Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i TINE

Som konserntillitsvalgt representerer jeg cirka 3700 ansatte i TINE over hele Norge.

Det er med stadig større forundring, frustrasjon og bekymring jeg er vitne til hvordan våre konkurrenter forsøker å konstruere en historie om at arbeidsplasser i distriktene står på spill om de ikke også i framtiden skal motta særtilskudd.

Nærmere bestemt 200 millioner kroner i året, fra en prisutjevningsordning som egentlig er ment å sikre melkeproduksjon i hele landet.

Jeg leser at våre konkurrenter fortsatt spiller på at de er små - og nesten hjelpeløse, til tross for at de har milliarder av kroner i ryggen og høye markedsandeler i de områdene av landet der de ønsker å drive forretning.

At TINE har en høyere markedsandel i hele landet, er dermed irrelevant å trekke frem. Ingen nekter konkurrentene våre å verken hente melk, produsere – eller selge meieriprodukter hvor som helst i Norge.

Så langt har de valgt å være i de mest lønnsomme og største markedene. Der har de også høyere markedsandeler enn TINE.

På senhøsten i fjor varslet TINE enda en runde med strukturutredninger, der meierier og arbeidsplasser igjen står på spill. I år 2000 hadde vi rundt 60 meierier. Nå har vi 30.

Fallende melkesalg, økende import - og generelle krav til effektivisering, spiller selvfølgelig en viktig rolle, men det er ingen tvil om at særtilskuddene våre konkurrenter mottar, setter hundrevis av industriarbeidsplasser i fare – i nær framtid. Og ikke bare ved TINEs egne meierier.

TINE bidrar til rundt 23 milliarder kroner i verdiskapning utenfor egen virksomhet. TINE samvirket (melkebøndene og meieriene) bestiller tjenester fra eksterne håndverkere, som elektrikere, rørleggere, byggmestere og andre lokale bedrifter.

For mange små næringsforetak, er TINEs meierier og eiere helt vesentlig for økonomien. Dette er arbeidere. Dette er helt vanlige folk. Over hele landet.

Med tanke på at Arbeiderpartiet er i regjering – og til og med har næringsministeren, er det med stadig større forundring jeg registrerer at det er helt taust rundt særtilskuddene våre konkurrenter mottar – og det fra partiet som har sine historiske røtter i industrien.

All honnør til Senterpartiets landbruksminister, Sandra Borch, som i klartekst sier hun ønsker å fjerne tilskuddene.

Men hvor er industriarbeidernes eget parti - når vi snakker om rammevilkårene til en virksomhet med mange tusen industriarbeidsplasser over hele landet.

Vedkjenner ikke Ap seg Hurdalsplattformen? Er vi så uinteressante at vi bare kan ignoreres? Spørsmålet går til deg, næringsminister Vestre. Og jeg venter i spenning på svaret.

Avslutningsvis vil jeg nevne at TINE ofte omtales som ett stort meieri – eller en meieri-gigant.

Det kjenner ikke vi ansatte oss igjen i, for TINE er for oss bare navnet på et samvirkeforetak som i sin tid samlet små, mellomstore og større meierier i hele Norge, for å skape et bedre næringsgrunnlag for melkebønder over hele landet.

Flere av meieriene våre i TINE har ikke mer enn mellom 10 og 15 ansatte, men alle er uansett viktige hjørnesteinsbedrifter der de befinner seg.

Så sørg for at dere holder det dere lover i Hurdalsplattformen, Vestre - og sørg for at regjeringen legger til rette for sunn konkurranse i meierisektoren.

For ingenting er bedre enn at vi har norske aktører som kjemper om forbrukernes gunst. På like vilkår.

Det står om et levende Norge. 

Svar fra Q-Meieriene: «Jeg tror alle forstår hva som gir flest trygge norske arbeidsplasser»