Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Oppdrettsselskapene har som regel ganske mye penger til å betale, hevder forsker Ole-Andreas Elvik Næss.

Oppdrettsselskapet til Eva Maria Kristoffersen hadde 850 millioner kroner i overskudd bare i fjor. Kristoffersen er en av Norges rikeste, og har 1,25 milliarder kroner i formue, ifølge Kapital.

Forsker sjekket regnskapene

Oppdrettsnæringens egen lobbyorganisasjon Sjømat Norge hyret inn det store konsulentbyrået KPMG for å sjekke hvordan «grunnrenteskatten», også kalt lakseskatten, kan ramme to mindre familieeide oppdrettsselskaper. VG omtalte saken nylig.

Les mer om grunnrenteskatt i faktaboksen nederst i saken.

Artikkelen i VG fikk forsker ved Norges Handelshøyskole, Ole-Andreas Elvik Næss, til å gjøre en liten analyse selv. Han ville se hva de to selskapene hadde i overskudd.

Forsker Ole-Andreas Elvik Næss

Hallvard Lyssand/UiB

Det ene selskapet, Egil Kristoffersen & Sønner AS, hadde et overskudd på 850 millioner kroner bare i fjor.

Det andre selskapet hadde 400 millioner kroner i overskudd de siste fem åra, viser årsregnskapene.

FriFagbevegelse spør NHH-forskeren om han syns det er rart at disse to oppdrettsselskapene brukes som eksempler.

– Det er vanskelig å finne eksempler på selskaper som virkelig sliter fordi det er så gode tider i bransjen, sier han til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Ansatte frykter for arbeidsplassene på grunn av «lakseskatten»

Oppdrett er veldig lønnsomt

Kritikken fra sjømatbransjen går blant annet på at langt flere selskaper må betale lakseskatten enn finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier.

– Hevder du at veldig mange av disse sjømatselskapene faktisk har råd til denne skatten?

– Ja, svarer forsker Elvik Næss. Han viser til at «det generelt er veldig høy lønnsomhet i oppdrettsbransjen».

Lønnsomheten i lakseoppdrett var for eksempel rundt 20 prosent i fjor, viser tall fra IntraFish. I gjennomsnitt var lønnsomheten i alle næringer litt over 11 prosent samme år, ifølge Statistisk sentralbyrå. SSB-tallet gjelder ikke-finansielle aksjeselskaper.

Lakseprisene har også vært skyhøye de siste månedene.

Elvik Næss sier seg samtidig enig i at det nok vil være flere oppdrettsselskaper som faller inn under ordningen med grunnrenteskatt.

– Men disse selskapene har som regel ganske mye penger til å betale, sier han.

Mye lest: Stine vil aldri tilbake i jobben: – Så vondt vil jeg ikke meg selv

Selskapet solgte aksjer

Egil Kristoffersen & Sønner AS i Nordland er det ene selskapet som ekspertene i KPMG vurderte.

– Egil Kristoffersen & Sønner AS i Nordland gikk med 850 millioner kroner i overskudd bare i 2021, viser økonom Ole-Andreas Elvik Næss til i en kronikk i Dagens Næringsliv. Stemmer dette?

– Ja, det stemmer, sier daglig leder i det familieeide selskapet og en av eierne, Eva Maria Kristoffersen, til FriFagbevegelse.

Men, forklarer hun: Det meste av overskuddet stammer ikke fra driften av oppdrettsselskapet, men fra salg av aksjer de eide i et annet selskap.

Overskuddet fra fiskeoppdrett i 2021 var i overkant av 57 millioner kroner, ifølge årsregnskapet.

Resten kom fra aksjesalg. I 2020 gikk de med et lite underskudd. I 2019 var overskuddet rundt 30 millioner kroner.

– «Lite tyder på at disse to oppdrettsselskapene står foran en spesielt tøff jobb framover», skriver økonomen i DN-kronikken. Vil ikke ditt selskap ha råd til å betale grunnrenteskatten?

– Ikke med basis i driftsoverskuddet, sier Kristoffersen. Hun viser til at selskapet de siste åra har brukt mer penger til å investere enn de har hatt i overskudd fra driften.

– Det kan ikke være sånn at man må være avhengig av å selge aksjer for å kunne drive med oppdrett, sier hun.

Kristoffersen legger til:

– Jeg betaler jo en god del formuesskatt.

– Du har en anselig formue?

– Det er også anselig arbeid som ligger bak, kvitterer Kristoffersen.

Ifølge Kapital eier hun verdier til 1,25 milliarder kroner og er inne på lista over Norges 400 rikeste. Alle er milliardærer.

KPMGs eksperter vurderer at Kristoffersen slipper å betale grunnrenteskatten, fordi selskapets samlede skatter øker kraftig. Det dreier seg om at selskapet både får en høyere produksjonsavgift, og i tillegg får selskapet den nye naturressursskatten som regjeringa vil innføre, ifølge KPMG.  

Maren (29) har ME: – Når du kommer inn på Nav, føler du deg nesten som en kriminell

Skattesatsen er spørsmålet nå

Forskeren ved Handelshøyskolen mener bestemt at oppdrettsnæringen bør betale grunnrenteskatt fordi den bruker våre felles naturressurser.

– Diskusjonen bør handle om hva satsene for skatten skal være, ikke om den skal eksistere. Det kan være at satsen er for høy, sier Elvik Næss.

Regjeringa har forslått en skattesats på 40 prosent.

Han argumenterer med at grunnrenteskatt skiller seg veldig fra andre typer skatt, som for eksempel skatt på inntekt eller formue. En slik skatt er en overføring av ressurser fra dem som tjener penger på naturen, og til oss alle som sammen eier disse naturressursene.

– Naturressursene er ikke noe vi har jobbet for å få eller den enkelte har arvet. De bare ligger der, sier han.