Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Flere av vekterne har fått utslett. Mest sannsynlig kommer dette av felles uniformsjakker som går på rundgang, sier en av vekterne i Protect Vakthold & Sikkerhet Sande ved Nasjonalmuseet.

21. februar ble det varslet om et tilfelle av skabb hos en av vekterne ved museet. 17. mars ble det meldt om enda et tilfelle. Nasjonalmuseet bekrefter at det er direkte forbindelse mellom de to.

Skabb er ifølge Norsk Helseinformatikk en hudsykdom som skyldes en skabbmidd som graver overfladiske ganger i huden og legger egg. Typiske symptomer er utslett med kløe.

Arbeidsmanden har snakket med flere kilder ved museet som kan bekrefte at flere vektere har hatt symptomer på sykdommen.

Ingen av kildene vil stå fram med navn fordi de frykter å miste jobben.

Ble varslet 21. februar.

Da det første tilfellet av skabb ble registrert 21. februar, ble ledelsen i Protect varslet umiddelbart.

I ifølge kilder ved museet skal ledelsen ikke ha gjort noe med saken utover å ha sendt ut felles informasjon datert 6. mars.

Arbeidsmanden fått tilgang til informasjonen som ble sendt ut fra ledelsen, der det står spesifisert at:

«Vi har fått innsyn i en diskusjon blant de ansatte om at det hevdes å foregå et «skabb-utbrudd» blant de ansatte i Protect på Nasjonalmuseet, hvor det også i diskusjonen kommer frem misnøye vedr. Protect sin håndtering av denne saken.»

Vekterne Arbeidsmanden har snakket med mener de burde ha blitt informert om smittesituasjonen umiddelbart. De mener ledelsen ikke tok tilfellet på alvor og bare «sitter og venter på flere registrerte utbrudd».

Vekterne forteller at de har kontaktet Arbeidstilsynet om saken.

Protect: – Tiltak ble gjort umiddelbart

Da Arbeidsmanden kontaktet Protect i kjølvannet av det første skabb-utbruddet, fortalte daglig leder Nilsen at det ikke var snakk om et utbrudd, men «ett isolert tilfelle som har blitt varslet til arbeidsgiver om at vedkommende var smittet av skabb».

– Nødvendige smittebegrensende tiltak ble gjort umiddelbart, jakken som den ansatte hadde brukt ble umiddelbart satt i «karantene» og sendt til rens etter fem dager, sier Nilsen.

– Hva er grunnen til at ledelsen ikke varslet de ansatte umiddelbart, men ventet til 6. mars før det ble sendt ut informasjon?

– Arbeidsgiver ble varslet om ett tilfelle av skabb 21. februar. Av hensyn til den ansattes integritet og verdighet, og i henhold til lov om personopplysninger og helseopplysninger, ble ikke dette isolerte tilfellet delt med øvrige ansatte, sier Nilsen.

Han forteller at arbeidsgiver mottok informasjon om bekymringer vedrørende skabb blant de ansatte 5. mars, og at de på bakgrunn av dette valgte å sende ut et infoskriv til de ansatte med informasjon om håndteringen av enkelttilfellet.

FHO: – Kan smitte via klær

Vekterne Arbeidsmanden har snakket med mistenker at symptomene kan ha sammenheng med dressjakker som går på rundgang blant dem som passer på Norges nasjonalskatter.

En av vekterne forteller at de ikke har fast uniform. Uniformsjakkene som vekterne har på seg på jobb, brukes av alle.

Ifølge vekterne er systemet sånn at de henter ut en dressjakke fra et klesstativ med nyrensede jakker. Deretter skriver de navnet sitt med tusj på et plastskilt som blir hengt på kleshengeren, før jakken henges på et separat stativ for bruk i arbeidsperioden.

Etter endt arbeidsperiode henges jakkene på et klesstativ merket med «til rens», hvor de så sendes til rens samme dag eller dagen etter. 

Men, ifølge vekterne, fungerer det ikke i praksis:

 – Jakkene blir konstant tatt av andre. Min jakke ble borte to ganger i løpet av en dag. Det er ytterst sjeldent at jeg finner igjen jakka mi der med lappen på, forteller en vekter.

En annen sier:

– Om en jakke inneholder midden vil alle som bruker jakken i de dagene skabben er levende i tekstilen bli smittet – vi har jo på oss jakken hele dagen, forteller vedkommende.

Seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI), Horst Bentele, kan bekrefte at skabb kan smitte via klær.

– Det er godt mulig at skabb kan smitte via klær og arbeidsklær, spesielt når man har hatt dem på seg i lengre tid, og de går på rundgang, sier han.

Er skambelagt

Vekterne forteller at de har fellesmøter to ganger daglig, i en stoffsofa i et av fellesområdene på museet.

– Skabb har en inkubasjonstid på tre til seks uker, så vi frykter det vil komme flere tilfeller etter hvert, sier en av dem.

En annen vekter sier følgende:

– Det er skambelagt. Vi er mange på jobb. Vi byttelåner klær. Jakkene går på rundgang, og det er førstemann til mølla. Jeg har aldri skjønt hvorfor vi skal låne klær av hverandre. De sender jakkene på rens hver mandag, så det kan ikke være så billig det heller.

Seniorrådgiver Bentele i FHI er også tydelig på hva han mener:

 – Det er uheldig at arbeidstøy går på rundgang og ikke er bundet til den enkle arbeidstaker. Det er også uheldig at klærne ikke blir skiftet ut etter hver arbeidsdag.

Smitte blant nattevaktene

Alv Hågård Gustavsen, kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalmuseet forteller i en e-post til Arbeidsmanden at det er blant nattevaktene de to skabb-tilfellene er registrert.

Det to skal ha vært i samme skiftordning, og ifølge Gustavsen ikke hatt publikumskontakt. De skal også ha hatt eget arbeidstøy.

– Protect har håndtert dette rutinemessig og følger videre opp interne prosedyrer i dialog med Bedriftshelsetjenesten. Vi er fornøyde med Protects rutiner for uniformer og hygiene, og ser at de har håndtert dette korrekt, sier han.

Daglig leder i Protect Vakthold & Sikkerhet Sande, Petter Nilsen, svarer det samme:

– De to nattevaktene var en del av samme skiftordning med et lavt antall vektere og vi har håndtert dette rutinemessig. Nattevaktene på Nasjonalmuseet har ingen publikumskontakt og hver har eget arbeidstøy, sier Nilsen og legger til:

– Det er tett oppfølging fra BHT og det er ingen grunn til å tro at antallet tilfeller vil øke.

– Jakkene går ikke på omgang

Ifølge daglig leder Nilsen, går ikke jakkene på rundgang.

Han forteller at de som bruker fleecejakker daglig får utlevert personlige jakker. Det er dette systemet nattevaktene følger.

Noen av fleecejakkene er også strategisk plassert i området det arbeides i, sånn at vekteren har tilgang til varmt tøy dersom det skulle oppstå en akutt hendelse og vekteren må ut.

– Disse jakkene blir sendt til rens etter hver bruksdag, sier Nilsen.

Om dressjakkene, kan han fortelle at de ansatte har instruks om at disse skal henge på Nasjonalmuseet der de merkes med navn.

– Arbeidsgiver har tatt kost på regelmessig rens av jakker, for å sikre riktig og grundig vask, sier Nilsen.