Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

Tirsdag 27. januar la Norsk Industri fram sin konjunkturrapport for 2026.

Med et bakteppe preget av fortsatt krig i Ukraina, amerikanske tollbarrierer og trusler mot allierte, så tror omtrent ni av ti medlemsbedrifter på bedre eller et like godt år i 2026 som i 2025.

Rapporten viste også økning i produksjon, eksport og sysselsetting.

Likevel gikk Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, ut for en snau uke siden og sa at årets lønnsvekst måtte bli langt lavere enn de 4,8 prosentene som statistikken viste veksten var på i 2025.

Noe nulloppgjør, som hans forgjenger Stein Lier-Hansen ønsket seg for noen år siden, blir det imidlertid ikke.

– Jeg sa til Klassekampen at lønnsveksten må kraftig ned, og det står jeg for. Vi har fått inflasjonen kraftig ned, og dermed mener jeg at lønnsveksten kan komme ned og samtidig ivareta en forsvarlig reallønnsvekst.

– Men det blir reallønnsvekst. Spørsmålet er hvor mye, sier Solberg til Magasinet for fagorganiserte.

Les også: Her er kravene for lønnsoppgjøret fra LOs største forbund

Vil ha mer lokalt

Han poengterer at fjorårets oppgjør ble i dyreste laget for mange bedrifter, men ønsker ikke å være konkret på hvor lavt lønnstillegg han mener årets oppgjør bør ende på.

– Jeg vil ikke komme med noen tall, men for å ivareta usikkerheten på industrisiden, så er det viktig at vi har kontroll på lønnsveksten i bedriftene, sier han.

– Betyr det at dere ønsker at mer av lønnsdannelsen skal skje lokalt?

– Ja, uten tvil. Det er en posisjon vi har hatt lenge.

Han utdyper:

– Den olje- og gassrettede industrien vår gikk veldig bra, og vi ser en stor vekst i forsvarsindustrien. På motsatt side ser vi at metallindustri og bildelindustri som leverer til Europa er presset på marginer. Derfor må vi ha et ansvarlig lønnsoppgjør som ivaretar bransjer som går godt og bransjer som går dårlig. Det er en balansegang, og skal vi ivareta bransjer i ulik fart, så bør mest mulig av lønnsveksten tas lokalt, understreker han.

Første frontfag

Det er Norsk Industri og Fellesforbundet som hvert år starter lønnsoppgjøret. Det såkalte frontfaget omfatter konkurranseutsatte industribedrifter og legger tradisjonelt rammene for alle andre lønnsoppgjør i andre bransjer.

I år blir det med «førstereisgutter» både i Norsk Industri og Fellesforbundet, der Christian Justnes tok over som leder i fjor sommer. Uten at det bekymrer Harald Solberg det minste.

– Jeg tror vi skal finne gode løsninger. Jeg har lært Christian å kjenne som en ryddig mann som man kan stole på. Og i en urolig verden så vil jeg slå et slag for det norske modellen med trepartssamarbeid og frontfagsmodellen. Jeg tror det kan være viktig for å skape ro, forutsigbarhet og konkurransedyktighet for bedriftene, sier Harald Solberg.

Særlig forutsigbarhet i dagens internasjonale politiske bilde er viktig.

– Det er ikke tvil om at Trump utfordrer forutsigbarheten i industrien. Det skaper bekymring og skyer i horisonten, sier Harald Solberg.