Jo Moen Bredeveien, kommentator i Dagsavisen

I forrige uke meldte Hilde Tonne, sjefen i Statnett, at vi burde kutte strømstøtten slik at folk virkelig skal få kjenne på kropp og pung at energi er dyrt – også i landet som produserer offentlig eid vannkraft for rundt 12 øre per kilowattime.

Hun er bare én i en lang rekke som synes vi bør kutte strømstøtten. Noen mener sågar det er for dyrt for staten å sørge for at folk har råd til å varme husene sine og lage mat. Det er et spesielt dårlig argument.

Statkraft, vår offentlig eide fornybargigant, kunne nemlig vise til et overskudd på 41 milliarder norske kroner i fjor. Dette går som utbytte til eieren, altså staten. Som så benytter noe av dette utbyttet til å hjelpe deg og meg med å betale strømregningen.

Men det er ikke alle pengene som går tilbake til eieren. Statkraft beholder en god porsjon for seg selv – eller, mer korrekt: For et utvalg av sine ansatte.

I 2023 betalte selskapet ut 1,8 milliarder kroner i bonus til de ansatte. Det kommer på toppen av 2,3 milliarder i 2022, og 900 millioner i 2021. Dermed har selskapet betalt rundt 5 milliarder kroner i bonus på tre år. Det er et godt stykke over 10 prosent av den totale strømstøtten som er utbetalt til norske husstander i den samme treårsperioden.

Poenget er ikke mitt. Det er LO-sekretær Are Tomasgards, som først tok opp saken på Facebook og siden i Dagens Næringsliv. Og han feller dommen over nivået på bonusutbetalingene i Statkraft: Det er «helt hinsides av hva vi kan akseptere».

De fleste nordmenn har fått noen tusenlapper i strømstøtte de siste årene. Det har kommet godt med i en periode der strømprisen har løpt løpsk, for all del. Men det blekner mot bonusene til de ansatte i Statkraft.

Om vi antar at fjorårets bonus på 1,8 milliarder kroner deles ut til samtlige ansatte i Statkraft, innebærer det at alle har fått en liten påskjønnelse på rundt 350.000 norske kroner.

Men det skal vi nok ikke anta. Pengene har trolig blitt langt mer broderlig fordelt enn som så, i betydningen at den som fra før er størst og rikest har fått mest. Vi vet at det regner ganske mye bonus på ledelsen i selskapet. Og fra før vet vi at spesielt en gruppe ansatte i vårt statlige fornybarselskap har tjent godt i det siste: De såkalte traderne.

Grunnen til at avsnittet over er ganske vagt, er at vi ikke kan vite hvem bonusene har gått til, eller hva slags godtgjørelser vi faktisk snakker om her. Det har Statkraft valgt å tåkelegge som best selskapet kan i årsrapporten for 2023. Bonusene ligger i en samlepost som heter «andre ytelser».

Statkraft ønsker nemlig å «unngå at det blir for mye fokus på dette her».

Det sa selskapets direktør Christian Rynning-Tønnesen til DN da årsrapporten ble lagt fram i forrige uke. Det ble jo en god del oppstyr rundt utbetalingene i 2022, da det kom fram at nettopp traderne hadde tjent ekstremt godt. På å trade – i kraft som plutselig var ekstremt dyr.

På grunn av Vladimir Putin. Eller at vi har solgt unna arvesølvet. Eller de siste kablene som eksporterer strøm til Tyskland og England. Vi andre krangler om årsakene – men for noen er strømpriskrisen nesten bokstavelig talt manna fra himmelen.

Vi kan med ganske stor sikkerhet slå fast at mange av disse andre «andre ytelsene» i regnskapet er bonus rett og slett fordi samme ulne begrep ble bruk i både 2021 og 2022, da posten plutselig ble mer enn dobbelt så stor fra et år til et annet. Økningen skyldtes i stor grad høyere bonuser til selskapets tradere, sto det i fotnoten i årsrapporten i fjor.

Statkraft selv sier at selskapet har endret bonusstrukturen etter tilløpet til bråk rundt ordningen i fjor, og at selskapet som en konsekvens mistet to av sine topptradere i løpet av fjoråret. Dessuten anfører Statkraft til DN at «andre ytelser» også inkluderer personalkostnader som forsikringer og bilgodtgjørelser.

Enten er distriktsprofilen langt bedre enn vi ante i Statkraft slik at det må kjøres ekstremt mye bil blant de ansatte. Eller så er dette en måte å holde offentligheten i mørket i spørsmålet om hvor mye bonus selskapet faktisk betaler ut.

Det siste er nok en riktigere forklaring enn det første. Og det kan ikke kalles annet enn en liten skandale at et offentlig eid selskap skjuler viktig informasjon fra offentligheten om hvordan det bruker pengene sine. Eller våre, holdt jeg på å si.

Eventuelt kunne man kalle det «et hemmelighold som er utålelig i et demokratisk perspektiv», slik LO-sekretær Tomasgard sier til DN. Han påpeker, helt korrekt, at når selskapet er så lite åpent, «skaper det bekymring for om det er noe som ikke tåler dagens lys her».

LO-sekretæren ber staten ved næringsminister Jan Christian Vestre om å gripe inn og sørge for at nivået på bonusene går ned, og at graden av åpenhet blir bedre. Også her sier Tomasgard det som bør sies om saken.

Andre, derimot, sier ganske lite. Det er gjerne tyst fra de kritiske stemmene som mener vi sløser med offentlige midler til strømstøtte når slike rause bonusordninger er oppe i dagen. Den offentlige samtalen er som sagt ikke alltid like lett å forstå seg på.

Men vi får håpe at næringsministeren gjør slik Tomasgard ber ham om, og som Vestre selv lovet da vi diskuterte disse bonusutbetalingene for ganske nøyaktig ett år siden.

Da var næringsministeren tydelig: Han skulle begrense bruken av disse ordningene. Det skulle skjedd for lenge siden, sa Vestre den gangen.