Å prøve å dekke over eller gjemme en feil kan kanskje fungere, men er risikosport, mener Geir Aker, vanligvis kjent som småstreng og meget sarkastisk fenrik på norske TV-skjermer.
Leif Martin Kirknes
Å dekke over feil er en risikosport. Dette gjør du hvis du driter deg ut på jobb
Alle kan dumme seg ut. Trikset er å vite hvordan du håndterer situasjonen. Her får du noen tips!
Tabber? Joda, det har vi på lager!
Ta Rosalind Opdal fra Nesodden. Hun er frisør. I lærlingtida hadde hun en kunde som ønsket å klippe håret til 6 mm-lengde. Opdal trodde barbermaskinen var 6 millimeter uten sko (tilbehøret som justerer lengde på klippen, red.anm.). Men den var 0,6! Så da ble det ganske kort.
KLIPPTABBER: Frisør Rosalind Opdal fra Nesodden har gjort et par flaue brølere i yrkeslivet, særlig i lærlingtida.
Leif Martin Kirknes
Ytterligere forvirring oppsto i den påfølgende diskusjonen, da Opdal lenge var helt overbevist om at dette fortsatt var snakk om 6, og ikke 0,6 millimeter. Den da noe hårløse kunden var sterkt uenig!
André Martinsen
Do you want vaskeklut?
Helsefagarbeider Marie Helene Gaup Olsen i Tromsø finner ikke alltid de riktige engelske ordene når det ligger ikke-norskpratende pasienter på post. Og selv om det er til å le av etterpå, er det ikke alltid like gøy for pasienten i gjerningsøyeblikket, når de er stresset og ikke helt forstår hva som menes med «do you want vaskeklut?»
SKJE-POESI: Helsefagarbeider Marie Helene Gaup Olsen fant en gang en skje under en pasient, som hadde satt avtrykk. Hun ble flau over at hennes første reaksjon var latterkrampe, men ble glad da pasienten etterpå lagde et eget dikt om skjeen som hadde ligget skjult i senga.
Leif Martin Kirknes
Eller så har du institusjonskokk Jon Håkon Flakk fra Namsos. Det hender at han er i ferd med å lage en laktosefri, glutenfri og vanlig saus samtidig på sykehuset. Så har det plutselig havnet en smørpakke i den laktosefrie.
– Så ser jeg smøret smelter, og tenker «h …», og innser at hele greia nå må lages på nytt, flirer han.
JO FLERE KOKKER, JO MERE SØL? Instituasjonskokk Jon Håkon Flakk synes det er skikkelig flaut å velve stabler med hundrevis av glass, slik han fra tid til annen gjør, men understreker at alt går bra til slutt.
Leif Martin Kirknes
Pinlig føles det også de gangene han skumper borti store stabler med tallerkener eller glass, så de ramler ned i et rabalder og går i titusen knas.
Mens barne- og ungdomsarbeider Sander Hølland fra Rogaland har et tvillingpar han har hatt trøbbel med så skille fra hverandre, noe som veldig fort kommer til syne når feil tvilling får matpakke med kaviar og feil tvilling får peanøttsmør.
André Martinsen
Lær av feilen
Vi driter oss alle ut fra tid til annen. Det som skiller erfarne tabbekonger fra uerfarne småtabbere, er evnen til å håndtere det.
Geir «Fenriken» Aker er best kjent som streng og sarkastisk militær-boss i TV2s Kompani Lauritzen.
Selv om han på TV kanskje framstår som en du ikke har lyst til å drite deg ut overfor, har han i realiteten en mer imøtekommende holdning. Å feile er nærmest nødvendig, mener han.
SÅNT SKJER: Alle gjør feil. Men det gjelder å 1) lære av feilen, 2) komme seg videre, 3) helst ikke gjøre samme feil igjen, mener Geir Aker, vanligvis kjent som småstreng og meget sarkastisk fenrik på norske TV-skjermer.
Leif Martin Kirknes
– Det å gjøre feil, tenker jeg på mange måter er bra. Det er – dessverre – ofte motorveien til læring. Hvis man gjør en feil, kan man lære mye av det. Med mindre man gjør samme feilen tre ganger, for da har man jo ikke lært!
At utdanningssystemet gir poeng når alt er riktig, hvorpå man lærer å unngå feil, er litt dumt, mener Aker, i og med at det jo finnes en slags læringsgevinst i å gjøre feil. Du kan skamme deg noen sekunder, men så må du gi slipp.
– Trikset er å ikke bli værende i at feilen har skjedd, men akseptere at den skjedde og så lage en avtale med seg selv om hvordan du kan unngå den type feil igjen i framtida. Da er man inne i læring allerede, sier Aker.
For ordens skyld handler vår prat med ham om mer vanlige tabber, ikke om ulovlige skurkestreker, uetisk journalsnoking, upassende tafsing og slike ting. Det er en annen liga.
Vær ærlig
Lærdom fører til handling. Kanskje bør du sette i verk noen tiltak. Hvis du har forsovet deg, for eksempel, bør du si fra umiddelbart.
– Ring så fort du kan, gi beskjed om hva som har skjedd, og gi dem en plan. Feilen som skjedde var kanskje uforutsigbar, og da gjelder det å få på plass det forutsigbare, så da er det greit å si fra og gi dem en plan for når du kommer, sier Aker.
Å prøve å dekke over eller gjemme en feil kan kanskje fungere, men er risikosport, understreker han.
– Det kan godt hende det er lurt å si «folkens, sorry, jeg kom for seint» eller «jeg har gjort en feil» – vær ærlig!
Le litt!
Psykolog Peder Kjøs, blant annet kjent fra TV og diverse podkaster, er opptatt at det er menneskelig å feile.
– Når man gjør en tabbe, får man jo gjerne lyst til å forsøke å skjule det. Men så må man nesten heller satse på tillit til at man kan bli tålt som man er. Hvorfor holder man seg skjult? For å framstå som ufeilbarlig eller perfekt, kanskje. Men så må man på en måte vedstå at man ikke er det, og håpe at de som er rundt kan være med på det, sier han.
JÆVLIG MENNESKELIG: Det er jævlig menneskelig å feile, mener Ineborg Senneset og Peder Kjøs, som har et omreisene live-talkshow som heter «Jævlig menneskelig». Her har de akkurat framført showet på Fagforbundet Ungs sommerfestival. Det er godt å ha tillit nok til seg selv til å erkjenne at feil kan skje og lre av dem, men også godt å ha tillit til at de rundt deg tåler at du gjør feil, mener de to.
Leif Martin Kirknes
Hans faste makker i samtale-showet «Jævlig menneskelig», Aftenposten-journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset, sier hun har mange tabber på samvittigheten.
Hun tror «tabbekvoten» øker når du har vært et sted en stund og vist at du egentlig kan greiene.
– At du har lært litt på den harde måten, og klarer å flire av det, er veldig deilig for alle andre. For alle driter seg jo ut, så jeg tror mange synes det er litt godt når noen avslører at de egentlig er en vinglete, ut-dreten person selv, sier hun.
Senneset legger til at suksessfull tabbehåndtering også krever litt fra arbeidsgiver. De gangene hun leder folk selv, pleier hun å si at det er høy tabbekvote og lav terskel for å si fra. Men folk må si fra.
Det ordner seg, som regel
Så for kokk Jon Håkon Flakk? Nei, da er det er bare å lage ny og smørfri saus, da. Eller koste opp glasskår, og så gå den leie turen til sjefen og fortelle at det må bestilles opp 100 nye glass. Sånn er det bare.
– Det føles ikke så bra, nei! Men heldigvis har vi en veldig god sjef. Vi må jo bare løse det selv! Så har vi gode kollegaer som kommer og hjelper også. Man bør ikke bruke tida på å fokusere på feilen man har gjort, men heller på å løse problemet på en rask måte, før det får store konsekvenser. Det er det viktigste, synes jeg, sier Flakk.
DOBBELTSYN: Kliss like tvillinger er ikke bare-bare, som barne- og ungdomsarbeider Sander D. Hølland har fått erfare. For når du blir usikker på hvem som er hvem, er det lett å bli ubekvem.
Leif Martin Kirknes
Barne- og ungdomsarbeider Hølland fikk etter matpakke-sammenblandingen tips fra tvillingene selv om et ørlite ulikt kjennetegn de har i ansiktet. Mens norsk-engelsken til helsefagarbeider Marie Helene Gaup Olsen skaper trim for smilemusklene når hun og pasienten først forstår hverandre.
Og frisør Rosalind Opdal, som klippet kunden ned til 0,6 mm i stedet for 6 mm?
– Jeg skammet meg veldig over det, særlig da jeg innså at jeg tok feil. Men han kom tilbake og ville ha klippen igjen! Så han trivdes med det, det endte godt! Det ordner seg, som regel, sier hun.
Mye lest: Josef produserer strøm fra egen bekk. I år har pengene rent inn
