Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Vi spør hverandre hele tida: Har du fått vedtak? Hvor mange uker?

Saengduan Hansen er både forbanna og lei seg. Lei seg, fordi hun stadig vekk tenker på galopperende utgifter og manglende inntekt.

Forbanna, fordi hun mener dagens regjering har lovet dem at de skal rydde opp. Sånn er det for både Hansen og mange av hennes kolleger.

– Vi var så glade etter valget. Nå skulle det være vanlige folks tur. Er det dette som er vanlige folks tur? spør Maria Jocelyn Vattøy ut i lufta.

Les hva regjeringen svarer lenger nede i artikkelen.

Null i inntekt

Både Vattøy og Hansen er fast ansatt i fabrikken til Pelagia på Hareid utenfor Ålesund. På fabrikken håndterer de blant annet makrell og sild, og har derfor store sesongvariasjoner. Tilgangen til fisk, eller råstoff som det heter i industrien, avgjør tilgangen til jobb. Og tilgangen til råstoffet avhenger av alt fra kvoter tildelt av staten, værforhold og handelsavtaler med andre nasjoner. Bare for å nevne noe.

Dette rår de ansatte i industrien fint lite over. De foredler og pakker fisken så fort den kommer inn. Mellom sesongene blir de permittert. Sånn har det «alltid» vært.

Tidligere har dette fungert greit. Fiskeindustriarbeiderne har vært vant til å legge av penger til dager med permittering, for dagpengene utgjør bare 60 prosent av vanlig lønn.

Men nå har inntekten forduftet. For både i Pelagia og i andre fiskeindustribedrifter opplever ansatte at de har overskredet maks antall dager de kan være permittert med lønn. Det betyr at de står uten noen som helst inntekt. Vedtaket fra Nav sier for stadig flere at de får NULL uker med dagpenger innvilget.

Hos Pelagia har mange av dem som rammes jobbet 25-30 år i samme bedrift, og sågar mottatt Norges vels medalje for lang og tro tjeneste. Maria Jocelyn Vattøy (til venstre), Vasantharja Marmalinga og Saengduan Hansen vil gjerne fortsette å jobbe i Pelagia og fiskeindustrien.

Erlend Angelo

Grunnen er en lovendring som først ble vedtatt i statsbudsjettet for 2020, men som på grunn av korona ble utsatt til i fjor. Før hadde fiskeindustrien egne regler, der de kunne være permittert med rett til dagpenger i 52 uker i løpet av 18 måneder. Fra 2021 ble dette endret til 26 uker – det samme som arbeidslivet ellers.

Det får store konsekvenser for enkelte ansatte.

– Vi må ete, vaske, dusje og leve vi som alle andre. Alt koster penger. Istedenfor ligger vi søvnløse og bekymrer oss! sier Maria Jocelyn Vattøy.

Manglende forståelse

Ordfører Bernt Brandal er også frustrert over det innbyggerne i Hareide kommune nå opplever. Han mener stortingspolitikerne rett og slett ikke forstår hvordan fiskeindustrien fungerer. (Les mer om hva regjeringen svarer nederst i artikkelen.)

Bernt Brandal, ordfører (Folkelista) i Hareid kommune, mener stortingspolitikerne ikke forstår fiskeindustrien godt nok.

Erlend Angelo

– Vi må ha tilbake de 26 ukene. 15–16 innbyggere i vår kommune er direkte berørt, og risikerer nå å måtte sette hus og heim på spill om de blir værende i industrien. På sikt vil folk vegre seg for å jobbe der. I vår kommune trenger vi sånne bedrifter som dette, men vi er avhengig av at de ansatte kan permitteres. Fisken er felleseie som skal jobb både på sjø og land, minner Brandal om.

På Nav møtes de med ansatte med lite forståelse. Søk andre jobber, oppfordres de til. Det er lettere sagt enn gjort.

– Jeg er 52 år, og har jobba i denne bransjen i snart 30 år. Kroppen er full av betennelser, og jeg har ingen formell kompetanse. Jeg vil jobbe her, sier Vattøy.

Og som Vasantharja Marmalinga påpeker: Han er faktisk fast ansatt og har hatt samme jobb nå i snart 20 år.

Vasantharja Marmalinga får ikke mer dagpenger fra Nav. Nå må han låne penger for å få reist hjem til sin dødssyke bror.

Erlend Angelo

– Hvem vil ansatte meg når jeg uansett skal tilbake til bedriften i august når det er sesong igjen? Jeg har fast jobb, jeg. Men jeg har ingen inntekt. Sparepengene er brukt opp. Jeg har fått flere inkassovarsler. Hvordan skal jeg klare å betale for alt dette? spør Marmalinga.

FrP spør, ministeren vil ikke reversere

– Vasantharja er dessuten en nøkkelperson for bedriften, vi trenger ham her! sier Terje Vattøy, som er klubbleder for de NNN-organiserte i bedriften.

Han føler seg rundlurt av Arbeiderpartiet, og kaller det hele hykleri på høyeste plan. Nå har han satt sin litt til Fremskrittspartiet.

Tilfeldigheter ville det nemlig til at Vattøy fikk en halvtime med FrP-leder Sylvi Listhaug tidligere i år. Det endte med et skriftlig spørsmål til arbeidsminister Marte Mjøs Persen like før sommeren, ført i pennen av stortingsrepresentant Dagfinn Olsen. Der stiller Frp-politikeren følgende spørsmål:

«Hvordan vil statsråden sikre at ansatte i fiskeindustrien fortsatt vil kunne ha faste helårsansatte med reduksjonen i antall permitteringsuker?»

Frp, som selv var med på å halvere dagpengeukene til 26 i statsbudsjettet for 2020, mener dagens regjering må rydde opp.

«FrP ønsker fleksible ordninger for permitteringer. Vi har vært for en reduksjon i antall permitteringsuker. Samtidig er vi nødt til å følge med på konsekvensene av regelverket. FrP ønsker faste, helårsansatte i fiskeindustrien i Norge. Vi kan ikke komme i en situasjon der arbeidstakere står helt uten lønn fordi de ikke har rett til dagpenger, samtidig som arbeidsplassen finnes bare fisken kommer på land» skriver Olsen, arbeidspolitisk talsperson, i en epost til NNN-arbeideren.

Men, i sitt svar til Olsen sier arbeidsminister Marte Mjøs Persen at de ikke vil endre tilbake til 52 uker. Hun svarer derimot at de mener fiskeindustrien har endret seg, og ikke lenger har det samme behovet for en utvidet permitteringsordning.

Lønna i fiskeindustrien: Fire kroner i timen og økt fagbrevtillegg ble resultatet i årets lønnsoppgjør

– Ikke til å leve med

Svaret til arbeidsministeren provoserer de tillitsvalgte i Pelagia. Konserntillitsvalgt Endre Sekse – og selv Ap-medlem – mener det ikke er til å leve med. Han kaller det et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, og er mildt sagt forundret over at hans eget parti nå forsvarer FrP- og Høyre-regjeringens politikk.

Terje Vattøy (til venstre) og Endre Sekse mener dagens regjering må reversere kuttet i dagpengeuker fra 2020.

Erlend Angelo

Det hører med til historien at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med SV, ønsket å beholde 52 uker da statsbudsjettet for 2020 ble behandlet. (Se forslag 8 i mindretallets innstilling i arbeids- og sosialkomiteen i 2019 her.)

I Hurdalsplattformen står det også at særordningene skal videreføres – noe både NNN-tillitsvalgte og arbeidsgiverforeningen Sjømat Norge tolket som at dagpengeukene skulle reverseres til 52 uker. Dette ga både NNN og Sjømat Norge tydelig beskjed om i en høringsrunde i fjor høst.

– De har videreført særordningene, men bare det som er bedriftenes fordeler. Det vil si at de ikke har lønnsplikt og kan permittere på kortere varsler. Vi ansatte står uten særordningene vi hadde, tordner Sekse.

Sekse mener det hele er en varslet katastrofe. Han sendte selv et brev til samtlige partiledere på Stortinget i 2020, der han kalte permitteringsendringene for et sosialt eksperiment med ansatte i fiskeindustrien.

I dag må de ansatte betale prisen, fastslår Sekse.

– Dette vil ramme stadig flere i vårt konsern og industrien. Dette må endres nå, vi kan ikke vente månedsvis, advarer Sekse.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra FriFagbevegelse

Staten sparer småpenger

Ifølge regjeringens egne beregninger sparer man 1 million kroner i år i dagpenger ved å redusere dagpengeukene ned til 26. Neste år er det estimert det dobbelte, i 2024 er beregningene fire millioner kroner.

Nav utbetalte i fjor 523 milliarder kroner i ytelser og pensjoner. Det er med andre ord snakk om småpenger for den norske stat. Men for den enkelte får det dramatiske konsekvenser.

– Vi sover ikke. Vi går konstant rundt med en klump i halsen. Vi vil bare leve et normalt liv. Vi mister matlysten, og jeg har nesten ikke energi til å være med barnebarna mine, sier Saengduan Hansen.

Klubbleder Terje Vattøy minner om at de tre som forteller sin historie her ikke er de eneste som rammes. Nå håper regjeringen snur – fortest mulig.

– Ap skulle være vår støttespiller. Jeg har selv gått rundt på anlegget her og anbefalt medlemmene å stemme på Ap. Nå er jeg bare lyn forbanna. Vi må endre dette, og det må skje kjapt! sier Vattøy.

– Ikke løftebrudd

Statssekretær Maria Walberg i Arbeids- og inkluderingsdepartementet tilbakeviser at de ikke har holdt sine løfter for særordningene i fiskeindustrien.

«I Hurdalserklæringen står det at vi skal videreføre særordninger for permittering i fiskeindustrien, og det er et løfte regjeringen holder. Vi har ikke foreslått nye endringer i denne ordningen, og endringene som nå gjelder ble foreslått av Solbergregjeringen og vedtatt i forrige stortingsperiode. Iverksettingen ble imidlertid utsatt til 2022 som følge av koronapandemien. Begrunnelsen for endringen den gangen var at næringen er mindre sårbar enn tidligere, blant annet som følge av utviklingen av oppdrettsnæringen. Det ble derfor besluttet å redusere permitteringsperioden (fritak for lønnsplikt) fra 52 til 26 uker, slik det er for andre næringer. Men det er samtidig innført en unntaksbestemmelse som gir adgang til å utvide til 52 uker dersom helt ekstraordinære forhold gir grunn til det. Hvordan ordningen, og bruken av unntaksbestemmelsen, fungerer i praksis er noe vi vil følge nøye med på», skriver Walberg i en epost til NNN-arbeideren.

Hun er heller ikke enig i at særordningene som eksisterer kun er til gode for arbeidsgiverne.

«Kravet til redusert arbeidstid for å få rett til dagpenger er 40 prosent i fiskeindustrien, mot 50 prosent ellers. Og i fiskeindustrien har ikke arbeidstakerne normalt ventedager slik det er i det generelle regelverket, på tre dager før en kan motta dagpenger» skriver Walberg.

– Er det en mulighet å fjerne særordningene i sin helhet – slik at man kommer inn under den generelle permitteringslovgivningen?

«Særreglene er gjeldende for fiskeindustrien fordi rammevilkårene har vært mer uforutsigbare enn for mange andre næringer. Vi følger det samlede permitteringsregelverket jevnlig og gjør fortløpende vurderinger» svarer Walberg.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen skriver i sitt svar at næringen har endret seg, og referer til oppdrettsnæringen som har tilgang til råstoff året rundt. Men å lage egne ordninger for den delen av industrien som livnærer seg av villfisk, så svarer statssekretær Walberg at det blir krevende.

«Å praktisere et permitteringsregelverk som gjelder for kun deler av fiskeindustrien vil være krevende å avgrense og håndheve. Det kan for eksempel være vanskelig å vurdere om en bedrift tilhører kategorien som baserer driften på villfisk. Flere bedrifter kan ta imot råstoff både fra oppdrettsnæringen og fra andre. Dessuten er ikke normale sesongsvingninger i seg selv grunnlag for å bruke permitteringsordningen. Bruk av permittering skal være knyttet til uforutsette hendelser» understreker Walberg.