Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Selv om bekken mellom gårdene produserer nok strøm til 45 eneboliger, har han ikke noe strøm å selge, hvis noen skulle lure på det.

Alt blir levert inn til Haugaland kraft, med priser bestemt på kraftbørsen Nord Pool. Med dagens priser får de mellom fem og seks kroner for hver kilowattime de leverer inn på nettet.

– Jeg får nesten dårlig samvittighet med de høye prisene som er nå, sier Blikra, og tenker på bedrifter og privatpersoner som er bekymret for strømregningen.

– Den bekymringen har ikke jeg, men prisen ut til kundene får jeg ikke gjort noe med, sier han.

Selv betaler han bare 30 øre til kraftselskapet for nettleien på egen strøm.

KRAFTKAR:  I mange år gikk Josef Blikra og hørte på bekken som rant gjennom gården, og tenkte at den hadde et stort potensial til å lage strøm. I 2005 gikk han saman med naboen og investerte vel to millioner i å bygge demning, rørgate og turbinhus. Med ein solid dose egeninnsats, sto kraftverket ferdig året etter.

Håvard Sæbø

Alt så ikke like lyst ut for to år siden, da strømprisene var lave. Da måtte han gå til banken for å be om utsettelse på avdragene. 120.000 kilowattimer produsert i november 2020, ga bare 5.000 kroner i kassa.

I januar i år produserte kraftverket like mye strøm, men nå ble utbetalingen 180.000 kroner.

Strøm-debatt: «Hva er det som feiler norske politikere?»

Hittil i år har han og naboen tjent rundt en million kroner på kraftverket. Og mens prisene stiger med nesten 10 prosent om dagen for strømkundene sørpå, stiger inntektene i samme tempo for dem som er så heldige å ha sitt eget kraftverk.

Totalt regner de med å kunne produsere en million kilowattimer i år.

GRØN STRØM: Josef oppfordrer flere til å bygge småkraftverk. Det er en lønnsom investering, og inngrepene i naturen er svært små. De bygde turbinhuset til høyre i bildet i samme stil som kvernhusa gårdene i Blikrabygda reiste på 17-1800-tallet. Støy er det heller ikke, siden de bygde en vannlås bak turbinen, som demper lyden.

Håvard Sæbø

– Det har vært et eventyr, sier han om pengemaskinen som står plassert mellom de to gårdene i Vindafjord i Ryfylke.

Kraftverket forsyner de to driftsbygningene og tre bolighus med gratis strøm. Josef Blikra driver ikke gården selv lengre. Nå er han pensjonert maskinfører fra AF Decom i Vindafjord.

I år har de vært svært heldige med været. Siden det har regnet jevnt og trutt, har kraftverket gått mer eller mindre konstant. Både han og nabobruket har vært selvberget med strøm døgnet rundt.

BEKKEN: Det skal ikke mer vann enn dette til for å produsere nesten en gigawatt med strøm. Det er nok til omtrent 45 eneboliger.

Håvard Sæbø

– I år ser det ut til at vi for første gang kan betale utbytte. Kraftverket er nedbetalt, selv etter noen utbedringer vi har foretatt oss de siste årene, sier Blikra.

Han skjønner hvorfor ikke flere som har mulighet til det, bygger ut kraft fra bekken. Det er lite inngrep i naturen, lite driftskostnader og det vil sannsynligvis være et godt marked for kraft framover, tror han.

Mye lest: Så høy kan strømregninga bli i januar

LITE ARBEID: Kraftverket klarer seg stort sett selv, men de må rense rista ved inntaket for løv og kvister. Går det tett her, reduseres produksjonen. Det hele er overvåket og automatisert, slik at dei får en melding på telefonen når det er noe som bremser produksjonen av strøm.

Håvard Sæbø