Mimir Kristjánsson

Der noen ser en humanitær krise, er det andre som ser en mulighet til å tjene raske penger ved å utnytte mennesker på flukt. Vi snakker her om kriminelle nettverk som opererer i skjæringspunktet mellom arbeidslivskriminalitet og mer tradisjonell kriminell virksomhet, og som er derfor er ute etter å rekruttere ikke bare til svart arbeid innenfor bygg, servering, transport og landbruk - men også til prostitusjon, narkotika og tradisjonell vinningskriminalitet.

Bakgrunn: Flyktningmottak kan bli lekegrind for kriminelle i arbeidslivet, advarer LO-leder

UDI anslår at det vil komme 30.000 ukrainere til landet bare i år. Totalt kan så mange som 100.000 ukrainske flyktninger være på vei til Norge. Flyktningene kommer til et land hvor kriminelle nettverk i en årrekke har fått bygge seg opp på utnytte sårbare mennesker fra Polen, Baltikum, Romania, Moldova og Ukraina. De har store ressurser og rike erfaring, og ligger tradisjonelt et hestehode foran norske politimyndigheter. Nå får skurkene altså sitt livs mulighet.

De ukrainske flyktningene er sårbare. For det første kjenner de verken norsk språk, norsk lov eller norsk arbeidsliv spesielt godt. For det andre er de desperate og på jakt etter en ny og tryggere framtid. For det tredje kommer det svært mange på en gang, noe som gjør kontrollarbeidet vanskeligere for politi og andre myndigheter. Og for det fjerde har mange kanskje allerede havnet i de kriminelles garn før de kommer til landet. I et brev til Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel skriver Fair Play:

«Vi må forvente at mange flyktninger vil ønske å skaffe seg inntekt på grunn av tap som følge av krigen, kostnader med å evakuere slektninger ut av krigsområde eller tilbakebetaling av gjeld til menneskesmuglere.»

Det er vanskelig å finne ord som er å stygge nok til å beskrive nedrigigheten i at noen nå vil utnytte mennesker på flukt fra Putins bomber til egen vinning. Men viktigere enn å finne ord er det uansett å finne tiltak. Myndighetene må nå raskt på banen for å hindre at ukrainske flyktninger havner i de kriminelles klør. Aller først må det produseres informasjonsmateriell på ukrainsk (og russisk) med kontaktinformasjon til fagbevegelse, politi og arbeidstilsyn.

Deretter må politiet og organisasjoner som Fair Play tilføres ekstra ressurser for å drive kontroller. Dernest må Nav og kommunene på banen for å hjelpe ukrainerne inn i ordinære jobber. Dette er tross alt folk vi både ønsker velkommen og trenger i norsk arbeidsliv, som for tida skriker etter arbeidskraft. Endelig må vi drive streng kontroll med hvem som får drive flyktningmottak, slik at vi sikrer ryddige og ordentlige forhold på mottakene.

Slike kriminelle bander stiller i en særklasse hva gjelder både råhet og nedrighet. Men det er også andre som ser muligheter til å tjene raske penger på å utnytte ukrainske flyktninger. På grunn av plassmangel etterlyser mange kommuner hus og leiligheter som kan brukes til å huse ukrainere midlertidig. De som stiller husrom til rådighet, kan inngå leieavtale med kommunen.

Leieboerforeningen er blant dem som advarer om at hushaier kan utnytte denne ordningen ved å innlosjere ukrainere på en måte som ikke tilfredsstiller grunnleggende krav til kvalitet og sikkerhet. De er kjent med at boenheter som ikke er godkjent for utleie allerede florerer på det ordinære leiemarkedet, og at kontrollen er mangelfull. I et beintøft leiemarked tar mange til takk med soppbefengte og brannfarlige leiligheter.

Når dette er normalsituasjonen, er det ikke vanskelig å se for seg at det kan bli et enda større problem for ukrainske flyktninger som verken kjenner språket eller sine egne rettigheter. Kommunenes kapasitet til å drive skikkelig kontroll med leilighetene som tilbys vil også være begrenset i en tid hvor svært mange kommer på kort tid. Nok en gang trengs en kombinasjon av informasjons- og kontrollarbeid for å hindre at sårbare mennesker på flukt ikke utnytte av for kyniske hushaiers vinning.

En tredje gruppe som nå ser sitt snitt til lettkjøpt profitt, er useriøse aktører som vil inn i asylmarkedet. Da snakker vi ikke først og fremst om de seriøse og erfarne aktørene (debatten om profitt i velferden er en annen skål), men om asylcowboyer som på kort varsel og uforsvarlig vis stabler på beina asylmottak. Erfaringene fra flyktningkrisen i 2015 viser oss at når behovet er kort og tida knapp, så kan mye rart slippe gjennom. Det gir grunn til bekymring ikke bare for flyktningenes liv og helse, men også for at nettopp slike mottak kan bli lekegrind for de som vil rekruttere ukrainere til kriminalitet og svart arbeid. Uten tilstrekkelig bemanning og opplæring på mottakene, vil flyktningene bli et lett bytte for de som vil tjene penger på dem.

I tida som kommer vil titusener av ukrainske flyktninger komme til Norge. De vil stort sett møte gjestfrihet. Men de vil også bli forsøkt utnyttet. Både av kriminelle aktører på arbeidsmarkedet, av hushaier og av useriøse asylcowboyer. Skal vi unngå at flyktningene blir melkeku for slike aktører, må politi og andre myndigheter raskt på banen med kontroller og tilsyn. Samtidig må vi tilby flyktningene jobber og husvær som gjør at de ikke blir prisgitt folk som bare er ute etter å utnytte dem.

Ukrainere på flukt fra Putins krig fortjener bedre enn å havne i lomma på kriminelle og useriøse aktører i Norge.

På grensa mot Russland: Slik rammer Ukraina-krigen naboskapet i nord: – Det er en rar stemning her