Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Selskapene opptrer kreativt for å omgå statens retningslinjer. Ett eksempel er våpenprodusenten Nammo, hvor konsernsjef Morten Brantzæg i fjor fikk 2,5 millioner kroner i «pensjon» på toppen av en lønn på nesten 4,5 millioner kroner.

I 2015 strammet daværende næringsminister Monica Mæland (H) inn regelverket for statlig eide selskaper. Meningen med dette grepet er å hindre at toppledere i slike selskaper skal kunne tjene opp pensjon for lønn som overstiger 1,3 millioner kroner. Dette tilsvarer 12 G, som er lønnsgrensen for bedriftenes skattefradrag. Lederne i de aktuelle selskapene må slik sett «klare seg» med 792.000 kroner i pensjon.

Men flere delvis statseide selskap omgår denne regelen ved å gi ekstra lønn som et slags forskudd på pensjon. Pensjonsrådgiver Beate Fahre er kritisk til Nammo-sjefens pensjonsavtale. «Dette er en omgåelse av statens retningslinjer», sier hun til Dagens Næringsliv.

Nestlederen i Nammo-styret, Dag Schjerven, sier at ekstralønnen gis for at Brantzæg skal kunne oppnå «estimert pensjon på 60 prosent av hans lønn ved pensjonsavgang». Avtalen skal ha blitt inngått i forståelse med begge eierne, både den norske staten og det finske selskapet Patria.

Det er ikke uvanlig at rent private selskaper gir rause pensjoner også for lønn som overstiger 1,3 millioner kroner. Men det er en annen skål. Det er imidlertid bred politisk enighet om at selskapene hvor staten er med på eiersiden må holdes i ørene.

Ap/Sp-regjeringen lover å føre en lederlønnspolitikk i slike selskaper basert på moderasjon. Bonuser skal begrenses kraftig og ses på som en del av leders samlede lønnsavtale. Klar tale som forplikter. Ap/Sp-regjeringen må derfor være hard i klypa mot selskapene hvor staten er helt eller delvis inne som eier. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) karakteriserer Brantzægs pensjonsordning som «litt kreativ», men legger til at det ikke dreier seg om et nytt ansettelsesforhold.

På denne bakgrunn lover det godt at Vestre har klart å tvinge statlig eide Argentum i kne. Takket være Bergens Tidende som nylig avslørte en lukrativ spesialordning. Den har gitt toppsjef Joachim Høegh-Krohn solid utbytte. Styret snudde forbilledlig da ministeren truet med å bytte det ut.

Pensjonsordningene til nordmenn flest er strengt regulert og uten snarveier. Da blir det usolidarisk når statlig eide selskaper gir toppledere pensjoner som vi andre bare kan drømme om. Ekstra ille blir det siden kreative løsninger brukes for å omgå intensjonen i statens regelverk.

Det burde bekymre styrene i de aktuelle selskapene at allerede høye lederlønningene dermed blir kunstig høye. Slik går det når toppledere ikke eier magemål. Mer skal dessverre ha mer.