Leif Sande, sentralstyremedlem Europabevegelsen

Det er nå over tre år siden Storbritannia forlot EU etter en folkeavstemning hvor 52 prosent av britene stemte «leave».

Folket i England og Wales ville ut, mens nordirene og skottene ville bli. Det ville også flertallet av arbeiderpartivelgerne, fagbevegelsen, kvinnene og de unge.

De konservativere, mennene og de eldre ville ut. Målet var å kunne erstatte medlemskapet i EU og det indre marked med en handelsavtale. Det samme som nei-siden i Norge lokker med om vi bare sier opp EØS-avtalen.

I Storbritannia holdes det regelmessige meningsmålinger hvor folk spørres om hvor glupt de mener det var å melde seg ut. Resultatene fra disse er er klare. Folk mener de har fått det dårligere på nesten alle områder på grunn av utmeldelsen.

Snittet av meningsmålingene for januar/februar viser at det om det var en folkeavstemning i dag ville 50 prosent stemt for å bli. Kun 40 prosent ville stemt «Leave». Dette er en differanse på hele 20 prosentpoeng.

Ipsos Political Monitor meningsmåling 31. januar viser at 57 prosent av britene ser på utmeldingen mer som en feil enn som en suksess. Kun 13 prosent mener den har vært mer en suksess enn en feil. Hele 70 prosent mener økonomien har blitt påvirket negativt og kun 12 prosent mener utmeldingen har påvirket den positivt.

En av målsetningen med å forlate EU var å bli mer synlig på den globale arena. Blant annet ved å bygge på britenes rolle som overhode i det britiske imperiet. EU-medlemskapet skulle erstattes med nye handelsavtaler innen imperiet. Lite har skjedd mener folk.

Hele 54 prosent mener at Brexit har gjort UK mindre betydningsfull på verdensarenaen. Bare 17 prosent sier mer. Og når det gjelder handelsavtaler har de kun fått til avtaler med Australia og New Zealand. Forøvrig avtaler som britiske bønder ser på som et utsalg av landbruket.

De har også forsøkt å få til en frihandelsavtale med Canada, men her har de heller ikke fått til noe annet enn den avtalen EU hadde med Canada fra før. Og handelsavtaleforhandlinger med USA har de ikke fått til. Ingen av ambisjonene bak utmeldingene har således ført frem.

Til og med grensekontrollen, som var noe de lovte skulle bli bedre når de kom ut av EU, mener hele 51 prosent er blitt dårlige. Kun 13 prosent mener den er blitt bedre.

Helsevesenet var mye diskutert før avstemmingen. Det var ikke måte på hvor mye mer britene kunne bruke på helsevesenet bare de slapp kontingenten til EU. 3 år etter mener hele 51 prosent at utmeldingen av EU har ført til at landet er mindre i stand til å overføre penger til helsveseet enn de var. Kun 11 prosent mener mulighetene er blitt bedre.

Blant ungdommen mellom 18-34 år mener hele 70 prosent at utmeldingen var feil. Kun 5 prosent at den har vært en suksess. Blant Labours velgere er det hele 78 prosent som mener utmeldingen var feil. Kun fire prosent mener den var en suksess.

Kun når man spør om de har oppnådd mer selvbestemmelse er det flere som svarer at utmeldingen har vært mest positiv (34 prosent). Men samtidig sier nesten like mange, 32 prosent, at mulighetene for å bestemme selv er blitt negativt påvirket.

Å forlate det indre marked (EØS), slik britene har gjort, bør ikke være mye fristende for oss nordmenn heller. 

Tvert om bør vi se til å få bli med i EU snarest. Da vil vi få lov til å bli med og påvirke det som skal bli norske lover og regler. Med andre ord mer selvstyre.

Kommentar: Uten EØS-avtalen ville Norge ha vært fattigere