Tomm Pentz Pedersen

Demokraten

Sammen med Nav Indre Østfold og migrasjonssenteret i samme kommune, etablerte jordbærprodusent Dagfinn Mysen i fjor jordbærskolen. Bakgrunnen var koronarestriksjoner, og stor usikkerhet om plukkerne fra Polen kom fram til sesongstart.

– Mange tenker at det er enkelt å plukke jordbær, og at hvem som helst kan utføre denne jobben. Men det er ikke sånn. Vi setter høye krav. Noen klarer å bli bedre og bedre, og noen har det i seg, sånn er det. Derfor startet vi opp skolen som gir alle, som virkelig ønsker det, en mulighet i arbeidsmarkedet, forteller Mysen.

Neejay Forsther er en av 40 deltakere i sesongprosjektet jordbærskolen.

Tomm Pentz Pedersen / Demokraten

Halvert produksjon

Dagfinn Mysen er en stor jordbærprodusent i norsk målestokk. Tidligere har produksjonen ligget mellom 3 og 400 tonn bær i året. Fjorårets produksjon ble halvert. I år skal han etter planen levere i underkant av 250 tonn jordbær til grossisten Bama. Likviditetsutfordringer har medført reduksjon i volumet.

Under intervjuet ringer Bamas kvalitetssjef. Grossisten er opptatt av at jordbærplukkerne har god kunnskap om hvilke bær som skal plukkes.

– Bama har laget en video som vises på jordbærskolen. Jeg tror det er nyttig at elevene ser hvilke krav kunden vår setter. Med kvalitetssjef Frode på skjermen får de bokstavelig talt et ansikt på kjøperen.

Forutinntatt uten grunn

Jordbærbonde Dagfinn Mysen har høyere utdannelse fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Han er andre generasjon på gården som faren Arild kjøpte i 1991.

Dagfinn gliser:

– Jeg pleier å si at jeg har hovedfag i jordbær. Men når sant skal sies – det er ikke mye av teorien du får brukt. I hjerte er jeg en bonde som liker praktisk arbeid.

Jordbærsesongen varer i cirka sju uker. Samarbeidsprosjektet med det lokale Nav-kontoret og migrasjonssenteret har blitt en øyeåpner på flere plan for bonden i indre Østfold.

– Det er bare å innrømme. Jeg har sikkert vært forutinntatt når det gjelder mennesker som kommer fra ulike kulturer. Helt uten grunn. Alle er vi forskjellige, men det har ikke noe med hvilken hudfarge vi har eller hvor vi kommer fra. Overalt i verden finner man kjempeflinke folk, unnasluntrere og de som gjør så godt de kan – men likevel ikke får det helt til.

Jordbærskolen utdanner plukkere til lokale produsenter i indre Østfold.

Tomm Pentz Pedersen / Demokraten

Han stopper litt opp:

– Prosjektet har gitt meg en viktig personlig erfaring. I det vi kaller den norske gruppa er det ikke så mange etniske norske. Men samtidig erfarer jeg at personer fra andre verdensdeler har et annet forhold til fysisk arbeid. Mange av dem har vært nødt til å bidra fra ung alder for at familiene skal overleve. Noen av bakgrunnshistoriene til dem som jobber hos meg berører meg sterkt.

Mennesker som kan bygge landet

Prosjektet jordbærskolen i Norges største landbrukskommune, kan ikke betegnes som noe annet enn suksess. I fjor gjennomførte omtrent halvparten av alle som startet på skolen, og endte opp som jordbærplukkere.

I år er tallet 9 av 10. Fordelen med arbeidet er at man kan klare seg uten å kunne norsk. På første dag er det noen timer med teori, gjerne med tolk, gjennomgang av kontrakten og deretter foregår resten på jordet.

Høsting av jordbær må skje uavhengig av været.

Tomm Pentz Pedersen / Demokraten

Dagfinn Mysen er opptatt av at vi alle skal forstå innsatsen som legges ned.

– Mange tror jordbærplukkere er bunnsegmentet i arbeidslivet – men det er det virkelig ikke. De som består den praktiske og teoretiske gjennomgangen, er steinharde. Tapre og seige. Jeg har dyp respekt for arbeidsinnsatsen, sier han engasjert.

– Planen til Nav er at deltakerne skal få en inngang til arbeidslivet her i Norge. En start. Vi har brukt mye tid på å lage attestene til alle som gjennomfører, mye plass til å fortelle hva vi driver med og ikke minst hva som kreves i jobben.

– Dette er mennesker som kan være med å bygge landet! Da må de få en sjanse. Flere av plukkerne her hos meg snakker også godt norsk. Jeg kan kun tilby sesongjobb, og ønsker å bruke denne anledningen til å selge inn mine ansatte til andre arbeidsgivere.

I løpet av kort tid skal Neejay Forsther og de andre deltakerne tilegne seg kunnskap om plukketeknikk, kvalitetskrav, valg av størrelse på bærene og vurdering av holdbarhet.

Tomm Pentz Pedersen / Demokraten

Ikke «bare» kroner og øre

Eidsberg-bonden driver en stor produksjonsbedrift. Med hundre ansatte sesongarbeidere, høye krav til kvaliteten på bærene som leveres og en krevende balanse mellom kostnader og inntekter.

– Selvfølgelig har jeg en bedrift som måles i kroner og øre. Men akkurat det å løpe etter størst mulig inntjening føles nå veldig endimensjonalt. Jeg mener det er jobb til alle som ønsker det i her i landet. Hvis jordbærskolen kan bidra, gir det livet mitt mer dybde. Meningsfullt.

Dagfinn Mysen roser samarbeidet med Nav Indre Østfold.

– Etaten var godt forberedt. Jeg er bare bonden som er glad for å få være med på et fantastisk prosjekt, smiler han beskjedent og legger til:

– Hvordan prosjektet vårt er lagt opp og gjennomføres kan helt sikkert også overføres til andre bransjer. Men det må være lokalt forankret.

– Uten tvil. Dette har vært like mye jordbærskole for meg personlig, som for deltakerne.

Suksessen fortsetter

Markedsteamet i Nav Indre Østfold følger deltakerne tett. Eldin David er prosjektleder, og bidrar sammen med markedsrådgiverne Jeanette Heggelund og Cynthia Aponte til god tilrettelegging.

Jordbærskolen er et ukeskurs for å lære hva som kreves av en jordbærplukker. Rekrutteringen tar Nav og migrasjonssenteret i Indre Østfold seg av. Prosjektleder Eldin David og markedsrådgiverne Jeanette Heggelund og Cynthia Aponte i markedsteamet følger deltakerne og prosjektet.

Tomm Pentz Pedersen / Demokraten

– Fjorårets gode resultater gjør at vi fortsetter, forteller David.

– Selv om jordbærprodusenten i år har en del polske plukkere, er det absolutt behov for flere hender. Dette er også en bedrift som driver med inkludering, og hjelper våre kandidater som normalt sett hadde hatt problemer med å få en jobb. Så er vår jobb å tilrettelegge.

Nav og migrasjonssenteret i Indre Østfold sysselsetter i år 40 deltakere på jordbærjordene. Arbeidssøkere med ulik bakgrunn og erfaring.

– Det er en god blanding av jobbsøkere, studenter og nylig ankomne til landet. Noen har språklige utfordringer, andre i forhold til transport. Sammen med bonden bidrar vi på flere områder, forklarer prosjektlederen i Indre Østfold.

Et springbrett i arbeidslivet

Mange av deltakerne kommer rett fra introduksjonsprogrammet, forteller markedsrådgiver Jeanette Heggelund.

– For dem er dette deres første jobb i Norge, og det er mange som ikke behersker språket. Her får de mulighet til å jobbe i 4–5 uker, få en ekstra inntekt og ikke minst en god attest. Det er få, om noen, andre områder i næringslivet vi kunne ha fått det til på samme måte.

Prosjektleder Eldin David nikker bekreftende:

– Etter gjennomføring av jordbærskolen og arbeid gjennom sesongen får de med seg en kjempegod attest. Den gir arbeidstakerne et fint springbrett til å komme videre. I denne fasen kommer også vi inn som markedsrådgivere i Nav, med våre tette kontakter mot næringslivet, sier han og forteller om god stemning i gruppa.

– Innsatsviljen er det ingen som kan klage på. Vi har stor respekt for arbeidstakerne og bøndene som gjennomfører dette prosjektet. Det er mye som skal læres slik at jordbærprodusent Dagfinn Mysen får levert sine produkter etter Bamas strenge krav – det er tross alt det viktigste for hans bedrift, sier David.

– Det holder ikke «kun» å plukke bær. Her dreier det seg om plukketeknikk, valg av størrelse og riktig farge på bærene og holdbarhet. Noen av leveransene skal helt til Nord-Norge. Det betyr at jordbærene må tåle en transportetappe på 2–3 dager, fortsetter han.

Fire Ukrainere deltar nå i prosjektet. Flyktningene skal prioriteres og ut i jobb så raskt som mulig, forteller Eldin David. Men understreker at det er en god blanding av mennesker med ulik bakgrunn i gruppa. Jordbærskolen kan bli et årlig tiltak, hvis bøndene ønsker det.

– Når jordbærprodusentene ser at dette fungerer vil jeg tro inkludering er ønskelig å fortsette med. Da skal vi igjen være på plass med tilrettelegging.

Dagfinn Mysen sjekker jordbærene som har kommet inn på kjølerommet. Produksjonsmålet i år er mellom 220 og 250 tonn jordbær.

Tomm Pentz Pedersen / Dagsavisen

Korona ut, Rumba inn

Dagsavisen besøker gården til Dagfinn Mysen på en dag hvor himmelens sluser er åpne. Nå håper han på mange solfylte dager.

– Sol er viktig for smak, størrelse og holdbarhet. Bama sender bær til hele landet og er naturlig nok opptatt av holdbarhet, og minst mulig svinn.

– For oss som ikke er bevandret i jordbærsorter. Forsvant koronabærene sammen med en kjent pandemi?

– He, he. Nå går det i dans. Rumba, Salsa, Flair og Saga. Sistnevnte er forresten en etterkommer av koronaplanten. Korona fungerte fint for 30 år siden, da vinteren kom i slutten oktober. Nå har klimaforandringene presset den ut.

– Jordbærplanter produserer blomsteranlegg på høsten, før kulda gjør at dette stopper. Nå kommer kuldegradene gjerne i desember, noe som betyr at høsten blir lang og plantene fortsetter å produsere. Med mange blomster, og små bær som resultat. Det er årsaken til at vi bruker flere kontinentale sorter enn tidligere.

Les også: Sosionom Kristin trodde ikke den 19 år gamle jenta ville klare seg så bra. Hun tok feil