Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Stadig færre er interessert i etter- og videreutdanning. Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) for 2024.

– Vi har fortsatt ikke klart å snu den negative utviklingen, medgir YS-leder Hans-Erik Skjæggerud overfor FriFagbevegelse. 

Undersøkelsen omfatter over 3.000 arbeidstakere og blir presentert på Arendalsuka tirsdag.

Det er 16. året på rad at YS tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.





Under halvparten siden 2020

På spørsmål om hvor sannsynlig det er at arbeidstakeren vil ta etter- eller videreutdanning dersom forholdene legges til rette for det på arbeidsplassen, svarer 45 prosent at det er «svært» eller «ganske sannsynlig». I 2009 oppga 65 prosent av de spurte det samme. 

– Vi må lykkes med å motivere de eldre arbeidstakerne til å utvikle kompetansen sin. Det samme må vi få til for arbeidstakere med kortere grunnutdanning, mener Skjæggerud.

Arbeidslivsbarometeret har i flere år undersøkt hvor interessert arbeidstakerne er i å delta i etter- og videreutdanning. Interessen har sunket jevnt hos alle grupper siden 2009.

Siden 2020 har interessen ligget på under 50 prosent. Bunnpunkt var på 44 prosent i 2022. YS-lederen mener at partene i arbeidslivet har mer å gå på i arbeidet med etter- og videreutdanning.

– Det systematiske arbeidet med kompetanseutvikling på arbeidsplassen er en naturlig del av det lokale partssamarbeidet. Ulike grupper har ulike behov. Vi som representerer arbeidstakerne, har ikke vært gode nok på å finne omforente løsninger som gjelder alle, innrømmer han.

Større interesse i offentlig sektor

Dette er andre viktige funn om etter- og videreutdanning (EVU) i arbeidslivsbarometeret:

• Interessen for EVU generelt har vært lavere for de med kort utdanning enn for de med lang utdanning. Samtidig daler interessen for begge grupper. 

• Jo eldre arbeidstakerne er, desto mer avtar interessen for å ta etter- og videreutdanning.

• Arbeidstakere under 30 år, samt de mellom 30 og 44 år, har siden 2010 i større grad svart at de er interessert i etter- og videreutdanning enn de andre aldersgruppene.

• Andelen som er interessert i etter- og videreutdanning er høyere i offentlig enn i privat sektor

Videreutdanning i offentlig sektor kan være aktuelt for ansatte i skolen, sosialsektoren og i helse og omsorg. I privat sektor kan dette komme operatørene og fagarbeiderne i industrien til gode.  

Ifølge YS-lederen er det viktig å innse at store grupper ikke ønsker, eller ikke har de nødvendige forutsetningene, for å gå tilbake til skolebenken.

– Det må vi ta høyde for i kompetansepolitikken. Utfordringen blir å sørge for at disse arbeidstakerne holder tritt med utviklingen i arbeidslivet. Da unngår vi også en frykt for å falle utenfor, sier han.

Læringsarena på jobb

Samtidig som etter- og videreutdanningen ikke står like høyt i kurs lenger, ønsker flere arbeidstakere enn før å delta i jobbrelatert opplæring framfor formell utdanning i skolen og på universiteter. Opplæringen de foretrekker kan være kurs, konferanser og seminarer, ifølge YS' Arbeidslivsbarometer.

Andelen som ønsker kompetanseheving på jobb har økt fra 68 prosent i 2023 til 72 prosent i 2024.

– Vi må bli flinkere til å utnytte arbeidsplassen som en læringsarena. Det betyr spissede og målrettede tiltak i tråd med arbeidstakernes behov og i dialog med tilbyderne, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

LO-sekretær Trude Tinnlund ønsker at arbeidstakerne skal utnytte arbeidsplassen som en læringsarena.

Jan-Erik Østlie

At folk vil ha mer kompetanseheving på jobb enn å ta enn formell utdanning, mener hun beskriver noen av utfordringene i tida framover.

– Arbeidslivet har endret seg, og folk vil ha korte, fleksible og tilpassede kurs som er kompetansehevende. Det skal gjerne skje på arbeidsplassen samtidig som man er i jobb, sier Tinnlund.

LO-sekretæren medgir at det mangler en god, nasjonal ordning som kan dokumentere og verdsette den kompetansen arbeidstakerne tilegner seg på jobb.

– Vi må verdsette kvalifikasjoner og yrkesfaglig kompetanse mer enn i dag. Det er viktig å ha dokumentasjon på hva man kan for at det skal bli enklere å fylle på der det er mangler, mener hun.

Enige om kompetansereform

Fellesforbundet og Norsk Industri ble i årets lønnsoppgjør enige om å begynne på en stor etter- og videreutdanningsreform. Dette forsvant i viraken over at det ikke ble streik og at den økonomiske ramma ble på 5,2 prosent.

I tariffavtalen som ble sendt ut på uravstemning, fikk de ansatte en rettighet til to uker fri i året med lønn, for godkjente modulbaserte kurs.

Den nye kompetansereformen vil bli utformet i tett samarbeid med regjeringa.

Fafo-forsker Kristine Nergaard mener behovet for etter- og videreutdanning eller opplæring på arbeidsplassen øker.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det å lage tilbud som oppleves som relevante, nyttige og håndterbare for folk som har stått i arbeidslivet over tid og ikke har høyere utdanning, blir viktig, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

YS fikk også satt kompetanse på dagsordenen i årets lønnsoppgjør.

– Vi vil gjøre vårt for å styrke samordningen mellom partene og myndighetene, slik at vi sikrer den enkeltes mulighet til å finansiere og gjennomføre etter- og videreutdanning, forklarer Skjæggerud.

Motivasjon og gode tilbud

Hun påpeker at det vil være et omstillingsbehov i arbeidslivet i tida framover. Hun nevner digitalisering, det grønne skiftet, framvekst av kunstig intelligens og rekruttering i helse og omsorg.

– Kompetente folk som er oppdatert, er ikke bare viktig for arbeidstakerne, men også for bedriftene som skal omstille seg og være konkurransedyktige i et land som har et høyt lønnsnivå. Da trengs det arbeidstakere som kan omstille seg og lære det som kommer av ny teknologi, sier hun.

Ifølge Fafo-forskeren peker alt i retning av at andelen som ønsker etter- og videreutdanning eller opplæring på arbeidsplassen må øke i årene som kommer.

– Hvis arbeidstakerne skal få nye arbeidsoppgaver, må det følge med en opplæring. Vi burde ha sett en økende andel i de som var interessert. Det å komme med gode tilbud og motivere arbeidstakerne, ved siden av å få på plass en finansieringsordning og sørge for at mange nok blir interessert, bli nøkkelen. Det er her støtet må settes inn, mener Nergaard.