Ny lakseskatt
Skatt må ikke stå i veien for utviklinga i havbruket, advarer Fellesforbundet
Skatt på fiskeoppdrett har tidligere skapt intern strid i LO. Nå skal forbunda se nøye på regjeringas forslag om tøffere beskatning av havbruksnæringa.
– Skattene må innrettes slik at de ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Erlend Angelo
herman@lomedia.no
Onsdag 28. september la regjeringa fram flere forslag til endringer i skattesystemet.
Regjeringa vil stramme inn i skattepolitikken i havbruket – en av Norges største næringer.
Målet er å tjene inn flere milliarder på hardere skattlegging av de store selskapa i havbruket.
Fellesforbundet-leder Jørn Eggum er tydelig på at skattene ikke må stå i veien for investeringer og utvikling i havbruket.
– Det skal fortsatt være lønnsomt å investere i denne næringa. Vi er helt avhengige av en kraftig økning innen havbruk i åra som kommer, sier Eggum i en pressemelding.
– Det er derfor svært viktig at man sørger for at skattene innrettes slik at de ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten.
Skattepakke: Regjeringen vil hente inn milliarder med ekstraskatt på laks og kraft
Forslaget
i 2018 omsatte den norske havbruksnæringa for 67,8 milliarder kroner, ifølge SNL.
Regjeringa har foreslått å innføre en grunnrenteskatt (se faktaboks) med en effektiv sats på 40 prosent på havbruk.
Den kommer tillegg til den vanlige selskapsskatten, skriver DN.
Selskapa får derfor en samla marginalskatt på 62 prosent.
Til sammenligning ligger marginalskatten i olje- og gassnæringa på 78 prosent.
Halvparten til kommunene
Men regjeringa vil skjerme mindre selskaper fra grunnbeløpsskatten. De foreslår et bunnfradrag på enten 4000 eller 5000 tonn produksjon.
Det betyr i praksis at det kun er selskaper som produserer over dette som skal betale grunnrenteskatt.
Regjeringa regner med at grunnrenteskatten vil skape inntekter mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner. Inntektene skal fordeles likt mellom kommunene og staten.
Forslaget har fått jubel fra venstresida ifølge E24.
Samtidig falt oppdrettsselskapa kraftig på børsen når forslaget kom, og det har fått kritikk fra både bransjen og høyresida, skriver Klassekampen.
Målet er å innføre grunnrenteskatten fra og med 1. januar 2023 – og forslaget er nå ute på høring.
Høringsfristen er 4. januar 2023 – tre dager etter regjeringa sikter på å ha innført skatten.
Regjeringa har også foreslått å innføre grunnrenteskatt for landbasert vindkraft, og å øke grunnrenteskatten for vannkraft.
Ikke mot, men …
– Vi er aldeles ikke imot av havbruksnæringa bidrar mer til fellesskapet. Men vi skulle gjerne sett at Skatteutvalget fikk lov til å fullføre sitt arbeid og komme med en helhetlig innstilling, sier Jørn Eggum i Fellesforbundet i pressemeldinga.
Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet,
Håvard Sæbø
Fellesforbundet organiserer ansatte i privat sektor, derunder havbruksnæringa.
Flere medlemmer skal være bekymra for hvordan den nye skatten vil treffe næringa.
– Vi skal nå bruke tiden på å sette oss godt inn i dette forslaget, sier Eggum.
Eggum advarer også mot å bremse investeringer i næringa, noe som kan gå ut over både utvikling og arbeidsplasser.
Sjømatselskapet Grieg Seafood setter nye investeringer på vent på grunn av skatteforslaget, skriver E24.
Eggum hadde ikke mulighet til å stille til intervju torsdag.
Må snakke med tillitsvalgte
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har tidligere vært mot grunnrenteskatt på havbruk.
– Vi forstår at våre medlemmer i havbruksnæringa nå er bekymra over hvilke konsekvenser dette kan få for deres arbeidsplasser i distriktene, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i en pressemelding.
Leder Anne Berit Aker Hansen i NNN.
Erlend Angelo
Hun understreker at NNN vil bruke tid på å sette seg inn i forslaget og snakke med tillitsvalgte før de setter to streker under svaret denne gangen.
Aker Hansen ønska ikke å kommentere saken utover pressemeldinga.
LO-strid
I 2018 satt regjeringa ned Havbruksskatteutvalget, leda av samfunnsøkonom Karen Hele Ulltveit Moe, som skulle se på beskatninga av det norske havbruket.
Grunnrenteskatt på havbruket var blant forslaga utvalget la fram i november 2019.
Det skapte debatt internt i LO. Fagforbundet og Handel og Kontor var for, Fellesforbundet og NNN var mot.
LOs sekretariat ville ikke ta stilling den gangen, skreiv E24.
Også på LO-kongressen i 2022 ble det debatt om grunnrenteskatt for havbruksnæringa.
Fagforbundet ville ha det inn i LOs handlingsplan, Fagforbundet var blant motstanderne, skreiv Klassekampen.
Bedre enn tidligere
– En riktig utforma grunnrenteskatt vil ikke føre til at arbeidsplasser blir borte. Den virksomheten som er lønnsom uten grunnrenteskatt vil være lønnsom med grunnrenteskatt, understreker LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.
– Regjeringas forslag innebærer at storsamfunnet og kommunene skal dele på inntektene. Det vil komme mange kystkommuner til gode, fortsetter hun.
LO-lederen mener regjeringas siste skatteforslag er bedre enn tidligere modeller for grunnrenteskatt på havbruk, men har forståelse for at noen medlemmer er bekymra for hvordan det vil slå ut i næringa.
– Derfor skal vi nå bruke tiden godt på å sette oss inn i alle detaljene i dette forslaget, sier Hessen Følsvik.
Skattebegreper
Grunnrenteskatt
• Grunnrenta er inntektene fra knappe, felles naturressurser, for eksempel skog, vassdrag eller hav.
• Stortinget har tidligere definert grunnrenteskatt som en form for eiendomsskatt for disse ressursene.
Selskapsskatt
• Skatten bedrifter betaler på sine overskudd.
Samla marginalskatt
• Grunnrenteskatt pluss selskapsskatt
Kilde: SNL, E24 og NHO
Flere saker
Skattebegreper
Grunnrenteskatt
• Grunnrenta er inntektene fra knappe, felles naturressurser, for eksempel skog, vassdrag eller hav.
• Stortinget har tidligere definert grunnrenteskatt som en form for eiendomsskatt for disse ressursene.
Selskapsskatt
• Skatten bedrifter betaler på sine overskudd.
Samla marginalskatt
• Grunnrenteskatt pluss selskapsskatt
Kilde: SNL, E24 og NHO