Karin Lillian Fladberg/Dagsavisen

– Jeg går ikke i marka lenger slik jeg har gjort de siste 15–16 årene. Det har vært mitt fristed for rekreasjon, men det er det slutt på. Jeg går sjelden eller aldri på stampuben, og oppsøker ikke Botanisk hage, Gamle Oslo eller museer slik jeg gjorde før. Det er nok riktig å si at jeg har isolert meg i kjølvannet av voldshendelsen, sier lærer Dan Vegard Hansen, som forteller at hele sommeren i fjor «forsvant» for ham.

– Jeg satt hjemme eller lå under dyna og kjente meg engstelig og redd, sier han.

I fjor vår ble den erfarne Oslo-læreren lagt i bakken med stor kraft av en tidligere elev på skolen der han jobber. Dommen, der den nå 23 år gamle mannen er dømt til 90 dagers ubetinget fengsel for kroppsskade, er nå rettskraftig.

Hansen unngår nå å være ute blant folk mer enn nødvendig – selv om han vet det kan gjøre vondt verre:

– Jeg har aldri vært nervøs eller utrygg, men etter denne opplevelsen er det akkurat som redselen har satt seg i kroppen. Bare jeg går på fortauet er jeg redd for å passere andre mennesker for tett på. Jeg tenker at hvis jeg uforskyldt dulter bort i dem, kan det smelle, forteller Hansen til Dagsavisen.

– Truer deg som menneske

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at Dan Vegard Hansen tilhører en yrkesgruppe som er blant de mest volds- og trusselutsatte i norsk arbeidsliv. Dette til tross for at de har et særlig vern i lovverket.

Hele 36.000 arbeidstakere innenfor undervisning rammes årlig. Verst er det i grunnskolen der hele 26 prosent av lærerne sier de utsettes for vold og trusler på jobb. I videregående skole er tallet noe lavere.

Tre måneder etter voldshendelse var Dan Vegard Hansen så vidt i gang med å «sone» sin selvpålagte isolasjon. Han vedgår at han har måttet spise tabletter både for å få sove om natta og for å fungere på dagtid i etterkant av hendelsen.

Voldsforsker Børge Skåland har skrevet doktorgrad om vold mot lærere – et tema han fortsatt er sterkt engasjert i. Han er ikke overrasket over det Hansen forteller:

– En grunnleggende utrygghet og opplevelse av eksistensiell ensomhet er ikke uvanlig etter å ha vært utsatt for en alvorlig voldshandling, sier Skåland, som er tidligere førsteamanuensis ved OsloMet.

Voldsforsker Børge Skåland, tidligere førsteamanuensis ved OsloMet storbyuniversitet. 

Sidsel Valum

Han sier at det å bli utsatt for vold på arbeidsplassen ikke bare truer læreren som pedagog og yrkesutøver:

– Det truer deg som menneske, og rokker ved det vi kaller «ontologisk trygghet» – det vil si det å være menneske blant andre mennesker.

– Fra at menneskeflokken er et sted vi søker trygghet og tilhørighet, oppleves den nå som direkte truende, sier Skåland.

Trusler og sjikane: Da raketten smalt inne på skolen, sto Harald få meter unna: – Det var tårer og panikk

Kjørte inn i skolegården

Klokka er litt over 10 fredag formiddag 29. april 2022. Faglærer i rettslære på Hersleb videregående skole, Dan Vegard Hansen, skal bare ut i skolegården og ta seg en kjapp sigarett før neste elevsamtale.

Ute i skolegården treffer den høyreiste 59-åringen en kollega. De blir stående og prate om at elever stadig parkerer ulovlig rett foran skolebygget. Det gjør det vanskelig å ha oversikt over hva som foregår og kan hindre utrykningskjøretøy, er de enige om.

I neste øyeblikk kommer en stor mørk BMW kjørende mot dem.

Bilen svinger inn gjennom skoleporten og parkerer på en parkeringsplass reservert for bevegelseshemmede rett ved siden av inngangen, få meter bortenfor de to lærerne. Hansen bestemmer seg for å ta affære.

Med bestemte steg går han bort til bilen. I en rask håndbevegelse gir han bilføreren tegn til at han skal rulle ned bilvinduet. Deretter gir han den tidligere Hersleb-eleven streng beskjed om at han ikke kan stå parkert på denne plassen. Det utvikler seg til et munnhoggeri dem imellom.

Læreren går nå fram foran bilen, tar opp mobilen, og knipser et bilde av bilens front med bilskiltene. I det han går tilbake mot den andre læreren og passerer bilens frontdør på førersida, smeller det.

Trusler og sjikane: Arbeidstilsynet vil granske hvordan skolen forebygger vold og trusler

Forsto skadepotensial

– I sidesynet ser jeg at bildøra rives opp og ut kommer sjåføren. Jeg snur meg idet han kommer mot meg. På et blunk tar han tak i meg og legger meg i bakken. Jeg kjenner at bakhodet treffer asfalten med et dunk, forteller Dan Vegard Hansen.

Ifølge politiet tok den da 22 år gamle mannen tak i læreren og «vred ham ned i bakken» på en slik måte at læreren «fikk et nedpresningsbrudd og delvis avrevet sideleddbånd i kneet».

I retten forklarte Hansen og vitner om en brutal nedleggelse. 22-åringen hevdet på sin side at det hele skjedde «rolig og kontrollert» – en framstilling retten ikke festet lit til.

I dommen fra Oslo tingrett står det:

«Både å åpne en bildør med stor kraft mot en persons kropp, og det å legge en person i bakken med stor kraft, kan åpenbart medføre skader på den som blir utsatt for det. Retten finner det utvilsomt at tiltalte holdt det for mest sannsynlig at disse handlingene ville medføre en skade på fornærmede.»

– Rektor har forklart at jeg lå med hendene rundt hodet og forsøkte å holde det over bakken. Jeg skal visstnok ha kommet meg på beina ved egen hjelp og gått inn i skolens vestibyle. Der fant rektor meg sittende på en benk. Ifølge henne sa jeg at jeg skulle opp på kontoret mitt for å forberede meg til neste økt. I stedet ble jeg geleidet opp på rektors kontor, sier Dan Vegard Hansen til Dagsavisen.

I dag greier han ikke gjengi hva de to snakket om. Ei heller om det var en slags debrif eller gjennomgang av det som nettopp hadde hendt.

– Du er jo i en slags sjokktilstand. Jeg hadde nok fått hjernerystelse også, men etter ti minutter ville jeg gå for å rekke timen min. Jeg gikk i ei tåke resten av dagen og underviste fram til klokka to på ettermiddagen, forteller Hansen.

Nå er dét en av flere ting han angrer på.

– Jeg burde jo ha reist på skadelegevakta, hvilt ut og anmeldt saken til politiet samme dag – og sikkert hatt en skikkelig debrif også. Det er mye jeg burde gjort annerledes.

«Ikke uten foranledning»

Lørdag 30. april, dagen etter voldshendelsen, merker ikke læreren så mye annet enn en murrende smerte i hodet og den ene armen. Så kommer smertene etter bruddet i kneet og delvis avrevet leddbånd.

Plagene med smerter og nedsatt funksjon har pågått i månedsvis. Fortsatt får Dan Vegard Hansen vondt hvis han går lengre distanser. I tillegg klarer han ikke å rette ut venstrebeinet skikkelig. Likevel er det ikke de fysiske følgene som tynger han mest:

– Jeg var ikke forberedt på alt tankekjøret, selvbebreidelsen og grublingen som har dukket opp i etterkant. Jeg har tenkt at det var min egen feil, at jeg burde handlet annerledes og at jeg til og med kanskje fortjente det. En slags skamfølelse, sier Hansen stille.

I dommen fra Oslo tingrett legger retten til grunn at den 59 år gamle læreren «oppførte seg på en måte som tiltalte oppfattet som aggressiv, og at tiltalte også oppfattet at fornærmede sperret veien for ham ut av bilen».

Retten fastslår videre at «volden ikke skjedde helt uten foranledning», men understreker samtidig at dette «ikke unnskylder voldsbruken fra tiltaltes side».

Bit for bit har voldshendelsen tatt små jafs av livet til Dan Vegard Hansen – hverdagen slik han kjente den. Han forklarer at det handler om de små gledene han ikke tenkte så mye over før, men som han i dag ser at jo er det som gir ro og en følelse av balanse i tilværelsen.

Fortalte ikke alt

I dommen fra tingretten blir det slått fast at engstelse i etterkant av en voldsepisode er høyst vanlig: «Dette er typiske skadefølger etter å ha blitt utsatt for denne typen vold» heter det i dommen.

Børge Skåland har sett det samme i sitt eget forskningsmateriale:

– Denne type reaksjoner og ettervirkninger er ikke ukjent for de voldsutsatte lærerne jeg har snakker med, bekrefter han.

Da saken mot den tidligere Hersleb-eleven ble behandlet i Oslo tingrett den 16. januar i år, fikk ikke retten høre så mange detaljer om hvordan den voldsutsatte læreren egentlig har det – slik han nå forteller i sin historie.

– Hvorfor ikke?

– Hm …, Dan Vegard Hansen tenker.

– Aktor spurte meg jo om hvordan jeg har hatt det i etterkant, men det var ikke sånn at jeg syntes jeg kunne legge ut i det vide og brede. Jeg er nok ikke sånn skrudd sammen. Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen» heller, og tenker at dette er noe jeg må stå i sjøl, sier Hansen.

At han de siste sju-åtte årene har vært verneombud og senere skolens hovedverneombud, tror han også spiller inn:

– Rollen min har jo vært å stå støtt i det, også når det har kostet. Nå gjaldt det plutselig meg sjøl. Jeg mente nok at jeg burde takle dette også.

Holdt tett om voldshendelsen

I september i fjor ble han sykmeldt. Voldshendelsen var en sterkt medvirkende årsak. Etter vinterferien har han vært tilbake i full jobb.

– Hvordan har det vært å møte igjen kolleger og elever?

– I starten følte jeg meg som en fremmed. Jeg visste ikke hva folk hadde hørt eller hva de snakket om.

– Det ble vanskelig å gå inn på lærerværelset, og det kjentes som elevene kikket litt ekstra på meg. Jeg snakket ikke verken med kolleger eller elever om det som hadde skjedd. Istedenfor trakk jeg meg inn i meg sjøl og holdt meg helst på kontoret mitt, sier Dan Vegard Hansen.

Han forsikrer samtidig at han har fått god oppfølging fra skolens ledelse. Og selv om kolleger ikke «står i kø utenfor kontordøra», har de vært støttende, mener Hansen.

– Jeg har fått både blomster og fine sms-er. Bedriftshelsetjenesten har gitt meg oppfølging av en psykiatrisk sykepleier, og bidratt til at jeg nå kan gå hos en offentlig godkjent psykolog.

– Hjelper det deg?

– Ja, virkelig. Jeg ser fram til hver time. Samtidig er det undervisningen og møtet med elevene i klasserommet som virkelig gir meg glede og energi, sier Dan Vegard Hansen med iver i stemmen.

– Anser saken som avsluttet

Dagsavisen har spurt rektor ved Hersleb videregående skole, Astrid Grytte, om et intervju. Dette sa hun først ja til. Men da avisen i forkant informerte om at et av spørsmålene det var naturlig å stille henne handlet om hva slags opplæring og øvelse i voldshåndtering skolens ansatte har fått, ombestemte hun seg. Grytte har heller ikke besvart dette spørsmålet skriftlig.

I en sms til Dagsavisen skriver Grytte at hun isteden vil svare på hva skolen har gjort for å følge opp lærer Dan Vegard Hansen:

– Fordi jeg delvis var vitne til hendelsen, fulgte jeg opp læreren med en samtale rett etterpå. Personalansvarlig hadde også en samtale samme dag. Hendelsen ble rapportert i HR og læreren ble tilbudt hjelp fra bedriftshelsetjenesten. Dette er vanlig prosedyre hos oss i slike saker. I ettertid er lærer tett fulgt opp, spesielt av personalansvarlig, men også av rektor gjennom samtaler og sms, skriver Astrid Grytte.

Slik Dagsavisen tidligere har avdekket ble ikke Dan Vegard Hansens sak meldt inn i skolens HR-system på korrekt måte. Ifølge skolen er dette forklaringen på hvorfor verken Arbeidstilsynet, NAV eller forsikringsselskapet ble varslet før Dagsavisen tok kontakt. Rektor mener dette et læringspunkt for skolen.

Om perioden etter voldshendelsen skriver Grytte videre:

– Vi vet at tiden etter en slik hendelse kan være vanskelig. Jeg er glad for at læreren gir oss tilbakemelding på at han er fornøyd, og mener han har fått en god oppfølging, avslutter rektoren, som skriver at hun ellers anser saken som avsluttet fra skolens side.

Forsker Eirik Degerud ved ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI.

STAMI

Maner til åpenhet

Ifølge STAMI er vold og trusler mot lærere et betydelig arbeidsmiljøproblem som må tas på største alvor og snakkes mer åpent om både på den enkelte arbeidsplass og ellers i samfunnet.

– Dette inkluderer både å jobbe forebyggende for å hindre uønskede hendelser i å skje, men også at ansatte må tas skikkelig vare på når noe først inntreffer. Det kan være med på å redusere mulige negative konsekvenser av hendelsene på sikt, sier forsker Eirik Degerud ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI.

NOA-forskeren mener utdanningssektoren har en lang vei å gå i dette arbeidet:

– Forekomsten av vold og trusler mot ansatte i undervisningssektoren er betydelig høyere enn i de fleste andre yrkesgrupper vi måler – faktisk på høyde med helsesektoren, som er den yrkesgruppen som opplever mest vold og trusler på jobb. Basert på tallene vil jeg si det er et høyt forebyggingspotensial i skolen, fastslår forsker Eirik Degerud ved STAMI.

Ba om en prat

I Dan Vegard Hansens hode er det ikke bare hans egen situasjon som kverner rundt. Han tenker på den unge gjerningsmannen. At han kanskje har mye til felles med mange av de elevene han forsøker å stille opp for i hverdagen:

– Jeg tenker på at dette er forferdelig trist for han også. Han er en ung gutt i starten av livet. Med en sånn dom er det så mange dører som lukker seg. Jeg bærer overhodet ikke noe nag til ham. Tvert imot. Jeg synes vanvittig synd på han, sier Dan Vegard Hansen ettertenksomt.

Han minnes hva som skjedde en drøy time etter voldshendelsen i skolegården i april i fjor:

– Jeg gikk en tur utenfor skolen for å lufte meg. Rett over veien, borte ved Rema 1000, møtte jeg gutten som nettopp hadde lagt meg i bakken. Han spurte om vi kunne ta en prat. Men jeg var fortsatt så redd og prega og utbrøt; «jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre». Hadde initiativet kommet på et annet tidspunkt ville jeg trolig reagert annerledes. Det er helt i min ånd å skvære opp med elever når vi har en uoverensstemmelse, sier Hansen.

Åpen for å møtes

– Dere vil jo begge bære med dere hendelsen videre i livet. Kunne du tenkt deg å møte ham igjen?

– Ja, absolutt. Det kunne kanskje vært bra for oss begge to. Jeg tar full sjølkritikk på at også jeg kunne gjort ting annerledes, sier Dan Vegard Hansen tankefullt.

Dagsavisen har prøvd å komme i kontakt med den domfelte 23-åringen for å høre hans versjon, og ikke minst hvordan han har hatt det i etterkant. Via hans advokat Zulifqar Munir, hos Advokatfirmaet Munir AS, sier den unge mannen imidlertid at han foreløpig ikke er klar for å snakke om saken i media.

– Han har det tungt og synes det er leit at situasjonen i det hele tatt oppsto. Han tenker også en del på hvorfor han selv og den voldsutsatte læreren handlet som de gjorde, sier Zulifqar Munir.

I retten ble 23-åringen ikke bare dømt til 90 dagers ubetinget fengsel. Han ble også dømt til å betale Dan Vegard Hansen 20.000 kroner i oppreisning.

Også det går Hersleb-læreren og tenker på:

– Det er mye penger for en ung gutt. Jeg vet ikke om det kjennes så greit å ta imot disse pengene egentlig, sier Dan Vegard Hansen.