Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen

Selv etter åtte måneders arbeid klarte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité å være forsinka til sin egen pressekonferanse. Det skal ha vært uenighet om ordlyden i komiteens kritikk helt til det siste.

Men hvilken rolle spiller det egentlig, når Anniken Huitfeldt er på vei til USA og Erna Solberg allerede har konkludert på at hun går rett på, samma hva hun støter på, og er statsministerkandidat neste år?

Det var åtte alvorstyngede menn og kvinner som onsdag formiddag ankom en proppfull vandrerhall på Stortinget.

Komiteen er enig i mangt i sin vurdering av sakskomplekset som har fått merkelappen «Regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverk».

En lang rekke av landets fremste politikere har fått sitt forhold til habilitetsreglene vurdert. Dokumentasjonen er på over tusen sider, og arbeidet har vært omfattende og krevende.

Statsråd Jan Christan Vestres (Ap) sak blir i praksis avvist av komiteen som en parentes. Statsrådene Anette Trettebergstuen (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) har allerede gått av og tatt det størst mulige parlamentariske ansvar.

Tonje Brenna (Ap), Anniken Huitfeldt (Ap) og tidligere statsminister Erna Solberg (H) får derimot alle formell kritikk.

Komiteen er enig om alvoret, om viktighet av å gjenopprette tilliten, og om systemkritikken som rammer både Støres og Solbergs regjeringer og departementene. Regjeringen pålegges å legge fram en proposisjon, en plan, for et bedre regelverk og mer konsistent oppfølging av habilitetsreglene.

Partipolitikken er likevel ikke lagt helt til side når det gjelder graden av kritikk mot denne trioen. Det er enighet om at Solbergs håndtering av ektemannens aksjehandler er sterkt kritikkverdig, og mindretallet har ønsket å komme med «sterk kritikk» også av Brenna og Huitfeldt. Flertallet har derimot nøyd seg med «kritikk». Noe annet ville vært skandaløst.

Ikke fordi ikke sakene til Brenna, som har fått ny omdreining etter nye avsløringer denne uka, og Huitfeldt ikke er svært alvorlige, og rent ut skuffende, men fordi det er så viktig å opprettholde inntrykket av proporsjoner i disse tre sakene.

Mens Høyre og Frp aktivt prøver å sause sakene sammen, er flertallet − med Ap, Sp og SV i front − opptatt av å understreke at Erna Solbergs sak står i en særstilling.

Det er mye kollektivt ansvar i denne saken. System og kultur og ukultur. Men når det nå i kontrollkomiteen uttrykkes så sterk tverrpolitisk vilje til å gjenreise tilliten til norsk politikk, er det et gedigent paradoks at Erna Solberg kan fortsette sitt politiske virke helt uten konsekvenser.

Solberg var statsminister gjennom åtte år, og hvis ektemannens aksjekjøp var blitt avslørt mens hun var landets leder, ville det vært umulig for henne å fortsette. Hun hadde måttet gå av. Det hadde betydd mistillit.

Solberg konkluderte allerede i november. Fikk støtte av partiets organer. Hun blir sittende som Høyre-leder, og er partiets statsministerkandidat i september 2025. «Sterk kritikk» er et slag i løse lufta.

Erna Solberg gjør intet brennoffer for å sikre tilliten til vårt politiske system. Hun var ikke engang i landet da komiteen kom med sin konklusjon.

Solberg er for lengst videre.

Kommentar: Støres svakhet er Solbergs styrke