Sosionom Kristin trodde ikke den 19 år gamle jenta ville klare seg så bra. Hun tok feil

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Første gang sosionom Kristin Sanne så Elin Rødsåsen, satt hun i en trapp i et kommunalt bygg i Kristiansand. 19-åringen hadde blitt henvist til Ungdomstjenesten av den psykiatriske spesialisthelsetjenesten DPS.

– I starten var det vanskelig å tro at du skulle klare deg så bra. Da jeg møtte deg, klarte du så vidt å snakke. Nå står du her i dag og holder presentasjoner for oss ansatte, sier Kristin Sanne.

Ris og ros

Elin er i dag 27 år, og har nettopp delt erfaringer ungdom har med ungdomstjenesten til de ansatte som jobber der. Ungdommene sitter i et brukerråd og er mellom 16 og 25 år. Ved å gi ris og ros til tjenesten, kan de være med på å gjøre den bedre.

Elin var selv én av de ungdommene da rådet startet opp i 2018. På den tiden var det voksne som ledet teamet. I dag er det to erfaringskonsulenter, og Elin er den ene.

– Min bakgrunn er gull verdt i arbeidet som helsepersonell. Jeg vet at erfaringene mine gjør meg til en bedre sykepleier og en bedre koordinator for brukerrådet, sier Elin Rødsåsen.

Hanna Skotheim

Snudde opp ned på livet hennes

Helt siden Elin kom til Kristiansand har hun hatt kontakt med Kristin – dama som snudde opp ned på livet hennes, som hun selv sier. I dag er Elin friskmeldt, hun har jobbet som sykepleier i fem år og er koordinator i rådet.

– Det er takket være støtten fra Ungdomstjenesten og Kristin at jeg klarte studieløpet til ordinær tid. Og så er det takket være egne erfaringer at jeg klarte det med så gode resultater og klarte å jobbe ved siden av, sier Elin.

Innsikten Elin har både fra den syke og friske siden av systemet mener hun har gitt henne en bred forståelse for mennesker i sårbare livssituasjoner.

– Jeg ville ikke hatt den forståelsen uten min bakgrunn, og jeg ville heller ikke vært de erfaringene foruten.

I løpet av flere år var Elin innom mange ulike instanser, men det var ingen av dem som fulgte henne over så lang tid som Ungdomstjenesten.

Når så mange involverer seg i livet ditt, er det godt å ha en person som holder kontakten med alle og organiserer samarbeidsmøtene. Det var Kristin sin jobb. På den måten slapp også Elin å fortelle historien sin gang etter gang.

Også et menneske

Kristin har også vært der for ungdom som har trengt hjelp til å finne seg en leilighet, betale regninger, selvangivelse, bytte fastlege eller bestille nytt pass.

– Vi navigerer for ungdommene i hele systemet. Andre steder er det veldig definert hva arbeidsoppgavene er, men hos oss hjelper vi ungdommene litt her og der, og veileder dem slik at de kommer i kontakt med riktige tjenester, sier Kristin.

Etter hvert som tiden gikk etter at Kristin møtte Elin første gang, ble relasjonen deres sterkere, profesjonelt, men også personlig.

Elin er glad for at også Kristin åpnet seg for henne. Hun viste Elin at hun er et sårbart menneske som alle andre.

– Mange ungdommer sier de ikke opplever at ansatte i spesialisthelsetjenesten deler egne erfaringer. Her i ungdomstjenesten er vi alle mennesker. Da er det viktig å kunne være sårbar, sier Kristin.

Sosionom Kristin Sanne koordinerte alle tjenestene for Elin Rødsåsen og fikk til gode avtaler og løsninger. På den måten ble livet forutsigbart og trygt for Elin som bodde i en ny by alene.

Hanna Skotheim

«Laid back»

Da Elin stilte spørsmål til ungdommene i brukerrådet om hva som er så spesielt med Ungdomstjenesten, svarte de blant annet:

«Jeg føler jeg blir møtt på en helt annen måte her enn andre steder. De har en annen tilnærming og måte å jobbe på».

«Andre steder føler jeg at jeg må tilpasse meg, men her føler jeg at tjenesten tilpasser seg etter oss».

«Hos psykolog eller legen føler jeg at jeg må sitte rett i ryggen. Her er det laid back stemning og vi sitter med beina på bordet».

«Jeg føler ikke at jeg går til terapeut, jeg føler at jeg går til en person som forstår og som jeg veldig lett kan prate med».

Spørsmålene Elin stilte skulle få fram hva som gjøres bra i tjenesten. Det betyr ikke at den er perfekt, understreker både Elin og Kristin.

– Det kommer fram negative ting i møtene vi har med ungdommene også, men det er viktig at det ikke hele tiden er snakk om forbedringer. Det er viktig å ta vare på det som er bra også, sier Elin.

Les også: Bør en alvorlig syk ungdom få bestemme behandlingen selv? Ja, mener forsker

Hvem skal få jobben?

Ungdommene har også blitt involvert i forbindelse med jobbintervjuer. En gang de hadde med en ungdom i et intervju, ville de voksne helst ansette søkeren med mest erfaring.

Ungdommen var derimot mer opptatt av den andre kandidaten, som var yngre og som ungdommen hadde bedre kjemi med.

– Det at de får være med å mene hva som kreves av personlige egenskaper hos de ansatte, viser dem at de har en reell påvirkning på tjenesten, sier sosionom Ann Iren Pedersen, som jobber i lavterskeltilbudet og er plasstillitsvalgt i Fellesorganisasjonen (FO).

Ann Iren Pedersen er utdannet sosionom og FO sin tillitsvalgt i Ungdomstjenesten.

Hanna Skotheim

Får hjelp raskere

Når du kommer opp i tredje etasje og inn døra til Ungdomstjenesten, blir du møtt med et fargerikt venteværelse, flere sittegrupper og voksne som spør om du vil ha en kopp te.

Da tjenesten flyttet inn i Tollbodgata i sentrum av Kristiansand for tre år siden, fikk ungdommene være med å bestemme hvordan det skulle se ut.

– De forrige lokalene var ikke et sted å være når du hadde det vanskelig. Det er noe helt annet her, sier Elin om bygget der hun måtte sitte i trappa og vente.

Det var sosionom Sidsel Strand som først ledet rådet da det kom på plass. Nå jobber hun i lavterskeltilbudet som startet opp i 2015.

Sidsel Strand er også utdannet sosionom. Hun jobber i lavterskeltilbudet til Ungdomstjenesten.

Hanna Skotheim

Før, da ungdommene ville kontakte tjenesten, måtte de først sende inn en søknad før de kunne få hjelp. Det tok med andre ord litt tid.

Med et lavterskeltilbud kan de få hjelp med en gang. Den umiddelbare hjelpen gjør at ungdommene kanskje ikke trenger videre oppfølging fordi de ansatte klarer å hjelpe dem før problemene vokser seg for store.

– Klarer dere å ta imot alle som kommer?

– Vi tar imot alle som kommer inn døra, men det betyr ikke at alle skal få hjelp her. En del av jobben vår er å finne ut hvor de kan få best hjelp, sier Sidsel Strand.

– Og så er vi ansatte rause med hverandre. Hvis en har fri og en ungdom trenger hjelp til noe den dagen, finner vi en annen som kan hjelpe. Og så spør vi hverandre om råd hvis vi sitter fast med en ungdom.

Slipper aldri ungdommene helt

Det er også flere ungdom som har vedtak om at de skal få oppfølging av Ungdomstjenesten. I utgangspunktet skal de da få hjelp i seks måneder, men det varierer fra ungdom til ungdom.

Og selv om en ansatt på et tidspunkt avslutter en sak med en ungdom, betyr ikke det at de slipper ungdommen helt.

– Alle som går ut disse dørene vet at de kan kontakte oss hvis de trenger noe, sier sykepleier Heidi Handeland som også jobber i lavterskeltilbudet.

De ansatte er også opptatt av å hjelpe ungdommen der de er og når de selv er klare for å ta imot hjelp. Det kan ta tid.

Det tok for eksempel sju år før Handeland fikk lov av en ung voksen dame til å skrive henvisning til et rusbehandlingssted.

– Jeg skulle ønske jeg kunne henvise henne da hun var 17 år, men hun var ikke klar før nå. Men nå skal hun i behandling, sier Handeland som roser henne for at hun våget å holde kontakt med sykepleieren over så mange år.

Heidi Handeland er også ungdomslos. Det vil si at hun forsøker å gjøre overgangene i systemet fra du er barn til du blir voksen, enklere.

Hanna Skotheim

– Tør å tenke nytt

Elin Rødsåsen mener det ungdomstjenesten kan tilby, er unikt. Sidsel Strand tror det finnes flere tilbud som ligner, men det er likevel noe hun er stolt over og som hun vil trekke fram:

– Vi tør å tenke nytt, og vi prøver ut ting uten å måtte utrede det opp og ned. Vi kan gjøre det vi foreslår for ledelsen uten at det må tas masse avveininger rundt det. Og funker det ikke, slutter vi bare med det og så prøver vi noe nytt, sier Strand.

De ansatte har blant annet arrangert aktivitetsfredag for de ungdommene som ikke har så mye å gjøre, og nå skal de i gang med en samtalegruppe om kjønnsidentitet.

Flere ungdommer ut i jobb

Ungdomstjenesten har også satt i gang et helårsjobbprosjekt. Først var det et sommerjobbprosjekt, men mange søkere og få plasser gjorde at tilbudet ble utvidet til å gjelde for hele året.

Det var bystyret i Kristiansand som bevilget 1,5 millioner til å lønne ungdom i en deltids- eller sommerjobb i en periode på rundt seks uker. Dette gjorde de ettersom Kristiansand har flere unge uføre sammenlignet med de ti største kommunene i Norge.

Kommunen har også flere på sosialhjelp og mange går på arbeidsavklaringspenger. I fjor var det 98 ungdommer som hadde deltids- eller sommerjobb i Sørlandskommunen.

Heidi Hadeland kan fortelle om flere ungdommer som har klart seg bedre etter å ha fått seg jobb, men trekker fram en som har kommet seg ut i jobb gjennom prosjektet.

– Han har en alarm som går av hver gang han får lønning. Da hender det at han må danse litt – av glede, sier Hadeland.

Hanna Skotheim

Les også: Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering