Trygve Svensson

Det siste tiåret har det vært oljepengefest i norsk økonomi. Hvert år under Solberg-regjeringen økte oljepengebruken med i snitt med 18 nye milliarder hvert år.

Mange kommentatorer pekte på hvordan oljepengebruken var selve limet i det solbergske regjeringsprosjekt, hvor forskjellene mellom partiene ble glattet over av oljemilliarder til partienes ulike kjernegrupper.

Den tiden er forbi.

Årets budsjett har et dramatisk bakteppe. Fare for stigende priser gjør at oljepengebruken må strammes inn. Samtidig, kunne Finansdepartementet opplyse i september, har staten økte utgifter fra i fjor på rundt 100 milliarder. Blant annet knyttet til allerede inngåtte kontrakter på byggeprosjekter, lovpålagte oppgaver i folketrygden, flyktningmottak fra krigen i Ukraina og strømstøtte.

Høstens to mest interessante politiske spørsmål er disse: Hvordan svarer regjeringen på en så alvorlig situasjon? Og hva blir opposisjonens motsvar? Hvordan dette utspiller seg nå i høst vil bli definerende for politikken i den nye virkeligheten for Norge.

Personlig økonomi: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

Første trekk fikk vi på torsdag. Regjeringen la fram sitt første egne statsbudsjett. Oljepengebruken er tvert motsatt av hva vi har vært vant til: Ned med 18 milliarder.

En betydelig andel av de økende utgiftene Finansdepartementet varslet, hentes inn gjennom milliarder i økte skatter på blant annet strømselskaper, på superprofitten innen oppdrett og på privatformuer.

Samtidig gjøres milliardkutt i budsjettene for Statens vegvesen, i store byggeprosjekter som regjeringskvartalet og campus NTNU, milliardkutt i gratis utdanning for utenlandske studenter.

Hva Høyre svarer er langt mer uklart, og har ikke blitt særlig klarere etter forrige ukes debatter om budsjett. På den ene siden er kritikken av skatteøkningene knallhard. Samtidig virker det som Høyre nå, i opposisjon, ønsker å stramme til oljepengebruken enda mer enn regjeringen.

Partiet vil altså gjøre både grep som gir økonomien økt fart og lavere fart samtidig.

Statsbudsjettet: Her er det viktigste for industrien

Hvorvidt det er klokt med et enda strammere budsjett er uklart – som Torbjørn Røe Isaksen skrev i en kommentar på e24.no: det er «stadig klarere at verdensøkonomien er på vei inn i en nedgangstid».

Men hvis Høyre mener alvor med både kritikken av budsjettimpulsen og kritikken av skatteøkningene for de rikeste, betyr det at partiet vil få en svært krevende oppgave.

Dette er antakelig et godt tidspunkt å ta en telefon til kalkulator-Høyre for å få hjelp med å få budsjettet til å gå opp.

Grovt sett må partiet antakelig gjøre tre ting: For det første utfordre premissene for budsjettet. Det så vi et eksempel på onsdag, under Aftenposten-overskriften Høyre vil gi skattelette til vanlige folk. Uenig i behovet for å dekke inn 100 milliarder kroner.

For det andre ved å øke statens inntekter på andre måter. Høyre-forslag som har vært på bordet tidligere, er å selge unna deler av det som i dag er offentlig virksomhet, for eksempel Flytoget eller Statkraft.

For det tredje med nye milliardkutt i statsbudsjettet, på toppen av de den rødgrønne allerede har foreslått. Mandag forrige uke la partiledelsen fram en kuttliste for VG som bare dekker inn en brøkdel av behovet – der økte flate ostehøvelkutt i offentlig sektor sto øverst på listen. Til nå har kuttforslagene til Høyre på ingen måte stått i stil med retorikken. Hvilke milliardkutt Høyre skal gjøre i tillegg til den ganske beskjedne VG-listen, blir et av høstens mest interessante politiske spørsmål.

Skal vi tro budsjettbehandlingen i fjor, kan aktuelle Høyre-forslag være å øke prisen på barnehage, SFO og AKS og brillestøtte til barn. I vår tok Høyre til orde for å gjeninnføre karensåret på arbeidsavklaringspenger. I fjor høst for å gjøre endringer i sykelønnsordningen.

Tøffere tider krever tøffere prioriteringer for partiene. LOs sjeføkonom omtalte budsjettet som «usedvanlig sosialt».

Det vil være krevende for Høyre å gjøre milliard-endringer i budsjettet uten å rokke tydelig ved den profilen. Oljepengedryss kan ikke lenger være løsningen.

Kommentar: «Nå må Vedum forklare hvorfor en styrtrik stat må være gnien»

Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin