Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Fram til nå er det brukt en gjennomsnitts-modell som deler av fagbevegelsen er sterkt kritisk til.

Den fanger ikke opp lavtlønte i bransjer som har høy snittlønn. Dermed går reelt lavtlønte glipp av det viktige kronetillegget som gis i privat sektor.

LO har vært uenige internt, og de har også vært uenig med motparten, NHO. Men i fjor kom en gladnyhet: Partene skulle sette seg ned sammen.

Dersom de ble enige, og forbundene i LO stilte seg bak løsningen, kunne en ny modell bli brukt allerede i årets lønnsoppgjør, skrev FriFagbevegelse.

Nå kan forhandlingsdirektør i NHO Jon Claudi fortelle:

– LO og NHO har ikke funnet en omforent modell.

Ikke i mål ennå

Tone Faugli i LO bekrefter at de ikke er enige ennå.

– Det finnes ingen gryteklar modell fra dette utvalget ennå. Det er mange årsaker til det, blant annet at NHO har hatt tekniske omlegginger av tariffsystemet sitt. Men vi fortsetter arbeidet inn mot lønnsoppgjøret i 2027, sier Faugli til Fagbladet.

Fellesforbundet ønsker at årets lønnsoppgjør blir forbundsvist, altså at hvert forbund forhandler for seg selv.

I et slikt oppgjør kan et forbund kreve å prøve ut en ny modell på én eller flere tariffavtaler, uten at alle blir involvert. 

– Men det er opp til forbundene hva de tar med seg av krav, innenfor rammene som legges av LOs representantskap i februar, sier Faugli.

Hun påpeker at det finnes ulike metoder for å ivareta de som tjener dårligst.

– Jeg regner med at hvert forbund finner sine løsninger. Individmodell har vi jo for eksempel i bruk allerede, innenfor Spekter. Men en felles ny modell som skal dras ut over hele fjøla i privat sektor, det har vi ikke enighet om per nå, sier Faugli.

Ny modell fra Fagforbundet

Fagforbundet vedtok på landsmøtet i fjor at de ønsker en ny modell «som treffer alle reelt lavlønnede», noe som peker i retning individnivå.

En omforent, ny modell for lavlønn i LO krever et samordnet oppgjør, altså et oppgjør der LO forhandler på vegne av alle forbundene. I år ligger det an til et forbundsvist oppgjør.

Leder Helene Skeibrok i Fagforbundet sier de hele tiden jobber med å ivareta de lavest lønte.

– Kan det være aktuelt å prøve ut nye lavlønnsmodeller også i et forbundsvist oppgjør?

– Hvilken profil og innretning kravene skal ha, må vi komme tilbake når vi nærmer oss forhandlingsoppstart, skriver Skeibrok i en e-post til Fagbladet.

Frisørenes fagforening, som er en del av Fagforbundet, har jobba for en ny modell i 20 år.

– Vi vil jo at noe skal skje så fort som mulig, og det er bra hvis de prøver ut nye modeller allerede nå, for eksempel på overenskomster med fastlønn. Men for frisørenes del, som har minstelønnsavtaler, er det ikke så aktuelt å prøve ut en modell i et forbundsvist oppgjør, forklarer Vivian Jacobsen, leder av Frisørenes fagforening.

Fellesforbundet vil ha ny modell

Fellesforbundet har et landsmøtevedtak fra 2023 om at de ønsker en ny modell, «for eksempel på bedriftsnivå». Leder Christian Justnes svarer ikke på hvilken modell de ønsker, men skriver i en e-post til Fagbladet:

– Å løfte de lavest lønte er alltid en prioritet for Fellesforbundet. Hvordan eventuelle innretninger rundt dette konkret vil se ut, må vi komme tilbake til, men i Fellesforbundet jobber vi alltid for å sikre en mest mulig treffsikker lavtlønnsmodell som sikrer de lavest lønte best mulig. 

PS: Fagbladet har spurt NHO hvordan de stiller seg til å prøve ut nye modeller for lavlønnstillegg innenfor enkelte tariffavtaler. NHOs Jon Claudi svarer at deres posisjoner for tariffoppgjøret blir vedtatt 5. mars, og det er unaturlig å si noe om deres krav og posisjoner før det.