skøyen hører vi ikke mye lyd fra gravemaskinene og lastebilene. De er elektriske.

Grønt, på kort sikt

Vi følger en av de elektriske lastebilene ut av tunnelene under bakken på Skøyen. På vei ut i lyset understreker miljørådgiver Måns Linde at betongen er miljøvennlig og grønn, men at vi i fremtiden må gjennom en systemomstilling. 

I garderoben tar vi av oss hjelm og skifter fra kjeledress og vernesko til klærne vi kom i. Vi får et glimt av miljørådgiver Lindes bare bryst når også han skifter klær.

«For a living planet» har miljørådgiveren tatovert over brystet.

– På lengre sikt må vi over på andre materialer enn betong, sier han.

– Tre, Leca og siporex er mer miljøvennlige alternativer.