Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la i dag fram Støre-regjeringas forslag til statsbudsjett for neste år.

Blant de mange milliardene finnes viktige og vesentlige summer for norske industriarbeidere.

Vi har sett på noen av dem.

– Nødvendig med innstramming

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er tydelig på at mindretallsregjeringas forslag må gjennom forhandlinger på Stortinget før det er endelig.

Hans over 56.000 medlemmer jobber i bransjer som står for 80 prosent av den norske eksportverdien. Alfheim mener vi er nødt til å akseptere de økonomiske realitetene – nemlig at vi er nødt til å stramme inn.

– Jeg ser på det som nødvendig for eksportretta industri at ikke presset på økonomien gjør at vi mister konkurransekraft på grunn av økte renter og inflasjon, sier Alfheim.

Les også: Økt fagforeningsfradrag, billigere barnehage og dyrere snus: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

Mener CO₂-kompensasjonsordningen ikke er god nok

Kraftkrevende industri i Norge får kompensasjon fra staten for økte kraftpriser, på grunn av EUs kvotesystem for klimagassutslipp, kalt CO₂-kompensasjon.

Den skal sikre at vi har en konkurransedyktig industri, og at den ikke flyttes til andre land hvor utslippene av klimagasser er større, såkalt karbonlekkasje.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke ordningen med 1,9 milliarder til 4,7 milliarder kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2022.

– Vi foreslår med dette å bevilge 4,71 milliarder kroner i 2023-budsjettet, noe som er det høyeste beløpet noensinne, skriver klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.

Ordningen får i tillegg et nytt «prisgulv» på 200 kroner, hvis Barth Eide og resten av regjeringen får det som de vil.

Det betyr at det kun gis støtte til industrien for delen av kvoteprisen som er over 200 kroner. Begrunnelsen er at man ønsker å gjøre ordningen mer bærekraftig i en tid med strammere økonomi.

BUDSJETT: Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi innfinner seg med at det ble et stramt budsjett for neste år, men vil jobbe for å blant annet endre på CO₂-kompensasjonsordningen. Her er Alfheim avbildet med statsminister Jonas Gahr Støre på Stortinget i fjor i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Arkivbilde: Leif Martin Kirknes

Forbundsleder Alfheim er ikke spesielt fornøyd med forslaget fra klima- og miljøministeren:

– Det er rett og slett ikke godt nok. Vi mener både at det er satt av for lite penger, og vi hadde håpet at man skulle bruke mer tid i dialog med partene for å få en ordning som skal være bra for prosessindustrien i Norge framover.

Derfor legger Industri Energi inn en innsats for å gjøre om på regjeringens forslag.

Grønn omstilling og kraftforsyning

Alfheim er derimot fornøyd med andre poster i budsjettet, som økt fagforeningsfradrag og at de følger opp satsinga på ny grønn industri. Blant annet med fortsatt penger til karbonfangst og -lagring.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier til VG at de gir 1,5 milliarder til grønt skifte.

Industri Energi-lederen trekker fram at regjeringa har lytta og har satt av penger for å styrke utbygging av både kraft og nett.

Til slutt roser han fokuset på nordområdene, med en aktiv næringspolitikk for å få attraktive, framtidsretta arbeidsplasser og satsing på gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms:

– Det er et veldig godt tiltak også for oss. Med tanke på rekruttering av ungdom til nye industriarbeidsplasser i nord så er det ett av virkemidlene som jeg synes var veldig bra at de har fått på plass, forteller Alfheim.

Regjeringens spareplan for strøm: For lite ambisiøst, mener elektrobedrobedriftene

Grunnrenteskatt og endring i oljeskatten

Det var fra før kjent at regjeringen vil innføre en ny grunnrenteskatt for kraftprodusenter og fiskeoppdrettere, som vil utgjøre 33 milliarder i økte skatteinntekter.

Industri Energi organiserer allerede i bransjer som har grunnrentebeskatning, som for eksempel særskatten for oljeindustrien.

– Det er veldig vanskelig å argumentere mot innføring av den nye grunnrentebeskatningen. I prosessen framover må vi sørge for at det ikke kommer noen uønska konsekvenser av dette, sier Alfheim.

I tillegg ønsker de å gjøre endringer i skattereglene for petroleumssektoren.

På grunn av pandemien og oljeprisfallet, kom det midlertidige oljeskatteregler i juni 2020. Siden da har olje- og gassprisene økt og situasjonen er en helt annen, skriver regjeringen i en pressemelding.

Derfor foreslår de å redusere friinntektssatsen fra 17,69 prosent til 12,4 prosent. Det betyr rundt 2 milliarder i økte inntekter – disse går direkte inn i oljefondet og ikke inn i statsbudsjettet for 2023.

Endringen skal gjelde for utgifter man får fra og med 1. januar neste år.

Forsvar og beredskap

Budsjettet legges fram i en tid med Russlands krigføring i Ukraina, gassrørlekkasjer i Østersjøen og stadige observasjoner av droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner.

Det betyr kanskje at forsvars- og beredskapsbevilgningene blir mer interessante, også for norske industriarbeidere på land og på sokkelen.

Forsvarsbudsjettet økes med 6,8 milliarder kroner i regjeringens forslag. I tillegg vil de bruke 420 millioner kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap.

Les også: Oljearbeidere om gasslekkasjene i Østersjøen: – En ekstra klump i magen