Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Industrien går nok en gang foran. Fellesforbundet i LO og NHO-foreningen Norsk Industri er skjønt enige: Regjeringen må bla opp pengene som skal til for å finansiere en etterlengtet reform for etter- og videreutdanning i arbeidslivet (EVU).

Det er bare et par avgjørende små skritt igjen for virkelig å realisere hjertesaken som Yngve Hågensen kjempet for da han var LO-leder for et kvart århundre siden.

Hågensen staket ut kursen, men det har dessverre tatt altfor lang tid. Nå ser vi målstreken rett foran oss.

Fellesforbundets Jørn Eggum og Norsk Industris Harald Solberg gjorde opp EVU-status under Arendalsuka.

De er begge villige til å bidra i et spleiselag for å finansiere reformen, men det ble samtidig gikk beskjed om at staten må ta den største regningen. Statsminister Jonas Gahr Støre må innfri løftene som regjeringen har gitt.

Eggum og Solberg venter spent på anbefalingene fra kompetanseutvalget, som ledes av Dag Terje Andersen. Utvalgets rapport er rett rundt hjørnet, men konklusjonene om EVU er ennå ikke trukket. Finansieringsmodell er den store nøtta. Ifølge Andersen står valget mellom ulike fondsløsninger eller direkte lønnsstøtte.

Bakteppet er det faktum at partene i årets industrioppgjør ble enige om å starte på en stor etter- og videreutdanningsreform, i tett samarbeid med regjeringen.

Fellesforbundet kasserte dermed inn en historisk seier. De fagorganiserte fikk også en tariffestet rettighet til to uker fri i året med lønn, for å ta godkjente modellbaserte kurs.

Det er flere grunner til at det i dag er viktigere enn noen gang at de ansatte får anledning til å perfeksjonere seg - det være seg på arbeidsplassen, gjennom korte kurs eller lengre utdanningsløp.

Omstillingstakten i samfunnet øker, nye teknologiske løsninger krever økt kompetanse og vi skal gjennom et grønt skifte. Kunstig intelligens bør også nevnes.

«Vi må bli flinkere til å utnytte arbeidsplassen som en læringsarena», sier LO-sekretær Trude Tinnlund. Bedre kan det knapt sies.

Derfor er det et tankekors og paradoks at arbeidstakere flest har blitt mer lunkne til å ta mer utdanning.

Det kan vi nemlig lese i det ferske arbeidslivsbarometeret som tirsdag ble presentert i Arendal.

3.000 arbeidstakere har blitt spurt om de vil ta etter- og videreutdanning dersom forholdene legges til rette for det på arbeidsplassen. 45 prosent svarer i år at det er svært eller ganske sannsynlig. I 2009 oppga 65 prosent av de spurte det samme.

Bedriftsledere og tillitsvalgte bør på denne bakgrunn ta ekstra ansvar for å motivere de ansatte til å ta etter- og videreutdanning. På den annen side er det gledelig å registrere at andelen som ønsker kompetanseheving på jobb har økt det siste året.

Det er i alles interesse at vi stadig hever kompetansen på den menneskelige innsatsfaktoren i arbeidslivet. Det er positivt for den enkelte, for bedriften eller virksomheten og for samfunnet som helhet.

Samtidig ligger det et dilemma i en EVU-reform. Bedriftene risikerer å investere i ansatte som forlater bedriften. Men det blir feil å se for egoistisk på dette. Derfor er det så viktig at staten bidrar mest i spleiselaget.

Regjeringen må kvittere ut neste vår. Men et spleiselag innebærer at også bedriftene bidrar økonomisk og at fagbevegelsen «betaler» ved å godta litt mer moderate lønnsoppgjør.

Dette er trepartssamarbeid på sitt aller beste. Industrien går nå foran og legger EVU-malen. Andre bransjer må følge etter med tilpassede modeller.

Læring gjennom hele livet må bli den nye normalen i arbeidslivet. Poenget er at vi løfter hele laget, slik at Norge blant annet blir mer konkurransedyktig som nasjon.

Det er på tide at vi alle lærer og lever opp til dette.

Kommentar: Det begynner å haste hvis det er økonomi som skal redde det rødgrønne showet