Runa Næss Thomassen

Lærer og prosjektsekretær i Skolenes landsforbund

Nylig har direktører i Osloskolen fått lønnstillegg på opptil 14 prosent, mens lærerne har fått 1,7 prosent – minst 4.400 kroner. Det har vært en rekke runder både i media og i bystyret hvor både utdanningsdirektør Marte Gerhardsen og byråd Inga Marte Thorkildsen har fått kjørt seg.

Løsningen til Thorkildsen har vært å gi fagforeningene drøftingsrett også i direktørlønningene. Det er to problemer med dette:

For det første har ikke alle fagforeninger partsrett i Osloskolen. Å inkludere en eller to fagforeninger i diskusjonen om direktørlønninger er ikke å gi fagforeningene drøftingsrett. En SMS til Utdanningsforbundets leder i Oslo er ikke det samme som å drøfte. Dessuten skal ikke lønn drøftes. Lønn skal forhandles. Denne løsningen er bare å utvide bordet med et par mektige ledere til. Så lenge ikke alle ansatte i Osloskolen blir hørt gjennom sin fagforening, teller ikke dette for noe.

For det andre er dette alvorlig ansvarsfraskrivelse. Fagforeninger skal forhandle, politikere skal styre. Vi har valg og demokrati slik at befolkningen kan uttrykke hvilken retning vi ønsker byen går i, og Oslo har valgt et rødgrønt byråd med rødgrønn politikk. Da er det politikernes ansvar å drive rødgrønn politikk, så skal vi i fagforeningene forhandle med byråden slik at det gjøres forsvarlig. Byråden må være tøff nok til å styre Osloskolen i rødgrønn retning.

Jeg kan ikke fatte og begripe at disse lederlønningene er rødgrønn politikk. Å skyve fagforeningene foran seg er alvorlig ansvarsfraskrivelse, og blir til et kraftig angrep på demokratiet.

Politikerne skal styre, ansatte gjennom alle fagforeninger skal forhandle. Hvorfor stemme, hvis de vi stemmer på ikke styrer?

Mye lest: Lærer Christian gikk ned 6.000 kroner i lønn – toppsjefen fikk 114.000 kroner mer