Kristian Lillegraven, prosessoperatør og hovedtillitsvalgt i Q-Meieriene Jæren

Min forbundsfelle i NNN og konserntillitsvalgt i Tine, Tor Arne Johansen, hevder i et innlegg til FriFagbevegelse at hundrevis av arbeidsplasser står på spill dersom ikke regjeringen gjør grep for å svekke den lille konkurransen som er etablert over 20 år i meierisektoren.

Heldigvis er argumentasjonen fra Johansen full av feilaktige påstander.

Det er likevel trist at Johansen gjennom sitt innlegg underslår det åpenbare faktum:

Et kutt i de konkurransefremmende tiltakene vil sette NNNs medlemmer og ansatte i Q-Meieriene og Synnøve Finden i umiddelbar fare. De uavhengige aktørene overlever ikke uten konkurranse på like vilkår.

I Q-Meieriene er vi klare for å konkurrere med Tine. Det er vi til tross for at Tine som stor og dominerende aktør har kontroll på over 3/4 av den norske melken.

De har et overskudd som er nesten like stort som Q sin totale omsetning. Vi mener likevel vi fortsatt skal kunne drive innovasjon og utvikle nye produkter til forbrukerne og utfordre et mye større Tine gjennom vårt arbeid. Det gjør også Tine bedre.

En klar forutsetning for dette er at vi har rammevilkår som reelt gjør oss i stand til å konkurrere med en så stor og dominerende aktør som Tine.

Konkurransen i norsk meierisektor har bidratt til å gi forbrukerne bedre produkter og bøndene har fått et større produksjonsgrunnlag og høyere inntekter for melken.

En fjerning av de konkurransefremmende tilskuddene slik Johansen tar til orde for, vil umiddelbart føre til røde tall for Q-Meieriene og våre forbundsfellers arbeidsplasser settes i fare.

En reduksjon av de konkurransefremmende tiltakene øker risikoen for gjeninnføring av monopolet i meierisektoren, eller at Tine fremfor å få konkurranse fra oss og andre norske aktører, vil få det fra kjedenes egne merkevarer, eller fra importerte produkter.

Er det dét Johansen ønsker seg?

I Q-Meieriene har vi investert nesten 1 milliard kroner basert på lovnader om forutsigbare rammevilkår. Det har vi gjort i utbyggingen av meieriet vårt på Jæren, samtidig som vi har modernisert vårt anlegg i Gausdal.

I samme periode har Tine investert 900 millioner i nytt meieri og flyttet arbeidsplasser til Irland. Siden melkeforliket i 2007 har Tine investert 19 milliarder kroner, nesten 1,3 milliard i snitt hvert år, og det meste er gjort i store sentraliserende anlegg i Oslo og Bergen. Samtidig har de besluttet å legge ned anlegget på Voss, til tross for at ansatte og gründere sto klar til å kjøpe ut anlegget og drive videre.

Dette skjer, ikke fordi det tilrettelegges for den lille konkurransen som er i Norge på meieri i dag, nei, det skjer som ledd i en planlagt restruktureringsplan som Tine-ledelsen lenge har investert seg inn i. Husk at Tine aldri før har hatt høyere omsetning eller overskudd.

Jeg tror alle forstår hva som gir flest trygge norske arbeidsplasser. Sunn og god innenlands konkurranse som skjerper og gjør alle litt bedre hver dag, slik at flere forbrukere vil ha meieriproduktene våre.

Vi er overrasket over hvor aggressive Tine er for å få fjernet det lille som er av konkurranse i meierimarkedet. Ingen er tjent med å erstatte norske arbeidsplasser med arbeidsplasser i andre europeiske land, eller at norsk melkeråvare erstattes med melk fra utlandet.

Jeg vil også komme med en oppfordring til Vestre. Husk at denne kampen handler om norske arbeidsplasser, innovasjon og utvikling for å gjøre norsk melk mer attraktiv for forbrukerne og vår evne til å holde et landbruk i hele landet.

La oss konkurrere på rettferdige vilkår, så skal vi klare å utvikle bedre produkter, trygge arbeidsplasser og styrke grunnlaget for norsk melk.

Det ville være i tråd med Arbeiderpartiets kjerneverdier.

Tor Arne Johansen svarer på innlegget: «Vi i TINE er takknemlig for konkurranse, men det må være på like vilkår»