Ansatte frykter for arbeidsplassene på grunn av «lakseskatten»

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det slo inn som et sjokk i havbruksnæringa og fiskeindustrien, 28. september. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum innkalte til pressekonferanse og fortalte om regjeringens nye skatteleggingsplan.

Der fortalte de at også oppdrett av laks, ørret og regnbueørret skal omfattes av såkalt grunnrenteskatt. Siden laks er desidert størst innenfor oppdrett, så ble skatten raskt døpt «lakseskatten».

Og hvorfor skal den betales? Jo, kort oppsummert mener regjeringen at mye av inntektene kommer fordi næringa får bruke norsk natur. Den delen av inntjeninga mener man skal gå tilbake til det norske samfunnet.

Mange utenfor næringa støtter forslaget, og mener det er på høy tid at oppdrettsnæringa bidrar med flere skattekroner inn i statskassa. «Hurra for grunnrenta» oppsummerer brorparten av reaksjonene i norsk presse.

Store deler av LO er også enige i at grunnrente er riktig grep, når både Fagforbundet og Handel og Kontor (HK) er positive. De er LOs desidert største og tredje største forbund, og representerer til sammen nesten halvparten av LOs medlemmer.

– Dette er næringer med enorme inntekter basert på Norges felles naturressurser. Jeg er positiv til regjeringens forslag, da det er på høy tid at disse næringene også bidrar til vår felles velferd, uttalte HK-leder Christopher Beckham til HK-Nytt.

Rømmer landet?

Ifølge næringslivsavisa NT24.no har Norge nå fått 48 sjømatmilliardærer. De fleste kommer fra oppdrett, som dermed er den fjerde største milliardærbransjen her til lands.

Laksearving Gustav Witzøe junior har for eksempel blitt «kåret» til Norges neste rikeste. Det er ingen hemmelighet at mange har tjent store penger på oppdrett av laks, og regjeringen beregner at grunnrenteskatten vil gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner årlig.

Det mener oppdrettsnæringa er for kraftig kost. Store selskap og organisasjoner var raskt på banen etter lanseringa av skatten, og advarte mot at lysene langs kysten kom til å bli slukket.

Det ble kanskje ropt litt for høyt, litt for fort – for tillitsvalgte i NNN får nå høre at de bare er en del av sjefenes mediestrategi. At de er lurt inn i debatten av «laksebaronene». Det er helt feil, sier Roald Jensen, slakteriansatt og konserntillitsvalgt i Mowi.

– Vi er ikke lomma på eierne, som jeg har hørt og lest flere steder. Jeg har ikke blitt bedt om å gå ut i media, jeg representerer meg selv og dem som har valgt meg, sier Jensen.

Fiskeindustrien, altså der fisken gjøres klar før den går ut i verden eller til butikkene, går en usikker framtid i møte med grunnrenteskatt, frykter tillitsvalgte i NNN. Her fra slakteriet til Ellingsen Seafood i Skrova.

Erlend Angelo

Og Jensen er tydelig på at han mener regjeringen har tatt en solid overdose med Møllers tran.

– Vi ble helt tatt på senga da nyheten kom. Faktum er at vi betaler allerede mye skatt og avgifter i denne næringa. Vi fikk for eksempel en produksjonsavgift istedenfor grunnrenteskatt i 2020.

– 40 prosent grunnrenteskatt er for voldsomt, både for selskapet og investorer. Vi er mange Mowi-ansatte som eier aksjer også. Vi legger alle igjen penger i lokalsamfunnet vårt. Med grunnrenteskatt går pengene rett til staten heller, istedenfor via lokalt næringsliv, sier Jensen og sukker.

Han minner om at bransjen er sårbar overfor sykdom og andre svingninger.

– For ti år siden vi gikk i minus her. Om to år kommer kanskje en ny bølgedal. Da er det greit med folk som har penger og investeringsvilje.

Les også: Skatt må ikke stå i veien for utviklinga i havbruket, advarer Fellesforbundet

Frykter for arbeidsplassene

Mowi er verdens største selskap innen oppdrett av laks, og uttalte raskt etter skatte-lanseringa at «Mowi er et globalt selskap og laks er ikke stedbunden».

Knallhard lobbyvirksomhet og maktspill – eller reell usikkerhet for bransjens framtid? Mange har ment det første. Tillitsvalgt Jensen mener derimot skattepakken gir en velbegrunnet frykt for utflagging og nedleggelser.

– Klart vi er redde for arbeidsplassene våre. Både de vi allerede har, men også de vi håper skal komme i framtida. Det er jo ingen hemmelighet at vi ansatte ønsker mer foredling av laks i Norge i dag. Det blir ikke noe lettere med denne skatten, sier Jensen.

– Om skatten gjør at selskapene vil spare penger, da frykter jo vi på slakteriene og i industrien at man heller sender mer fisk til Polen og andre land. Filet-linja har kan legges ned med et pennestrøk, det er slakteriene som vil ryke først, tror han.

Redd for øyas framtid

Et lignende fremtidsscenario tegnes på den lille øya Skrova, en kort ferjetur sør for Svolvær i Lofoten. Der er flere ansatte redd for at familien som eier bedriften nå vil selge seg ut.

Det kan få dramatiske konsekvenser for hele øya med cirka 200 innbyggere. Mye av det lille samfunnets livsgrunnlag dannes av hjørnesteinsbedriften, som er lakseslakteriet på øya.

Fiskeslakteriet (det stor bygget i midten) er på mange måter hjertet i lokalsamfunnet i Skrova utenfor Svolvær. Nå skaper grunnrenteskatten usikkerhet både for eiere, ansatte og hele øya.

Erlend Angelo

– Vi har ingen intensjon om å selge oss ut nå. Men det var vanskelig nok med formuesskatten, som gjorde at vi var en byrde for bedriften. Det blir ikke noe enklere med grunnrenteskatten, sier Line Ellingsen til NNN-arbeideren.

Hun er en av de største eierne i familiekonsernet Ellingsen Seafood, en mellomstor bedrift i havbruksnæringa, og en viktig arbeidsgiver i regionen med rundt 100 ansatte.

Hun medgir at havbruksnæringa har kommet langt siden de selv satte ut de første merdene på 70-tallet. Ellingsen har ingen problemer med å si at næringa kan være moden for mer beskatning. Men hun reagerer kraftig på måten det gjøres på.

Inkludert hvordan skatten beregnes. Blant annet beregnes skatten etter «spotpris» på laksebørsen Fish Pool. Men mange oppdrettere selger laksen til fastpris – og dermed blir skattegrunnlaget unaturlig høyt. For Ellingsen sin del er omtrent 40 prosent av laksen solgt via faste kontrakter.

Mye lest: Laksemilliardær ut mot ny skatt. I fjor gikk selskapet med 850 millioner i overskudd

Line Ellingsen, eier i det oppdrettsbaserte konsernet Ellingsen Seafood, mener det er bedre måter å øke skatten for oppdrettsnæringa.

Erlend Angelo

I tillegg er det såkalte bunnfradraget, som betyr at de minste selskapene skal slippe skatten, beregnet på en feil måte, mener Ellingsen.

Skatten kommer også på toppen av en annen stor endring for næringa, påpeker eier Ellingsen: Nemlig prisverdsettinga av selve konsesjonene (tillatelsene) til å drive oppdrett. De beregnes nå etter markedspris, mot kjøpsprisen tidligere, noe som øker formuesskattene kraftig for privateide oppdrettsselskap.

– I verste fall kan vi risikere mer enn hundre prosent skatt, mener Ellingsen.

Det blir ikke noe ny kai utenfor lakseslakteriet til Ellingsen. Grunnrenteskatten skaper for stor usikkerhet, fastslår Kristian Eriksen, som er tillitsvalgt for NNN.

Erlend Angelo

Mer reelle beregninger basert på de to siste årenes drift viser en total beskatning på opp mot 82 prosent. Konsekvensen slår inn umiddelbart.

I Ellingsen er investeringer på nesten 80 millioner kroner lagt på is, og de valgte å ikke kjøpe flere konsesjoner til økt oppdrett under auksjonen denne uka.

Det gjorde heller ikke gigantene Mowi, Cermaq, Salmar, Grieg Seafood eller Lerøy. Flere av dem har satt alle store investeringer på vent. Noen steder er det allerede meldt om mulige permitteringer.

Ellingsen mener det beviser at store deler av bransjen står rystet igjen etter skatteforslaget.

– Det finnes bedre alternativer enn grunnrenteskatten om staten vil skattlegge oss mer. Økt skattlegging må innføres på en forsvarlig måte slik at næringen klarer å videreføre sine samfunnsmessige forpliktelser knyttet til verdiskapning, arbeidsplasser og bosetting, understreker Ellingsen.

Det samme sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene. «Vi inviterer gjerne politikerne til å sette seg sammen med oss for å finne en annen måte å skaffe staten 3–4 milliarder», skriver han i et innlegg i Fiskeribladet – et innlegg titulert «Regjeringens bakholdsangrep på havbruksnæringen».

Les også: Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?

– Skjæran må gå!

Tilbake på Hjelmeland utenfor Stavanger så har Jensen, sammen med tillitsvalgtkollega Hans Stølan hos konkurrenten Salmar, skrevet leserbrev på bransjenettstedet ilaks.no. Både der og på bransjenettstedet Intrafish.no har debattinnleggene haglet fram og tilbake etter at lakseskatt-nyheten ble sluppet.

Roald Jensen, konserntillitsvalg for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i Mowi, mener minister Bjørnar Skjæran må gå etter prosessen rundt grunnrenteskatten.

Erlend Angelo

Jensen og Stølan går så langt som å kreve at fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran må ta hatten sin og gå.

– Vi føler oss dolka i ryggen av Skjæran. Måten dette er gjort på, uten noe trepartssamarbeid … Jeg synes det er skremmende, sier Jensen.

Nå følger de tillitsvalgte spent på hva som skjer videre. Skatteforslaget er ute på høring, med frist 4. januar neste år.

LO delt i saken?

Både i NNN sentralt og i Fellesforbundet, som organiserer de ansatte som røkter oppdrettsfisken ute på merdene, jobbes det nå intenst med skatteforslaget og deres innspill til det.

I Fellesforbundet er de ikke fremmed for at næringa bør betale mer skatt, men de er opptatt av bred enighet på Stortinget og at skattlegginga gjøres på en mest mulig fornuftig måte.

«Våre tillitsvalgte i havbruksnæringa melder om en stor usikkerhet og bekymring knyttet til hvilke konsekvenser forslaget til ny beskatning vil ha. Ikke først og fremst for bedriftenes ve og vel, men for om dette vil redusere investeringer og på den måten også antallet arbeidsplasser i lokalsamfunnene langs kysten», skriver forbundssekretær Christian Justnes til NNN-arbeideren.

Fellesforbundets medlemmer er de som passer på fisken ute på merdene.

Erlend Angelo

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN er heller ikke avvisende til høyere beskatning av havbruksnæringa. Men nivå og innretting må gjøres på en må så det ikke går utover arbeidsplassene, skriver hun i en epost til NNN-arbeideren.

«Vi deler bekymringene til våre tillitsvalgte som jobber i slakteri og foredling. Den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk kan få negative konsekvenser for videre investeringer og utvikling. 

Det er viktig å se på helheten i denne verdikjeden, fra settefiskanlegg til ferdige produkter. Investeringer i blant annet moderne slakteri- og foredlingsanlegg danner grunnlaget for viktige helårs arbeidsplasser i mange kystsamfunn».

Ved forrige korsvei, da grunnrenteskatten ble utredet i 2020, utgjorde LO en del av mindretallet som stemte ned grunnrenteforslaget. LO sendte et samlet innspill der man ønsket at saken måtte sees i en større skattesammenheng.

Det endte i et skatteutvalg – men det kommer ikke med sin rapport før i desember. Lakseskatten skal etter planen være på plass allerede fra 1. januar neste år.

Nå spørs det om LO klarer å samle seg om et felles svar. Fagforbundet og Handel og Kontor er som nevnt for grunnrenteskatt.

«Jeg håper at det skal være mulig å finne sammen i LO i denne saken, men jeg registrerer at noen forbund allerede har vært ute og støttet forslaget før vi har tatt debatten internt i LO. Vi har ikke konkludert enda, og vil bruke tida godt fram mot høringsfristen for å se på alle sider av dette», skriver Aker Hansen i NNN.

Mye lest: Laksemilliardær ut mot ny skatt. I fjor gikk selskapet med 850 millioner i overskudd