Integrering:
«Vi kan ikke akseptere at velkomsten til Norge er å begrave seg i gjeld»
Selv om Norge har drevet integrering i mange år, har vi ennå ikke funnet nøkkelen – til tross for at vi vet hva som virker, skriver Runa Næss Thomassen og Eva Brodersen.
Bjørn A. Grimstad
Når det kommer til voksne innvandrere som ikke har hatt grunnskole i hjemlandet sitt, bør det stilles spørsmål til hva de trenger å lære.
Skolenes landsforbund har medlemmer ved flere voksenopplæringssentre. De rapporterer om elever som har gjennomført grunnskole, og selv med 2-ere og 3-ere på vitnemålet får de ofte avslag på videregående skole i voksenopplæring på grunn av for lavt norsk- og engelsknivå, med beskjed om å lære mer norsk.
Dette til tross for fullført grunnskoleutdanning i Norge. De blir testet og de får ikke nivået B1 som er kravet for videregående opplæring, og får beskjed om å lære mer norsk. Dette er for å sikre gjennomføring.
Det er underlig at dette kan skje, for alle med gjennomført grunnskole har krav på videregående opplæring. Resultatet for elevene er at de fremdeles ikke mestrer.
Det er på tide med en debatt om hva voksne innvandrere trenger å lære for å delta i det norske samfunn. Det er selvfølgelig flere veier til målet. To veier er mulig. Men disse veiene må tydeliggjøres, og enkeltelevens muligheter til å gjennomføre må vurderes.
Har ennå ikke funnet nøkkelen
Først og fremst: Hvis videregående opplæring er et mål i seg selv, må vi sikre at innvandrerne har grunnlaget og kompetansen til å klare seg i fellesfagene på videregående skole. Dette krever et solid grunnlag i norsk, før grunnskoleopplæring. Å gi dem mer norskopplæring når de er ferdige med grunnskolen, vil være kontraproduktivt, da de burde hatt denne muligheten før de tok grunnskole. Da har de også bedre forutsetning for å prestere i de andre fagene både gjennom grunnskoleløpet og på videregående skole. Det er begrenset hvor god man kan bli i matematikk og naturfag på et språk man ikke forstår.
Er målet derimot å komme raskt ut i arbeid, bør man se på alternative veier. Dette gjøres noen steder, og det er på tide at disse eksemplene lyttes til. Det er blitt gjort en rekke forsøk med ulike strategier og prosjekter. Enhver kunnskaps- og integreringsminister har nye ideer. Selv om Norge har drevet integrering i mange år, har vi ennå ikke funnet nøkkelen – til tross for at vi vet hva som virker. Tiltak med kombinert norskopplæring og yrkesretting har gode resultater når det kommer til elevenes økte motivasjon, norskopplæring og sysselsetting på sikt. Dette er særlig riktig for raske elever som knekker jobbkoden fort. Det finnes en rekke gode eksempler på det, men disse eksemplene blir fort glemt i en skuff i stedet for å evalueres og tas med videre.
Kronikk: «Plutselig oppdaget vi hvem som har de kritisk viktige jobbene i velferdssamfunnet»
Aldri for sent å utdanne seg
Systemer som dette er særlig aktuelt for innvandrere i høyere alder, slik at de får mulighet til å komme seg i arbeid uansett om de vet hvem Napoleon var eller ei. Vi må ta godt vare på det som virker, men i stedet for å videreutvikle systemer som fungerer, bestemmer myndighetene seg for å finne opp flere hjul på nytt.
For mange virker nok grunnskole for voksne som et evighetsprosjekt. Men, hvis elevene kan norsk godt før de går over til forberedende voksenopplæring (FVO, som er navnet på på forsøket: grunnskole for voksne), sikrer man at de har mulighet til å lære. Det skal aldri være for sent å utdanne seg i Norge, men det kan heller ikke være kun for oppbevaring.
Debatt: «Det skremmer meg at jeg mest sannsynlig kommer til å få jobber basert på utseendet mitt»
Ikke god integrering
Mange innvandrere bor i Norge uten en eneste person de kan snakke norsk med, og bruker derfor en årrekke på å gjennomføre grunnskole, så – for de heldige – videregående skole etter det. Vi utdanner dem for å bli som oss, men kvalifiserer dem ikke til det de faktisk trenger for å mestre det. Noen får støtte av Nav gjennom disse årene på skole, uten at dette gjør dem mer kvalifisert til å få seg en jobb.
Andre jobber deltid, mens et flertall tar opp studielån for å så havne i stor gjeld uten å bli bedre egnet til å kunne nedbetale. Vi kan ikke akseptere at velkomsten til Norge er å begrave seg i gjeld. Det er ikke god integrering.
Kommentar: Den interne uroen i Frp har fått en ekstra dimensjon