Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Tradisjonen tro er det en rekke paroler som løftes fram som kampsaker på denne dagen. For andre året på rad blir kvinnedagen bare markert digitalt, siden korona-pandemien jo legger begrensninger.

Kvinnedagen ble innstiftet i København i 1910. I utgangspunktet skulle dagen være en aksjonsdag for kvinnelig stemmerett, men har utviklet seg til å favne mye bredere. Det hører med til historien at stemmerett for kvinner her til lands ble en realitet i flere etapper. Kvinner med skattbar inntekt fikk stemmerett ved kommunevalg allerede i 1901, men det var først i 1913 at det ble alminnelig stemmerett for kvinner ved stortingsvalg.

Mye delt: Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

I forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN. Kravet om selvbestemt abort var den store kampsaken på 1970-tallet. Den ble kronet med seier i 1978. Vedtaket i Stortinget ble fattet med én stemmes overvekt.

Kvinner tjener jevnt over mindre enn menn. Likelønn er fortsatt ikke en realitet. Mens kvinner i 1960 hadde 67,8 prosent av menns lønn, var kvinneandelen i fjor 89,3 prosent. Lik lønn for likt arbeid er langt på vei en realitet. På den annen side er typiske kvinneyrker dårligere betalt enn yrker der menn dominerer.

Kvinnedagen 2021: Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene

Det er bred enighet om at industriens tåleevne skal legge rammen for lønnstilleggene. Dersom yrker som er skjermet for utenlandsk konkurranse blir lønnsvinnere, vil vi få en lønnsspiral som fører til at norsk industri blir den tapende part. Et bedre alternativ er å heve de laveste lønningene med særskilte tillegg. Dette har vært LOs linje i mange lønnsoppgjør på rad. Det har vært en vellykket lønnspolitikk som har jevnet ut lønnsforskjeller og samtidig gitt mange kvinner høyere lønn.

Kvinnedagen minner oss om at likestillingen må kjempes av både kvinner og menn. Forlenget foreldrepermisjon med en egen fedrekvote er et eksempel på dette. Fedrekvoten ble innført under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering 1. april 1993. Fedrekvoten var opprinnelig på fire uker og er nå på 15 uker.

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Her var det lenge stor politisk motstand, spesielt fra Høyre, KrF og Frp. Poenget var og er at pappaukene forsvinner dersom de ikke tas ut. Her måtte det brukes en viss tvang overfor fedrene. Dette har vært vellykket politikk som har ført til en likere fordeling av omsorgsarbeidet pluss at fedrene har fått mer nærhet til unger tidlig i deres liv.

Norge har blitt et stadig mer likestilt samfunn. Men likestillingen går for sakte og det er fortsatt kamper som må tas. Motkreftene er der, både uttalte og mer usynlige. Kvinner og menn må kjempe videre. Gratulerer med dagen!