Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Sjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, vil ha strømstøtte etter tysk modell.

Begrunnelsen er at regjeringens nye fastprissystem for bedrifter ikke er godt nok. Bare 200 bedrifter har så langt bitt på denne kroken.

«Vi ser priser opp mot 7-8 kroner mens normalen de siste ti årene har vært 30-35 øre. Det sier seg selv at disse prisnivåene klarer ikke bedriftene å håndtere», sier Stein Lier-Hansen.

Norsk Industri mener at regjeringen bør tilby en strømstøtte til bedrifter i tråd med den tyske modellen.

I Tyskland fyrer de fleste industrianlegg med gass, og pristaket på gass gir en rimelig god energipris tilsvarende 70 øre per kilowattime for 70 prosent av forbruket.

Ifølge Norsk Industri vil en liknende støtteordning gi en konkurransedyktig norsk strømpris. Kostnaden for staten vil i tilfelle bli en midlertidig utgift på 30-40 milliarder kroner i et år eller to.

Men regjeringen stiller seg dessverre avvisende til denne ideen.

«Regjeringens plan 1, 2 og 3 er fastprisavtalene. Da vil vi ikke gjøre noe som kan være med på å slå føttene under det markedet som nå er i gang med å etablere seg», sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Rundt 3.200 bedrifter søkte om totalt 2,8 milliarder i målrettet strømstøtte for oktober, november og desember i fjor.

Men fra nyttår var det slutt på denne ordningen. Nå er det fastprisregimet som gjelder. Problemet er at fastprisavtalene som tilbys ikke er gunstige nok for bedriftene som sliter med skyhøye strømregninger.

Å binde seg for sju år for å få de beste betingelsene er lite fristende.

Samtidig melder strømpriseksperter om at vi trolig har lagt det verste bak oss.

Dette er imidlertid en fattig trøst i dagens situasjon. Det er forståelig at næringsminister Vestre ikke vil ødelegge for ordningen som regjeringen har slik klippetro på.

Men regjeringen bør imidlertid lytte åpent til bedriftsledere som har skoen på. Det må ikke gå prestisje i saken.

Det var fornuftig å vedta et stramt statsbudsjett for 2023.

Regjeringen holder klokelig igjen for å unngå at prisene løper løpsk slik at renta må heves mer enn forsvarlig.

På den annen side har det en samfunnskostnad dersom bedrifter må permittere ansatte og i verste fall går dukken.

Det er ikke bare industribedrifter som sliter med høye strømutgifter. En rekke bransjeforeninger melder om det samme.

Det handler om å hjelpe bedrifter over kneika.

Den norske regjeringen må ikke bli mer katolsk overfor EU enn EU-tro tyskere. Mens graset gror, dør kua.

Kommentar: «Tre grunner til å skrote arbeidslinja»