Trine Hauger og Tove Dina Røynestad, seniorrådgivere i Kompetanse Norge

Prosjektsekretær Runa Næss Thomassen i Skolenes landsforbund løfter fram sentrale utfordringer for voksne innvandrere i møte med det norske skolesystemet i sitt innlegg «Vi kan ikke akseptere at velkomsten til Norge er å begrave seg i gjeld» på FriFagbevegelse.

I sitt innlegg hevder Thomassen blant annet at voksne innvandrere bør lære norsk før de tar grunnskoleopplæring. Argumentet er at opplæringen må sikre at innvandrere har grunnlaget og kompetansen for å kunne klare seg i fellesfagene i videregående opplæring. Først det ene, så det andre?

Er det imidlertid sånn at norskopplæring må komme før grunnskoleopplæring for at voksne innvandrere skal kunne ha utbytte av opplæringen? For å kunne si noe om hva som kan være den beste opplæringen for voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn, er det igangsatt et stort forsøk med modulstrukturert opplæring både i grunnskoleopplæring for voksne, kalt Forberedende voksenopplæring (FVO), og innenfor fag- og yrkesopplæring for voksne (MFY).

Det pågår også et forsøk som kombinerer opplæringen på begge nivåene, der den voksne får opplæring i bedrift samtidig som han eller hun også får opplæring i fag på grunnskolens nivå.

I forsøket med modulstrukturert opplæring lærer innvandrere både norsk språk og fag samtidig. Etter kartlegging blir den voksne innplassert på moduler i fagene og kan bygge videre på sin medbrakte kompetanse.

I stedet for å lære norsk først, for deretter å ta grunnskole og eventuelt fagopplæring, får altså voksne innvandrere mulighet til å kombinere norskopplæring med fag fra både grunnskole og videregående.

Intensjonen er at den enkelte skal få en opplæring som både er tilpasset, fleksibel og effektiv. Et viktig premiss er at den voksne skal få tilstrekkelig opplæring, men heller ikke mer enn det den enkelte trenger. Det prøves derfor ut ulike måter å organisere og gjennomføre parallelle løp på for å korte ned opplæringstiden.

For å imøtekomme de ulike behovene i en svært sammensatt målgruppe, er fleksibilitet i opplæringstilbudet et nøkkelord. Den enkelte skal kunne konsentrere seg om de områdene der han eller hun har behov for mer kompetanse.

For noen kan dette dreie seg om enkelte fag, som for eksempel engelsk og matematikk. For andre kan det være behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Men for de aller fleste handler det om å tilegne seg norskferdigheter parallelt med læring i fag. Kvalifiseringsløpet må tilpasses den enkelte på de voksnes premisser.

Nyutviklede forsøkslæreplaner for FVO og moduliserte læreplaner i fag- og yrkesopplæringen, legger grunnlaget for å kunne gjennomføre en opplæring som ivaretar prinsippene om å lære fag og språk samtidig, og som også møter den voksnes behov.

For å kunne lykkes med å nå målene, pågår det viktig utviklingsarbeid innenfor vurdering for læring, lesing og skriving på tvers av fag, bruk av flerspråklige ressurser og nettbasert tospråklig opplæring i fagene matematikk og naturfag. Erfaringer fra disse utviklingsarbeidene vil være viktig for å kunne identifisere gode didaktiske grep i en opplæring med parallelle løp.

Forsøkslæreplanene prøves ut i 41 kommuner og fem fylkeskommuner ut skoleåret 2022/2023. Forsøket følges av en omfattende følgeforskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og resultatene fra denne vil være sentrale for å kunne vurdere hvilken type opplæring som vil være mest effektiv for voksne i grunnopplæringen.

For å kunne lykkes på neste nivå i opplæringsløpet og i arbeidslivet, må voksne innvandrere kontinuerlig videreutvikle sine norskferdigheter. Der har den enkelte innvandrer og vi alle et felles ansvar.