Tore Strandskog

Norge styrer mot et betydelig gap mellom veksten i kraftproduksjon og kraftforbruk. Selv de mest optimistiske prognosene, altså de som viser det minste gapet, har et pessimistisk bakteppe: Færre nye industrietableringer og færre klimaprosjekter som blir realisert.

Alle vet at når etterspørselen øker mer enn tilbudet, så stiger prisene. I et normalt marked reagerer tilbudssiden ved å øke produksjonen. Men i kraftmarkedet styres hva som er mulig å få til av økt produksjon i stor grad av politikere.

Én av rapportene, som Thema Consulting laget på oppdrag for NHO Elektro og en rekke andre organisasjoner, viser at vi allerede i 2030 får et kraftgap på 24 TWh. Det er nesten tre ganger så mye kraft som Oslo forbruker i løpet av et år.

Den dårlige nyheten er at det betyr høyere strømpriser for næringsliv og husholdninger. For å møte dette kan politikerne iverksette disse fire tiltakene med en gang:

• Enova må i avtaleperioden 2025-28 gis et energimål, herunder tallfeste hvor mye mer energieffektivisering og solkraft Enova skal utløse.

• Støtteordningene for energieffektivisering og solkraft må forbedres og inkludere moden teknologi. Ordningene må også utvides, bl.a. inkludere energilagring (batteri).

• Det offentlige må stille strengere krav til at nye bygg er energieffektive og har systemer for energiproduksjon, lagring og forbrukerfleksibilitet.

• Strømstøtten må forbedres, slik at den skjermer forbrukere fra høye strømutgifter, men samtidig stimulerer til investeringer som gir varig lavere energibruk.

For både næringsliv og private er det store fordeler i å spare strøm og produsere og lagre egen kraft. Men det er en markedssvikt fordi investeringskostnaden for flere oppleves som så avskrekkende at det blir med tanken.

Derfor må politikerne sterkere på banen, hvis de vil tette kraftgapet før det er for sent.

Debatt: Vi vil få industridød lenge før det norske kraftsystemet går i underskudd