Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Fellesforbundet vil gå foran og forhandle først i lønnsoppgjøret neste vår, i et forbundsvist oppgjør.

Det sier forbundsleder og lønnsgeneral i Fellesforbundet, Christian Justnes.

Det aller viktigste kravet blir reallønnsvekst, altså lønnstillegg som er høyere enn prisstigninga.

Men også forskuttering av sykepenger, flere korte velferdspermisjoner og ekstra tillegg til lavtlønte står høyt på kravlista.

Resultatene Fellesforbundet oppnår i forhandlingene for industrien, det såkalte frontfaget, får betydning for alle andre tarifforhandlinger som følger utover våren.

Frontfaget danner en mal både med tanke på det økonomiske resultatet, og andre endringer som kommer på plass i tariffavtalene.

Vil merke det på lommeboka

Justnes vil ikke tallfeste det økonomiske kravet, men mener alt ligger til rette for at 2026 blir året da medlemmene for alvor vil merke at de får bedre råd. De siste oppgjørenes gode resultater har kommet etter en periode med reallønnsnedgang.

– I år ligger det an til at vi endelig kan komme dit at folk føler det er mer i lommeboka. Det er flere faktorer som tilsier det: Prisstigningen flater ut, det er venta et par rentekutt og vi har fått Norgespris på strøm, sier Justnes.

Lang ferd fram mot oppgjør

I Fellesforbundet har arbeidet med kravene til tariffoppgjøret allerede pågått i flere måneder. Alle avdelinger i forbundet har vært invitert til å diskutere og sende inn sine krav.

STORT ENGASJEMENT: Rekordmange forslag til tariffoppgjøret

– Det er vår store styrke at kravene er så godt forankret og gjennomarbeidet, sier Justnes.

Både forbundsstyret og tariff/bransjerådene i forbundet har behandlet kravene, og startet jobben med å koke over 2000 forslag ned til konkrete krav som – forutsatt at LO går for forbundsvist oppgjør – skal overrekkes Norsk Industri 23. mars.

Reallønnsvekst skiller seg ut som det kravet alle bransjene prioriterer øverst.

Prognosene fra Norges Bank og Regjeringen er at lønningene skal opp med henholdsvis 4,1 og 4,0 prosent i 2026. Prisveksten er anslått til 2,2 prosent. Blir dette resultatet av frontfagsforhandlingene, betyr det en reallønnsvekst på rundt 1,8.

Dette betyr ikke at alle kan legge 4 prosent på lønna si. For det er flere krav i oppgjøret som også har en kostnad for arbeidsgiverne, og dette skal regnes inn i den totale ramma for oppgjøret. I tillegg skal en del av lønnstilleggene komme i lokale oppgjør etter at det sentrale er ferdig.

En av kostnadene som bidrar til ramma er lavlønnstillegg til bransjer som ligger lavt eller har hatt en svak lønnsutvikling sammenliknet med andre.

Arbeidsgiversiden lovte i går at det vil bli reallønnsvekst i årets oppgjør. Spørsmålet er dermed hvor stor økningen vil bli. Christian Justnes synes dette er positive signaler som borger for fornuftige diskusjoner.

– Et rettferdig krav

Det andre kravet som skiller seg ut er kravet om forskuttering av sykepenger og andre ytelser som pleiepenger og foreldrepenger.

Forskuttering betyr at arbeidsgiver betaler lønn (eller deler av den), i stedet for at den ansatte får pengene direkte fra Nav. I praksis betyr dette at sykmeldte ikke må vente på en ofte lang saksbehandling hos Nav før de før lønn under sykdom.

Engasjementet bak dette kravet har vært stort i Fellesforbundet, og det har intensivert seg etter at debatten om sykelønnsordningen blusset opp igjen etter nyttår.

– I forrige oppgjør fikk vi på plass at alle grupper i en bedrift skulle likebehandles med tanke på forskuttering. Noen arbeidsgivere ordnet det ved å avskaffe forskuttering også for de som hadde det, og det var jo overhodet ikke intensjonen. Så nå kommer vi med et reint krav om forskuttering for alle, sier Justnes.

Forbundslederen sier forskuttering er et reint rettferdighetskrav, det er ikke en kostnad for arbeidsgivere.

– Vi ser også at de som har dårligst lønn oftest ikke har forskuttering. De har gjerne heller ingen økonomisk buffer. Har en ikke ektefelle eller familie til å hjelpe, kan det å vente i to, tre måneder på penger fra Nav bety bankerott.

Villige til å streike

Justnes understreker at dette har vært viktig lenge, men at bevisstheten om hvor viktig det er, har økt.

– Det henger også sammen med at vi ser stadig oftere at arbeidsgivere opphøyer seg til medisinske eksperter og bestrider sykmeldinger.

Samtlige bransjeråd i forbundet er enige i at dette er et prioritert krav i oppgjøret.

– Er dere villige til å streike for reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger?

– Vi håper alltid å unngå streik. Men ja, dette skal vi kjempe gjennom for fellesskapet. Det er viktige krav som det er bred enighet om.

Vil fjerne klasseskille

Også tariffestet rett til korte velferdspermisjoner står på agendaen.

Helt konkret vil det bli fremmet krav om rett til å følge barn til lege, helsestasjon eller tannlege.

– Etter covid har vi dratt med oss et klasseskille mellom de som kan ta hjemmekontor og ordne praktiske ting som er viktige i hverdagen. Derfor er det viktig å sikre slike rettigheter inn i tariffavtalene. Det handler om å få livet til å gå opp.

Også økning av satsene for matpenger blir tatt med inn som et krav.

Ikke AFP i oppgjøret

Fellesforbundet mener det ikke er tid for å bringe tidligpensjonen AFP inn i årets lønnsoppgjør.

Det har vært store diskusjoner internt i LO om hvordan denne pensjonen skal se ut, og på Kongressen i mai kom det til et kompromiss. En konkretisering av dette er fortsatt under utredning.

LO og Fellesforbundet er enige om at den obligatoriske tjenestepensjonen, OTP, bør økes fra 2 til 4 prosent.

Men i Fellesforbundets kravdokument er det eneste helt konkrete som foreslås på pensjon at det skal bli lettere å sjekke på lønnsslippen hva arbeidsgiver faktisk betaler inn. Dette er fordi mange arbeidstakere, særlig i bemanningsbransjen, opplever at det er vanskelig å kontrollere dette i dag.

– Vi fremmer ikke økonomiske krav på OTP i år, sier Christian Justnes.

LO bestemmer

Det er LO som formelt vedtar både oppgjørsform og kravene. Alternativet til forbundsvist oppgjør der Fellesforbundet utgjør frontfaget er et samordnet oppgjør, der LO fører forhandlingene og ikke de enkelte forbundene.

17. februar bestemmer LO seg for både oppgjørsform og hva som skal kreves.

Likevel tilhører det sjeldenhetene at ikke Fellesforbundet, som er det største forbundet i privat sektor, får det som de vil.