Astrid Willa Eide Hoem

Uansett hva problemet ditt er finnes det en selvhjelpsbok for det. “Trening i tidsklemma”, “Hvordan bli rik på et år” og “Friskere og lettere med lavkarbo” er alle bøker som kommer ut nå i januar i landets bokbutikker.

Selv om rådene sender deg både høyt og lavt er det et tydelig budskap: Strekker du ikke til er det din feil. Vi mennesker er et prosjekt som må fikses og perfeksjoneres. Går noe galt i livet ditt? Ja, da må du se etter feil i deg selv. Uansett hva utfordringen er blir det lagt på dine skuldre. I stedet for de som har mest makt til å gjøre noe med de store samfunnsproblemene. Hva gjør det med oss som mennesker? Og ikke minst hva gjør det med oss som samfunn?

For det gjør noe med oss som samfunn hvis vi tror alle problemene i livene til folk kan løses gjennom å tro litt mer på seg selv, jobbe enda litt hardere eller bare høre litt mer på selvhjelps-podcaster. Når vi bruker for mye tid på å skylde på oss selv, så glemmer vi kanskje å legge ansvaret der det hører hjemme?

For uansett hvor mange instakontoer om sparing du følger, så hjelper det ikke sykepleieren å få lån til egen bolig. Sliter du psykisk så er det ikke påpakk om å tenke positivt – du må få hjelpa du trenger, når du trenger det. Er du ung og havner utenfor arbeidsliv og skolegang så hjelper det ikke å tro enda mer på seg selv, du trenger et system som hjelper deg i jobb.

Statsministeren vår burde slutte å oppføre seg som en life-coach og levere politiske løsninger som faktisk funker. For vi er lei av å høre Erna Solberg gi oss råd. Er du permittert? Da ber statsministeren deg “se etter ny jobb”. Som om ikke det var det første du gjorde. Høyre har tydeligvis ingen planer om å hjelpe deg å få jobb. Og mens du venter får du ikke feriepenger. Eller hvem kan vel glemme talen med oppfordringen om “å få flere barn”?. Mindre snikksnakk, mer politikk takk.

Kommentar: «Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

Vi trenger en ærligere debatt rundt de store utfordringene i vår tid. For når så mange mennesker går rundt med de samme utfordringene i hverdagen sin, så er det ikke deg det er noe galt med, det er systemet.

Vi har mer en nok ressurser i verden til at alle skal leve gode og trygge liv. Men de er forbanna urettferdig fordelt. Høyresida vil ha oss til å tro at økonomiske forskjeller nærmest er naturgitt, og at det er vanskelig å gjøre noe med. Når tankene bak politikken er at du ikke får endra systemet. Ja, da må du be enkeltmennesket om å endre seg. Sånn trenger det ikke være. Alt som er skapt av mennesker, kan også endres av mennesker.

For det første vet vi at økonomiske forskjeller mellom folk påvirker mer enn lommeboka. Det påvirker avgjørelser vi tar i hverdagen, helsa vår, vekta vår, levealderen vår, psyken vår og de sosiale problemene i samfunnet. Du kan ikke lese en selvhjelpsbok for å løse det. Du trenger målretta politikk som bekjemper forskjellene, som gir folk like muligheter og som strammer til blant de rikeste. Det er å ta tak i de grunnleggende utfordringene, ikke bare snakke på overflaten.

Debatt: «Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

For det andre må vi gjøre noe med politikken som holder folk utenfor boligmarkedet, utenfor helsehjelp og utenfor jobbmarkedet. Da holder det ikke å gi velmenende råd. Da trenger vi en boligpolitikk som strammer inn for bolighaiene og åpner opp for vanlige folk. En helsepolitikk som gjør at folk får hjelp når de trenger det, ikke ett år etterpå. En politikk som skaper flere jobber og som legger til rette for at man har en jobb å gå til.

Det å kunne leve fri handler ikke om å få trykket i trynet alt du må forbedre ved deg selv. Det handler om et samfunn som legger til rette for at du får muligheter og som gir deg en sjanse. Vi kan lese så mange inspirerende ord og selvhjelpsbøker vi vil, men ingen av de verdens problemer finner vi løsningen på der. De løse vi best i fellesskap. Og kanskje kan vi legge litt mindre press på oss sjæl hvis vi snakker ærligere om hva som må løses i samfunnet, og ikke hva som må løses ved oss selv.