Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no  

Vekteres mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne. 

I 2016 var lønnen 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men etter det sank lønningene sammenlignet med industriarbeiderne. Da vekterne gikk til streik i 2020 var prosenten falt til 88,4.

Etter det har andelen falt ytterligere, og i dag tjener en vekter 87,5 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

– Utviklinga har gått i feil retning, slår leder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, fast. 

Nytt punkt i tariffavtalen

Da vekterne gikk til streik i september 2020, var et av målene at vekterne skulle komme ut av lavlønnsfella. Streiken varte i 11 uker.

Ett av resultatene etter streiken var at det kom inn et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser:

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»

I januar 2021 ble ikke disse forhandlingene gjennomført, siden det var rett etter at konflikten var over. Forhandlingene mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ble gjennomført i 2022 og 2023, uten at vekterne fikk noe ekstra. 

Mye lest: Vektere ved Nasjonalmuseet har fått skabb

Resultatet

Årets forhandlinger ble gjennomført 3. april.

Arbeidsmandsforbundet gikk inn i forhandlingene blant annet med krav om et kronetillegg på grunnlønna og på fagbrevtillegg. Uten å få gjennomslag for noen av kravene. 

Resultatet ble: 0. 

– Vi tolker punkt 4 i paragraf 5 som at lønna skal opp, og vi mener at arbeidsgiverne ikke overholder denne forpliktelsen. De har tross alt skrevet under på dette i protokollen etter streiken, sier forbundsleder Edvardsen.  

Han peker på at tallene viser at vekterne sakker akterut i lønnsutviklingen. Lønnsnivået i bransjen er slett ikke bedret. 

Han forteller at stemningen stort sett var god under forhandlingene, men at tallgrunnlaget var en av de tingene partene ikke var enige om. 

– Vi mener som sagt at tallene viser at vekternes lønnsutvikling har vært dårligere enn industriarbeidernes, mens arbeidsgiversiden hadde en annen oppfatning av det. 

Derfor ble forbundet og NHO Service og Handel enige om at de skal avklare tall-grunnlaget, det vil si ble enige om hva tallene innebærer, før de igjen møtes til de ordinære tariff-forhandlingene 23. april. 

Ingen pressmidler

Når partene setter seg til forhandlingsbordet igjen om snaue tre uker, har vekterne streikerett. Det har de ikke på disse ekstra-ordinære forhandlingene som ble gjennomført 3. april, siden disse er utenfor tariffoppgjøret.

– Det er fire år siden dere ble enige om å gjennomføre ekstraordinære forhandlinger, og vekterne har hittil ikke fått noe lønnstillegg etter disse. Er det i det hele tatt noen vits i å gjennomføre dem? 

– Man kan jo diskutere om det er reelle forhandlinger, siden vekterne ikke har streikerett. Men jeg mener det alltid er fornuftig å snakke med hverandre, så lenge det er konstruktive forhandlinger. Det gjør at det er verdt å møte opp.

– Det er bare noen uker til partene igjen skal møtes til tariff-forhandlinger. Tror du dagens forhandlinger gir noen frempek om hvordan tariff-forhandlingene vil bli? 

– Vi gleder oss til tariffoppgjøret, men belager oss på at heller ikke det blir noen lett match, sier Edvardsen. 

Aktuelt: Flyplassvektere under opplæring får ikke betalt: – Riv ruskende gærent

Ikke rom for ekstraordinær heving

Forhandlingsleder for arbeidsgiversiden og advokat i NHO Service og Handel, Tonje Thue Width, slår fast at partene nå har gjennomført forhandlingene etter vekteroverenskomsten § 5, om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. 

– Selv om det ikke var rom for noen ekstraordinær heving av satsene i «marsforhandlingene» nå i år, har vi hatt fruktbare diskusjoner som jeg mener gjør oss bedre forberedt til overenskomstforhandlingene i slutten av april. Hvorvidt det bør gjøres endringer i bestemmelsen, kan også bli et tema i disse forhandlingene dersom en av partene fremmer krav om det, sier hun i en e-post til Arbeidsmanden.