Mia Paulsen, medlem av APF

Tone Guldbrandsen, medlem av IE

Norge stengte ned i mars. Men noen måtte jobbe mer enn vanlig, under verre forhold enn vi kan tenke oss.

12. mars måtte lærerne i løpet av en ettermiddag kaste om på undervisningsopplegget slik at de dagen etter kunne gi en fullgod digital undervisning, uansett forutsetninger.

De ansatte i dagligvarehandelen måtte fortsette med å gå på jobb. De møtte tverrsnittet av befolkningen ansikt til ansikt i en tid da vi fryktet at hvem som helst kunne være smittet. De ga service like god som vanlig, mens de kanskje hadde unger som måtte klare seg hjemme alene med den digitale læreren.

Ansatte i helsevesenet måtte jobbe lengre økter enn vanlig. De jobbet flere helger enn avtalt før coronaen kom. De gikk med smittevernutstyr som førte til at de ikke kunne spise, drikke eller gå på toalettet i løpet av skiftet, mens svetten rant.

Samleside: Vi følger lønnsoppgjøret - her får du de siste nyhetene

Smittevern i en fei

Også andre yrkesgrupper gjorde samfunnsnødvendige jobber. Vaskepersonell fikk nye og mer omfattende oppgaver og måtte lære seg smittevern i en fei.

Det var disse gruppene som er frontfagene året 2020. Vi kunne ikke klart oss uten dem.

Vi har klappa for sykepleierne, rost rengjørerne, oppdaget innsatsen i dagligvarehandelen, beundret lærerne. Plutselig oppdaget vi hvem som har de kritisk viktige jobbene i velferdssamfunnet. Hvem som smører maskineriet.

Men ekstrainnsatsen skal betales også med penger. Finnes det noen som helst solidaritet og rettferdighet, må vi vise det nå.

Sjekk hele lista: Her kan det bli storstreik fredag

På vegne av oss alle

Tariffoppgjørene er basert på at ansatte i eksportrettet industri forhandler først, og at resultatet fra disse forhandlingene skal sette rammen for resten av oppgjøret.

Tanken er blant annet at overskudd fra eksportrettet industri legger grunnlaget for å bruke penger på offentlige tjenester. Men de tjenestene er det andre som utfører.

År 2020 bør bli et år hvor de som faktisk har stått i front belønnes rettferdig og solidarisk. LO og forbundene har nå en historisk mulighet til å vise solidaritet.

Industriforbundene skal selvsagt forhandle for sine grupper med et best mulig resultat for øye. Men rettferdighet og solidaritet tilsier at de ikke stiller seg i veien for at årets frontfag, de som gjorde den ekstraordinære innsatsen, blir belønnet både for jobben de gjorde og risikoen de tok på vegne av oss alle.

Det gjelder blant annet mange av de 360 000 medlemmene i Fagforbundet, som er LOs største forbund. Det gjelder også varehandel, vaskepersonell, sykepleiere og lærere.

Lønna di: Her er datoene du bør merke deg for høstens lønnsoppgjør

Pengene er der

Å bli permittert og kjenne at økonomien vakler, som har skjedd med mange industriarbeidere, er en påkjenning. Det er likevel noe annet enn de belastningene som frontfagene 2020 har hatt. Mange av dem var daglig konfrontert med at de selv og familien kunne bli syke på grunn av jobben deres, og måtte i tillegg unngå alt sosialt liv for å minske risikoen for å spre smitte i samfunnet. De sto på likevel. Nå er det på tide at vi vi stiller oss solidariske.

Pengene er der. Dagligvarehandelen går med høye fortjenester i år med en vekst på 12 milliarder første halvdel i år.

Også den norske staten har objektivt sett penger nok til å gi sine ansatte frontarbeidere fortjente lønnsøkninger.

For oss fagorganiserte er det på tide å vise at vi mener noe med ordene solidaritet og rettferdighet.

Les også denne kronikken fra 11 tillitsvalgte: «Minstelønna ligger på et desperat lavt nivå»