Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no

Kanskje har du grunn til å være redd på jobben. En pasient eller klient kan plutselig virke så skremmende at du ikke ser andre muligheter enn enten å flykte eller å risikere å bli skadet.

På enkelte arbeidsplasser er trusler og aggresjon daglig kost. For å redusere risikoen for at en truende situasjon skal utvikle seg til å bli voldelig, må den ansatte ta grep. Men for at hen skal ta kloke valg, ofte i full fart, trengs opplæring. Bjørn Petter Hanssen er en av dem som gir slik opplæring. I snart 30 år har han kurset arbeidstakere for å gjøre dem bedre rustet til å møte truende atferd fra tjenestemottakere.

I dag er turen kommet til 20 pleiere fra åtte ulike sykehjem i Bergen.

Hadde ikke våget å arbeide på sykehjem

– Empati er vårt viktigste arbeidsverktøy, understreker Hanssen.

Han er selv utdannet hjelpepleier og arbeidet i mange år på Klinikk for sikkerhetspsykiatri på Sandviken sykehus. Han har også videreutdanning i kognitiv terapi, sinnemestring, aggresjonsproblematikk og veiledning.

LOV Å VÆRE SINT: - Av og til kan du kan være sint sammen med pasienten. Kanskje er det forståelse som skal til for at hen roer seg, sier Bjørn Petter Hanssen.

Eivind Senneset

Han forteller at på sikkerhetsavdelingen er de alltid minst to ansatte i nærheten av en aggressiv pasient. Da han begynte som kursholder, møtte han en helt annen virkelighet. Første gang han holdt kurs for ansatte på et sykehjem, var i 1994. Før han kom, tenkte han at her var kanskje pleierne utsatt for kjefting og litt ufarlig klyping. Da han kom, fikk han vite at på dette sykehjemmet bodde en tidligere profesjonell bokser med en demenslidelse som reduserer evnen til impulskontroll. Han kunne bli alvorlig sint. Mannen hadde trent hele livet, og han hadde ikke mistet verken teknikk eller slagkraft selv om han var blitt rammet av en tidlig demens. Flere av pleierne var selvsagt redd for å være aleine med ham. Om natta arbeidet én pleier på denne avdelingen. Og hun hadde ansvar for sju andre pasienter i tillegg til bokseren.

– Min første tanke var at her hadde jeg ikke våget å arbeide, sier Hanssen.

Monica skrev dikt: Slik er natta alene på demensavdelingen

Heller visdom enn styrke

Nå vet han at mange ansatte på sykehjem er eksperter på empatisk innlevelse og improvisasjon. På dette sykehjemmet brukte de kurset til å finne et vindu inn til noe som var trygt og normalt for bokseren. Den muskuløse mannen kunne nemlig mer enn å bokse. Han var også en habil snekker. Når han heretter ble sint, fant pleierne noe som med fordel kunne repareres. Slik avledet de ham fra et indre, skremmende kaos til noe han kunne forstå og mestre. Og hver gang han hadde reparert noe, takket de for innsatsen og priset seg lykkelig for at de hadde en mann som ham.

I løpet av et to dagers kurs siterer Hanssen Bibelen én gang. Fra Predikerens bok 9:16 har han hentet følgende visdomsord: «Visdom er bedre enn styrke.»

Ingen av pleierne på dette sykehjemmet kunne ha hamlet opp med muskelbunten hvis han hadde gått til fysisk angrep. Men deres innlevelsesevne, som er en viktig del av empati, ga dem den visdommen de trengte for å trygge både pasienten og seg selv.

Mulig å dempe aggresjon

På kursene til Bjørn Petter Hanssen får deltakerne både praktisk trening og teoretisk kunnskap for å bli bedre i stand til å unngå eller takle vanskelige situasjoner.

Personalet kan i mange tilfeller dempe pasienten eller klientens angst og aggresjon med mildt toneleie, lavt stemmeleie og langsom tale.

DEMPENDE STRATEGI: Deltakerne får prøve å beskytte seg mot angrep. – Vi står ikke overfor en motstander, så vi driver ikke med selvforsvar. Vi beskytter både oss selv og pasienten ved å roe ned situasjonen, sier Bjørn Petter Hanssen.

Eivind Senneset

Også kroppsspråket er viktig.

– Opptre rolig og ikke truende. Hold de tomme hendene dine åpne og bruk dem til å vise at du er avslappet. Du må også unngå å provosere med et stirrende eller utfordrende blikk, er noen av rådene hans.

Videre kan du kanskje stå tett ved siden av personen. Men hvis du står foran ham eller henne, bør du holde en sikker avstand som vil variere avhengig av hvem du skal hjelpe til å roe seg samt forholdet mellom dere.

– Det som kan fungere som en god dempende strategi i én situasjon, kan virke provoserende i en annen, sier han.

Mye lest: Bodil lærer mennesker å leve med demens

Empati er alfa og omega

Hanssen mener at uten empati kan ikke helsepersonell hjelpe et menneske som trenger hjelp til å roe seg.

– Du må vise deg hjelpsom, og ikke verken dominerende eller underkastende, sier han.

SLAG I LUFTA: Bjørn Petter Hanssen viser hvordan han vrir seg unna og kommer opp på siden av kursdeltakerne som har prøvd å treffe ham med knyttneven.

Eivind Senneset

I en empatisk tilnærming mener han også at aktiv lytting er vesentlig.

– Prøv å se verden gjennom den andres øyne, og gi uttrykk for at du forstår hans eller hennes perspektiv.

Takler mye med god kunnskap

Magny Nordtveit er leder ved Kompetansesenteret for demens i Bergen kommune og for tiden fagsykepleier i demens ved Fyllingsdalen sykehjem. Det siste året har om lag 130 pleiere fra byens sykehjem tatt Resima-kurset (Ressurser i møte med aggresjon), et kurs Hanssen har vært med på å utvikle.

– Mange gir uttrykk for at dette er det mest matnyttige kurset de har gått. Og jeg merker at de ansatte er tryggere i vanskelige situasjoner etterpå, sier hun.

STOR NYTTE: – De ansatte stråler etter kursene. Her får de nyttig kunnskap, gode ideer fra kolleger ved andre sykehjem og stoff til refleksjon, sier Magny Nordtveit som koordinerer undervisningen for ansatte i demensomsorgen i Bergen.

Eivind Senneset

Nordtveit mener pleierne trenger opplæring i tillitsskapende arbeid, og at de får en god ballast for å møte aggressive pasienter.

– Noen sykehjem har spesialavdelinger for pasienter med atferdsutfordringer, men alle trenger den kunnskapen de får på Resima-kurset, for vi vet jo aldri når vi får en pasient med slike utfordringer, sier hun.

Gode forbilder

Det er lettere sagt enn gjort også for helsepersonell å opptre empatisk i krevende situasjoner som attpåtil kan komme brått på. Den røde tråden gjennom dagene med Bjørn Petter Hanssen er derfor at din oppgave er å ta vare på pasienten. Det er grunnleggende for alle pasientmøter, også når du må gå fysisk til verks, er at pasienten ikke skal tape ansikt, ikke påføres smerte eller bli skadet.

– Vi må alltid være sikre på at det vi gjør, er etisk holdbart. I alle situasjoner har vi valgmuligheter, og vi må alltid sørge for å gi pasienten minst mulig ubehag, sier han.

SMIDIG: – Hvis en pasient tar tak i håndleddet ditt og drar til, bruker du hofta til å bevege deg rundt så taket hennes glipper, forklarer Bjørn Petter Hanssen.

Eivind Senneset

Hanssen innser at det ligger i vår natur å tilpasse oss den gruppa vi tilhører. Ferske pleiere lærer og tar etter mer erfarne kolleger. Da Bjørn Petter selv begynte i psykiatrien som ung, gjorde han som sine mer erfarne kolleger. I dag ser han at han dermed adopterte foreldede holdninger, og at ikke alt han gjorde, var akseptabelt.

– Tenk på dere selv som forbilder for yngre kolleger, oppfordrer han.

Første bud: Minst mulig ubehag for pasienten

Kursholderen understreker at vi som forbilder må ha mot til å være uenig med autoriteter. For eksempel advarer han mot å legge pasienten i mageleie og holde hen fast i en slik stilling – selv om eldre kolleger måtte anbefale det. Hanssen bruker enhver anledning og ethvert kurs til å argumentere mot denne i hans øyne fornedrende teknikken. Han viser til den skotske forskeren Brodie Paterson og er overbevist om at pasienten kan miste bevisstheten og deretter dø i løpet av kort tid.

– Hvordan skal en pasient som har vært utsatt for denne metoden, føle seg trygg etterpå? spør han retorisk.

For ham er det grunnleggende prinsippet for alle fysiske metoder opplagt: Pasienten skal føle minst mulig ubehag.