Erlend Angelo

Norge trenger mer penger. Det er blant budskapene i årets statsbudsjett. Det kan virke som et paradoks, all den tid gassinntektene får pengebingen til å flomme over. 

Men vi kan ikke dytte alle inntektene inn i statsbudsjettet. Det vil bare velte kostnadene over på oss alle i form av høyere renter. Farten og etterspørselen i økonomien vil enkelt sagt bli for stor.

Fellesskapet trenger likevel mer penger. Eldrebølgen er på vei. Det koster kroner å satse på landbruk, på et organisert arbeidsliv, på et sterkere Forsvaret i disse usikre tider.

Og da må noen betale mer. Skatteøkninga betyr omfordeling av midlene i samfunnet – noen får mindre så andre skal få mer. Både kraftselskapene og havbruk kreves nå for grunnrenteskatt. Mang en laksemilliardær – og dem blir det stadig flere av – hytter med nevene.

Prinsippene rundt grunnrenteskatt kan sikkert diskuteres. Men faktumet er at regjeringen har bestemt at havbruksnæringa må betale mer. Det er vanskelig å argumentere mot. Det som tidligere var en usikker attåtnæring for bønder og eventyrlystne gründere, har blitt en stabil næring med solide inntekter. Det er kapasitet til å betale mer i skatt.

Regjeringen bør likevel lytte til næringa om hvordan skatten skal innrettes. Kanskje er 40 prosent for mye på så kort tid – kanskje skatten bør trappes opp over noen år? Kanskje må landbaserte investeringer også kunne skrives av på skatten? Kanskje må bunnfradraget høynes? 

De ansatte er redde for jobbene sine. Det bør regjeringen ta på høyeste alvor.

Det hjelper ikke med skatter til AS Norge om arbeidsplassene til slutt forsvinner. Men de siste års utvikling tyder på at deler av næringa har mer enn nok penger. Og da må mer gå tilbake til samfunnet. 

Les også: Ansatte frykter for arbeidsplassene på grunn av «lakseskatten»